Grønn te, hjelper det?

"Hvor enn man dyrker te, følger et langt liv" uttalte en japansk munk på 1100-tallet. I Østen har de utnyttet den grønne teens potensiale i mange tusen år. Først i senere tid har vesten åpnet øynene for dens mange virkninger.

Kineserne regner med at det finnes over 300 forskjellige sorter te, fordelt på tre hovedtyper; grønn, Oolong og svart te. Alle tre hovedtyper kommer fra samme plante, men prepareres på forskjellig vis. Svart te skiller seg fra grønn te ved at den har gått igjennom en gjæringsprosess som endrer den kjemiske sammensetningen noe. Oolong-te går gjennom en delvis gjæringsprosess.
De sentralstimulerende alkaloidene (plantebaser); kaffein, teophyllin og teobromin, utgjør mellom 1 og 5% av teen. Disse stoffene har lignende virkning, men kaffein er vanligvis det dominerende.
En vanlig kopp te inneholder mellom 10 og 50 mg. kaffein. I meget små mengder kan kaffein senke hjerterytmen, men ved større doser slår hjertet fortere og store mengder kan forstyrre hjerterytmen. Både grønn og svart te er rik på tannin (gallusyre). Tanninsyrer utgjør mellom 9 og 20% av te-bladene.
Te inneholder også flavonoider, plantestoffer som finnes i frukt, grønnsaker og urter. Noen av disse kjemiske forbindelsene er blitt undersøkt i de senere år, for å teste deres legende eller preventive virkninger. En gruppe flavonoider (catechins) synes å ha antioksiderende virkning. En av disse stoffene, epigallocatechin-3-gallate (EGCG), har vist seg å kunne redusere skadene fra stråling og muligens hemme utviklingen av visse krefttyper hos dyr.
Grønn te inneholder mer EGCG enn svart te, da den ikke har gått igjennom gjæringsprosessen.

I vesten er interessen for teens medisinske egenskaper av forholdsvis ny dato, mens man i Kina og Japan lenge har betraktet te som en helsebringende urt. Japanske forskere merket seg tidlig at krefthyppigheten lå på bare 20-50% av det normale i områder der grønn te produseres. Japanske forskere hevder å kunne påvise at te har en preventiv virkning på kreft i tarmene og urinveiene. En nyere japansk studie har konkludert med at menn som daglig drikker ti eller flere kopper grønn te har betydelig mindre risiko for å få kreft i lunger, lever, tykktarm og mage. Forskerne mener at stoffet EGCG som forekommer i grønn te hemmer veksten av kreftceller ved å fjerne de frie radikalene som kan skade friske celler.EGCG skal også være virksomt mot visse bakterie-og virusinfeksjoner og det kan forklare hvorfor aktive te-drikkere er mindre plaget av periodontitt (rothinnebetennelse) og dermed også dårlig ånde.
Dessuten har man funnet at te-drikkere har mindre karies (hull i tennene) enn andre, noe som forklares med virkningen av stoffet fluorid som forekommer i te-blader.

