Gralen av Sissel Lange-Nielsen andre bok i trilogien

I julen leste jeg om prinsesse Kristina av Tunsberg som på 1200-tallet ble giftet bort til en konge i Spania. Dette inspirerte til å lese mer fra middelalderen og om katarene, som var en gruppe kristne som fascinerer meg. Første bok i trilogien heter Korstog.

I den første boken er vi på begynnelsen av 1100-tallet. Da var Cecilia og Hugo unge, og romanen sluttet med at de forsvant ut av livene til hverandre. I Gralen er Hugo blitt 35 år og driver et hesteoppdrett i Carcassonne sammen med Cecilias far Raimond Trencavel. Cecilia ble giftet bort til borggreven i Foix og har ikke vært sett siden.
Det har vært en tid med stridigheter men ikke krig. Munken Henri som lærte unge Hugo om katarene ligger for døden på morens gård. Hugo har selv blitt katarprest, en rolle som de fremdeles er tvunget til å holde hemmelig.

En dag blir Raimond Trencavel brutalt slaktet ned i en kirke på hjemstedet. Hugo rir til greven av Foix for å få støtte, og for å fortelle Cecilia hva som har skjedd med hennes far. De treffes for første gang på mange, mange år, og finner raskt tilbake til det de en gang hadde mellom seg som unge.

Drapet på grev Trencavel var bare starten på urolighetene som fulgte og Hugo og Cecilia blir delaktige i arbeidet som blir lagt ned i å forsøke å sikre fred i området.
Det er mye posisjonering og skaping av allianser på denne tiden, og de stakkars unge får gjennomgå ved at de tvangsgiftes.

Det som fengsler meg når jeg leser om Cecilia og Hugos skjebner er beskrivelsen av katar-troen. Smått om senn blir flere og flere overbevist om at denne måten å tjene og ære Gud på, er den eneste rette, og til og med Cecilia vakler mot slutten.

Denne romanen slutter på begynnelsen av 1200-tallet, etter at Cecilia og Hugo har kommet til sjels år og alder, og gått bort.

Også i denne romanen avslutter forfatteren med et etterord som er vel verdt å få med seg. Til sist kommer litteraturlisten som delvis dokumenterer at de store historiske trekkene i denne romanen er bygget på faktiske hendelser, steder og mennesker.

Nå gleder jeg meg til å lese Bålet, tredje og siste bok i trilogien, hvor vi starter i 1208. Vil jeg få treffe prinsesse Kristina av Tunsberg igjen?

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 1980

Sider: 215

Kilde: Biblioteket

Katarene:
Tror ikke på treenigheten men kun den gode Gud
Tror også på den onde Satan og Lucifer som lokker menneskene
De fornekter paven, avviser sakramentet og går aldri i kirken
Tror på karma og gjenfødelse
Nekter å drepe og spiser ikke kjøtt

Til Vestisen av Tor Even Svanes

En roman fra isende kalde omgivelser må no være midt i blinken nå. I dag gir han ut sin tredje roman, som jeg likte så godt at jeg sporenstreks søkte opp de to andre romanene hans. De ser ut til å være like besnærende mørke som Til Vestisen, så de må jeg få med meg.

Forlagets presentasjon:
Ved starten av fangstsesongen legger en selskute fra kai i Tromsø. Om bord er en ung, nyutdannet veterinær på sitt første inspektøroppdrag for Fiskeridirektoratet. Hun er alene sammen med en besetning bestående av selfangere og jegere. De skal være sammen i isødet utenfor Grønland i seks uker.

Du er ikke redd for å komme ut, sier stemmen. Etter all den dritten du har servert rett opp i trynet på oss, kan du ikke være redd for å komme ut.
Den er så rolig, røsten. Verken hever eller senker seg, sånn noe levende ville gjort. Gjør ingenting for å forvisse seg om at han ikke blir overhørt. (Hvem av? Hvem skulle det være?)
Det slår henne at dette er første gangen han har sagt noe mens han har stått utenfor lugardøren.

Utdraget forlaget gir oss her er fra langt uti boken, og det har etterhvert blitt skikkelig creepy. Selskapet Mari har består av en broket forsamling med tøffe selfangere, og de lar seg ikke veilede av den unge veterinæren som er satt til å se til at alt går for seg etter boken.

Når hun påpeker avvikene blir de forbanna og den ubehagelige stemningen som allerede hersket blir forsterket. Allerede på vei ut begynner hun å føle seg utrygg, og når telefonmasten brekker en vindstille natt øyner hun ugler i mosen. Klærne hennes forsvinner når hun dusjer og den stadige sigarettlukten utenfor lugaren hennes indikerer at noen står stille der ute og overvåker henne.

Det bygges opp en vanvittig nerve i første del av boken, så når vi endelig har kommet til kysten av Grønland og fangsten skal begynne, gjør skildringene av denne blodige aktiviteten sterkt inntrykk på meg.

Isen knaker og braker og liksom snakker til dem. Her er en kulde det ikke går an å overse, og lyset er magisk. Midt i disse idylliske omgivelsene starter de slaktingen av sel. Den første dagen med skyting blir nærmest sett på som øvelsesskyting hvor dyrene blir jaget og skutt etter. Ungene som forsøker å rømme innover isen blir stoppet med et skudd, og det må ofte mange skudd til før dyret er dødt. Selunger blir krøket levende, hakapik og gevær brukes for å få has på dyrene, mens de etterpå skal tappes for blod og flåes.

Det er ikke for sarte sjeler å være med på selfangst, men det er allikevel Mari og det hun opplevde på båten som gjør dette til en roman du sluker i en jafs. Hvordan dette ender skal jeg ikke røpe, men kan berolige deg med at slutten er troverdig.

Tor Even Svanes skriver med stor innsikt. Han har et behersket språk i en litt gåtefull stil. Romanen har to innfallsvinkler, den kronologiske med reisen, ispekket noen sprette betraktninger på hvordan strabasene ble rapportert. Boken er på under 200 sider og mange av dem er bare halvfulle, så greier du å sitte stille i 2 timer, lover jeg deg en formidabel leseopplevelse idet du sluker boken.

Leser du denne artikkelen rett etter du har lest boken vil du øyne en mulig inspirasjon.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2016
Sider: 192
Kilde: Leseeks

Amerika - novellesamling av Gro Dahle

Nå har jeg sendt inn mine nominasjoner til Bokbloggprisen 2015, så det var i siste liten jeg fikk med meg Gro Dahle sin flotte novellesamling Amerika. For de som ikke driver med blogging og nominering av ny norsk litteratur, er det aldri for sent, og jeg anbefaler deg på det varmeste å ta en titt på denne hjerteskjærende historien.

Forlagets beskrivelse:
Det er jenta. Det er moren. Og det er faren.
Og alle novellene handler om det lille livet i det store landet Amerika, hvor den lille familien reiser for å bo.
To voksne og ett barn i bilen.
En far som savner grantrær.
En mor som har oppdaget søtpotet.
Floker av misforståelser og dårlig samvittighet, knuter i magen og i tankene,
Det handler om å overleve. Å få puste.
Og i nabohuset skyter en dame mannen sin.



Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2015
Sider: 207
Kilde: eBokBib

Novellesamlinger kan fremstå veldig forskjellig, så det er alltid med spent forventning jeg starter lesingen. Amerika kan nesten minne om en roman. Novellene handler om de samme personene, her er et handlingsforløp hvor novellene følger en kronologisk rekkefølge og teksten har en fin utvikling.
Måten novellene er presentert på gjør den medrivende og spennende å lese. Språket er formidabelt og gir meg følelsen av å stå å lese på kanten av et stup, hele tiden med forventning om å bli dyttet utfor.

Lille Åse har mistet storebroren sin. Mor og far er knust og Åse har blitt usynlig. Vi får ikke vite omstendighetene rundt dødsfallet hans, for boken starter når den lille familien 3 år etter, i ren desperasjon bestemmer seg for å flytte til Amerika. Åse er en redd liten jente som tenker mye og får få svar og bekreftelser fra foreldrene. Tenk om Golfstrømmen snur? Tenk om flyet faller ned? Far og mor kan ikke love at det ikke skjer, og Åse blir mer og mer redd.
Det er rått og hjerteskjærende å være Åse når foreldrene ikke vil/kan/makter å trøste henne. Novellene gir utallige eksempler på hvordan barn legger helt andre ting i hverdagens detaljer, enn det vi voksne gjør.