Det er indikasjoner som tyder på at grønn te kan senke kolesterolnivået. I Kina drikkes en spesiell type te; Tao Cha, som middel mot høyt kolesterolnovå. Det er imidlertid mulig at te- drikkere i Japan og Kina også har et sunnere kosthold med mindre usunt fett og at dette er mer utslagsgivende for kolesterolnivået enn te. Pga. grunn av sitt høye innhold av tannin, brukes grønn te noen steder som middel mot mild diare. Et eksperiment med hunder antydet at te kan forhindre blodpropp, uten at dette er bekreftet hos mennesker. Sist, men ikke minst, har te en oppkvikkende effekt som kan skjerpe konsentrasjonen.
Studier i Japan og Kina tyder på at man kan drikke relativt store daglige doser med grønn te uten å risikere helseskader. I disse områdene er det ikke uvanlig å drikke over ti kopper (to gram te i hver kopp) pr. dag. Likevel bør visse grupper utvise forsiktighet. Det gjelder først og fremst kvinner som forsøker å få barn eller er gravide. Det er mistanke om at høye doser med kaffein kan øke risikoen for fosterskader. Mødre med stort kaffeinforbruk overfører også noe kaffein til barnet gjennom amming. Folk med nyreproblemer bør begrense sitt forbruk av te pga. kaffeinens vanndrivende effekt. Det samme gjelder mennesker som lider av mavesår eller uregelmessig hjerterytme. Store doser av kaffein kan også ha en negativ effekt på mennesker som sliter med forskjellige typer angst. En hovedregel her, og som gjelder all selvmedisinering, er å oppsøke lege eller en annen spesialist hvis man er i tvil om doseringen.
Vestlige studierInteressen for teens potensial som medisin har vært økende blant vestlige medisinere det siste tiåret. Her følger korte referater fra et lite utvalg studier gjort de siste to årene:
Grønn te mot kreft:Stoffet EGCG som forekommer i grønn te antas ha kreftpreventive egenskaper. Ekteparet Dorothy og James Morre hevder å ha påvist at EGCG blokkerer et enzym som kreftceller trenger for å vokse. I følge ekteparet dreper ECGC kreftceller i et reagensglass, mens stoffet ikke påvirker normale celler. Dorothy Morre, professor i ernæringsfysiologi og James Morre, professor i medisinsk kjemi og farmakologi, begge ved Perdue University, la frem sine resultater i desember 1998.Ekteparet Morre hevder at fire kopper grønn te pr. dag inneholder nok EGCG til å hemme veksten av kreftceller. Forklaringen er, i følge ekteparet, at EGCG påvirker med et enzym på overflaten av mange typer kreftceller. Dette enzymet; quinol oxidase, forkortet til NOX, er nødvendig for at både kreft-og normale celler skal dele seg. Normale celler produserer NOX kun når de påvirkes av veksthormoner, mens kreftceller produserer stoffet hele tiden. Det er dette som får kreftcellene til å dele seg i et voldsomt tempo. Spørsmålet om EGCG virker på mennesker står fremdeles ubesvart, men flere studier tyder på at folk som daglig drikker te generelt har mindre risiko for å utvikle kreft.Kilder: TheHealthNetwork .com
Grønn te mot leddgikt:Ønsker man å forebygge faren for å få leddgikt anbefales grønn te, fortelles det i en artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences. Antioxidanter i grønn te kan nemlig forebygge eller redusere faren for å få leddgikt og revmatisk leddgikt. Dette kom forskere ved Case Western Reserve University i Ohio fram til i 1999, gjennom forsøk med mus. Halvparten av musene fikk grønn te, den andre halvparten vann. Deretter fikk de injisert et giktfremkallende middel og ble observert i over en måned. Og resultatet: Blant musene som fikk grønn te, hadde halvparten utviklet leddgikt. Blant de musene som fikk vann, derimot, hadde alle bortsett fra en utviklet leddgikt.
Mange polyphenoler (kjemikalier som finnes i naturlig form i noen matvarer og i grønn te) inneholder mye mer antioxidant aktivitet enn godt kjente antioxidanter som vitamin C og E, kan doktor Tariq Haqqi, leder av musestudiet, fortelle. En av antioxydantenes hovedfunksjoner er å beskytte kroppen mot stress, som igjen fører til sykdom. Haqqi`s håp er at leddgikt snart kan føyes til listen over alt grønn te har innvirkning på.Kilder: TheHealthNetwork.com
Grønn te mot osteoporose:Når gamle damer så lett brekker ben, skyldes det ofte osteoporosis (benskjørhet). Lidelsen rammer som regel kvinner over seksti. Forskere fra Cambridge University i England har forsøkt å påvise en sammenheng mellom tedrikking og benskjørhet. Gjennom en nylig foretatt undersøkelse fant de at bena og knoklene til eldre tedrikkende damer, så fem år yngre enn hos de som ikke drakk te. De mener årsaken til teens positive virkning på benstrukturen, kan ligge i isoflavonoidene, den sterkt fargede kjemikalien som finnes i frukt, grønnsaker, urter og te. Isoflavonoidene er velkjente for sin positive effekt på helse.
Det råder imidlertid fremdeles skepsis til teorien. Susan Ott, spesialist i Osteoporosis ved University of Washington, mener hyppigheten av benskjørhet i England er så høy, at te ikke kan ha noen innvirkning på sykdommen. Andre forskere er skeptiske fordi det fremdeles er uklart om tedrikkere konsumerer nok flavanoider til å oppnå en biologisk effekt.Kilder: Nature science update
Grønn te mot fedme:Grønn te er ikke bare godt for hjertet. Også vekten lar seg påvirke av te, mener sveitsiske leger. Abdul Dullo og kolleger ved Geneva University Hospital and Labaratoires Arkopharma i Nice i Frankriket, har uttalt at det er kaffeinen og catechin polyphenolene (substanser som hjelper blodkapilærene til å ikke ødelegges eller forstyrres av stress) i grønn te som påvirker vekten.Studier rundt dette har tidligere fokusert på kaffeinen i kaffe og dens innvirkning på stoffskifte. Jo større energiforbrenning, jo større vekttap, går teorien ut på. Polyphenolene i grønn te skal også ha innvirkning på dette, mener forskerne. Etter å ha testet middels overvektige menn med kaffe, placebopiller og grønn te i en undersøkelse foretatt i 1999, kom de fram til at grønn te er et sikrere alternativ enn kaffe for å øke energiforbruket hos overvektige. Spesielt for dem med høyt blodtrykk og hjerteproblemer.