Tid og sted - det ene kan ikke finnes uten det andre....

Hva er det vi voksne gjør når vi fremstiller et dilemma for et barn som frivillig, men de blir tvunget til å ta en (den rette) avgjørelsen? Som når Åse må velge seg et amerikansk navn, det er helt frivillig, hun kan velge navn selv - men hun må gjøre det, og gjerne velge fra foreldrenes liste.
Tankene til Åse rundt dette er modne (voksne) tanker, men barns følelser er nok ofte mer modne enn vi voksne ønsker å innrømme.

Novellen, eller kapitlet om den store, godmodige, gule skolebussen hadde et gjenkjennende tema, men den sylskarpe observasjonen fra et barns ståsted rystet meg. For å trøste Åse som ikke ville gå inn på bussen, beskrev mor skolebussen som en godmodig flodhest. Ikke viste hun at Åse og far i hele oppveksten hadde lest i dyreboken at flodhesten er veldig, veldig farlig.

Åse er redd for alt, og ikke minst for at far og mor skal bli borte for henne. I et barns liv forsvinner gjerne foranledningene, årsakene og planleggingen, de bare dras med i siste liten uten å få en forklaring på hva som skal skje.
Den lille jenta må lære seg å smile, hun ber om unnskyldning på egne vegne når foreldrene er sur, og hun undrer seg over at hun ikke kjenner far og mor, hun aner ikke om de liker henne. Den døde storebroren er jo ikke der, men han er allikevel midt blant dem hele tiden. Hun tar på seg skylden for hans død, og føler seg skyldig bare ved å være det levende barnet.

Det er hjerteskjærende lesning dette her, men så godt skrevet at jeg sier "woao!!" inni meg ved flere anledninger. Vi har alle et lite barn inni oss, og jeg blir imponert når Gro Dahle, et menneske jeg ikke aner hvem er, klarer å skildre nøyaktig hvordan jeg følte det i gitte situasjoner i barndommen.

Etterhvert vokser Åse opp. På grunn av all flyttingen rundt i Amerika har hun blitt en rotløs tenåring. Hun blir heldigvis litt tryggere på seg selv, og blir ekspert på å tolke foreldrene. Hun leser dem og plukker opp signaler og greier på denne måten å puste ned i magen og skape seg en trygg sone.

Amerika er en novellesamling som du som ikke er vant med å lese noveller gjerne kan prøve deg på. Liker du å lese historier som trykker hardt på hjertemuskelen, så må du lese denne!

Det er heldigvis ingen som trenger meg av Liv Marit Weberg

Noe eller noen må ha pirret min nysgjerrighet nok til at jeg stilte meg i kø på eBokBib. Da jeg begynte å lese ante jeg derfor ikke hva jeg gikk til, og det var først da jeg hadde lest ferdig det gikk opp for meg at dette er en bok beregnet for barn/ungdom (12-15).

Forlagets presentasjon:
«Jeg lever i beste velgående. Dessverre. Jeg bare lever og lever og lever»

Det begynner bra, men snart innser jeg-personen i «Det er heldigvis ingen som trenger meg» at det skal mer til enn en kjæreste for å bli et vellykket menneske.
Nå skal hun prøve alt. Hun bestemmer seg for å knekke koden til det sosiale spillet alle snakker om. 
Fra nå av skal hun være akkurat som alle andre.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2015
Sider: 167
Kilde: eBokBib


Det er heldigvis ingen som trenger meg er en fri fortsettelse på forfatterens debutroman fra 2014 Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til, som hun fikk Kulturdepartementets litteraturpris for. Jeg har ikke lest den første boken, men vil påstå at det ikke forringet opplevelsen av denne siste.

Jeg-personen i boken forblir navnløs, så hun får hete Jeg her også. Hun bor i Tromsø med kjæresten, og de jobber begge i hans tantes dyrebutikk. Det tårner seg litt opp for henne og med ett flytter hun hjem til mor sør i landet. Mor har latt en ny kjæreste flytte inn på rommet hennes, så det går ikke lang tid før Jeg flytter på hybel i Oslo, og får seg jobb i dyrebutikk der.

I Oslo møter hun Yasmin som hun har gått på skole med, og speilet opp mot henne blir plutselig Jeg en raring av dimensjoner. Hun går fra å være sær og litt hjelpeløs til å bli følelsesløs og forvirret. Romanen får et snev av selvhjelpsmanual over seg, når Yasmin etterhvert kommer med mange gode tips for hva som er normalt og hva Jeg må si og gjøre. Vi får tips om BSU sparing og om hvordan unge kan komme seg inn på boligmarkedet, og her begynner jeg å ane at dette ikke er en roman for voksne.

Også viser det seg bare, på alle kanter, at jeg ikke kan snakke i det hele tatt.
   Det er bare så pinlig.
   Det er som om jeg skulle ha gått rundt hele livet med buksesmekken åpen, eller enda verre, gått rundt hele livet fullstendig naken.
   Det er faktisk det jeg har gjort.

Jeg har følelsen av å leve et unødvendig liv. Hun liker ikke noe, foretrekker ikke noe fremfor noe annet og har ingen mening om noe er pent eller stygt. Hun er ikke dum så hun legger bevisste strategier for å virke mer selvsikker og kunnskapsrik, enn det hun føler seg. Hun ser på de andre og tilegner seg fakter og væremåter som er helt unaturlig for henne, men hun ser at det er det som skal til for å virke normal.

Jeg er helt utslitt av pinlighet når Roy endelig betaler regninga. 
    Du vi`kke være med hjem da? sier han når vi har kommet oss ut av restauranten, han stiller seg altfor nærme og legger en slags arm over skulderen min. 
Jeg blir langt stivere enn en stokk. Jeg føler at jeg får tusenvis av åreforkalkninger i løpet av et sekund.

Her var et par morsomme frekvenser, faktisk mer enn et par, men stort sett så var det fascinerende å krype inn i hjernen og følelseslivet til en som er så forskjellig fra en selv. Forfatteren skriver godt, og jeg merker at jeg ikke greier å formidle sjargongen og eller belyse hvorfor jeg-personen er så spesiell.

Jeg fant ingen bloggomtaler av boken, bare noen ungdommer som har skrevet om den på Uprisen.no og de var ikke særlig fornøyd. Uansett er dette en bok jeg vil anbefale videre, kanskje ikke til 12-13 åringer men de som er litt eldre.

Under fiskenes tegn - en trilogi av Sissel Lange-Nielsen

Middelalderen var spennende tider og mange bøker som er skrevet fra denne tiden har et historisk sus over seg. I julen leste jeg Mia Sørensens roman om prinsesse Kristina av Tunsberg, datteren til Håkon Håkonsen du vet, og jeg ble inspirert til å lese mer fra denne tiden generelt og om katarene spesielt. Takk Artemisia for glimrende lesetips!

Første bok: Korstog
Vi befinner oss midt på 1100-tallet i Carcassonne og Bèziers sør i Frankrike. Cecilia er den beskyttede og elskede datter av vicomt Trencavel, en mann uten krigerske ambisjoner. Hugo av St. Giles er den uekte sønnen av Alfons Jordan, hertug av Provence og en fattig bondekone. Når historien starter aner Hugo bare hvem som er faren, men de har ikke møttes noen sinne.
De to unge er tynget av skikk og bruk, men når de får øye for hverandre greier de allikevel å få istand et møte som gjør at de forelsker seg.
Om ikke lenge blir Hugo slått til ridder og han må ta del i et korstog til Konstantinopel. Det er hans far Alfons Jordan som leder denne krigen og Raimond Trencavel har også, litt ufrivillig blitt med.


Alfons Jordans framsynte ord til Hugo: Vask alltid ansiktet før I går inn til kvinnene. Og vis alltid kvinnene åpenhet og mot. Ha respekt for dem, men vær ikke gevelsinnet, og prøv heller aldri på å narre dem, for kvinnene vil bare gjennomskue Eder. Husk at mann og kvinne er runnet av samme rot, og ett, og på samme måte som solen er ett med dagen.

Tempelriddere, stormester og korsfarere hadde forskjellige motivasjoner for å dra på tokt til Konstantinopel, og ut i fra tidligere erfaringer opplevde de også dette helt forskjellig. Menneskene ble styrt av religion, og lokale skikker, og Europa var inndelt i hertugdømmer, grevskap, fyrstedømmer og kongeriker. Jødene ble sett ned på, maurerne fryket og de kristne sloss om makten. Katarene er en gruppe kristne som fornekter paven og den makt han representerer. Katar betyr "de rene" noe som indikerer at de levde asketisk, ikke spiste kjøtt og tok avstand fra undertrykkelse av mennesker. Katarene forretter fra bibelen, men de har ikke prester blant seg og bygget heller ikke kirker. Som ventet følte den katolske kirke seg truet av katarene, og erklærte hellig krig mot disse menneskene.

Når Hugo blir med korstog til Konstantiopel, innebærer dette en lang sjøreise som tok dem på tvers av Middelhavet. De opplever krigerske barbarer og sjøoverfall. Når de går i land på Sicilia opplever Hugo at jødene går uhindret til synagogen, han hører bønnerop fra høye tårn og det finnes gudshus for de vantro. Han går med store øyne og hører normanniske drikkeviser samtidig som han kveles av varme, krydderlukt og mylderet av mennesker.

Som du skjønner, dette er en roman som drar med seg hele deg tilbake i tid. En føler de frodige omgivelsene på kroppen, og det er lett å leve seg inn i hvordan menneskene hadde det på den tiden. Romanen er absolutt velskrevet og vitner om at forfatteren har god innsikt i det hun vil formidle.

Karakteroppbyggingen er spennende, en fin blanding av historiske personer og unge elskende som gir begivenhetene en myk lød.
Språkføringen er lagt på et pent bokmål, sånn som det klang for hundre år siden.

Vel fremme i Konstantinopel møter de på tyske hærer som ikke gjør et godt inntrykk, og om ikke lenge kommer også franskekongens hær ridende. Rykter går om at den egentlige kampen står om Jerusalem, og mens de andre begersvingerne morer seg, blir kataren Trencavel, som har sine egne grunner for å være med på toktet, mer og mer dyster. Heldigvis mottar han gode råd fra Everard av Barre, enda en historisk person som det er interessant å vite mer om.

Det ble i det hele tatt mye googling da jeg leste denne boken. For få finne kart og se reiseruter og for utfyllende informasjon om adelsmenn og katarer. Det er en roman dette her, bygget på historiske hendelser, så ingenting er dokumentert, bortsett fra en liten litteraturliste bakerst, men den flotte innpakkingen romanen tilbyr gjør at jeg har lært mye mer enn jeg ville gjort om jeg hadde lest en historiebok. Trur eg....

Cecilia hører vi om underveis, men som tittelen på boken antyder så er det korstoget som får mest oppmerksomhet i denne omgang. Slutten antyder skjær i sjøen for Cecilia og Hugo, men når jeg forlater dem i denne omgang håper og antar jeg at de ser hverandre igjen.

Gleder meg til å lese bok nummer to og tre: Gralen og Bålet

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 1978
Sider: 189
Kilde: Biblioteket

Bokliste Jan - Des 2016

Der var leseåret i gang, og jeg har laget meg en ny liste. Første bok ut var en inspirerende sak fra Murakami, og så gikk jeg igang med mitt nye prosjekt om katarene med Sissel Lange-Nielsen sin trilogi fra 1100-tallet.
Planen for året består i å lese det jeg har lyst til. Det blir nok debutanter og nye norske som alltid, men ellers vil jeg lese etter innfallsmetoden og være fornøyd om jeg greier å komme under 200 bøker i 2016.

Listen finner du igjen på høyre side, under bildene av bøkene jeg leser akkurat nå. Oversikt over årets nye norske som kvalifiserer til Bokbloggerprisen 2016 finner du på fanen øverst. 

Boklisten for 2016: Forfatter - Tittel - Terningkast

1. Haruki Murakami - What I talk about when I talk about running - 5
2. Sissel Lange-Nielsen - Korstog - 5
3. Kristine S. Henningsen - Irma Dahl - 4
4. Liv Marit Weberg - Det er heldigvis ingen som trenger meg - 4
5. Gro Dahle - Amerika - 5
6. Sissel Lange-Nielsen - Gralen - 4
7. Sissel Lange-Nielsen - Bålet - 4
8. Fioly Bocca - Piken fra Piemonte - 3
9. Tor Even Svanes - Til Vestisen - 5
10. Tove Alsterdal - Ingen vei tilbake - 5
11. William Trevor - Å jukse i canasta - 4
12. Lucinda Riley - Stormens søster - 5
13. Yrsa Sigurdardottir - DNA - 6
14. Eve Chase - Black Rabbit Hall - 4
15. Vikram Kollmannskog - Den tomme stolen - 5
16. Agnes-Margrete Bjorvand & Lisa Aisato - Astrid Lindgren - 5
17. Karen B. Helle - En kvinneskjebne - 5
18. Joakim Zander - Broren - 6
19. Erik Bystad - Den erotiske Shakespeare - 5
20. Jussi Adler-Olsen - Washingtondekretet - 3
21. John Irving - Mysterieavenyen - 5
22. Maj-Britt Aagaard - Kjøttfri mandag - 6
23. SJ Watson - Dobbeltliv - 3
24. Carl-Johan Vallgren - Svin - 4
25. William Shakespeare - Hamlet - 4
26. Alberto Moravia - Fascisten - 5
27. Chris Tvedt - Demonenes sang - 6
28. Ben Aaronovitch - Rivers of London - 4
29. Emelie Schepp - Hvite spor - 5
30. Odd Harald Hauge - Everest - 6
31. Jeanette Winterson - Et gap i tiden - 5
32. Nele Neuhaus - Snøhvit må dø - 5
33. John Donoghue - Urmakeren i Auschwitz - 4
34. William Shakespeare - Stormen - 5
35. Nathan Filer - Simon og stjernene - 6
36. Håkan Nesser - Elleve dager i Berlin - 4
37. A.J. Kazinski - Den gjenfødte morderen - 4
38. Elena Ferrante - Those who leave (bok III) - 5
39. Jesper Stein - Bye bye Blackbird - 6
40. Hjort og Rosenfeldt - ikke bestått - 5
41. Ben Aaronovitch - Moon over Soho - 5
42. Levi Henriksen - Så lenge himmelen er over jorda - 5
43. Tommi Kinnunen - Der fire veier møtes - 5
44. Marit Reiersgård - Paradisbakken - 5
45. Jonas Hassen Khemiri - Alt jeg ikke husker - 3
46. Elif Shafak - Arkitektens læregutt - 5
47. Karolina Ramqvist - Den hvite byen - 5
48. Roald Dahl - Danny the champion of the world - 5
49. Veronica Salinas - Og - 5
50. Øistein Borge - Den syvende demonen - 5
51. Howard Jacobson - Shylock is my name - 5
52. Robert Dugoni - Min søsters grav - 4
53. Roald Dahl - Matilda - 5
54. Lilja Sigurdardottir - Fanget - 5
55. Roald Dahl - SVK - 4
56. Haruki Murakami - Menn uten kvinner - 5
57. Victoria Bø - Adresse Alberta - 5
58. Nick Hornby - Miss Blackpool - 4
59. Catherine Chanter - Der regnet faller - 4
60. Zoya Pirzad - Vi venner oss til det - 3
61. Agnès Ledig - Ta følge med ham - 4
62. Innerdal og Lund - Norges beste kremtopper - 5
63. Stig og Malin Bruset - Den lille barnematbibelen - 5
64. Antonia Michaelis - Instituttet for de siste ønsker - 4
65. Torgrim Sørnes - Bøddel - 4
66. Sven Kærup Bjørneboe - Tanta til Roald Dahl - 6
67. Marianne Storberget - Eplehagen - 6
68. Therese  Aasvik - Fie faller - 4
69. Roald Dahl - Gutt - 4
70. Birger Emanuelsen - Anna og kjærligheten - 4
71. Jørgen Jæger - Fortielsen - 6
72. Johan Harstad - Buzz Aldrin hvor ble det av deg? - 5
73. Robert Wilson - Mennesketyvene - 4
74. Isabel Allende - Den japanske elskeren - 4
75. Katherine Webb - Den engelske piken - 5
76. Karin K. Lindboe - Far og Sachsenhausen - 5
77. Roald Dahl - Et hode kortere - 4
78. Sarah R. Herlofsen - Hva er egentlig kreft? - 5
79. Susan Meissner - Håp i høstfarger - 4
80. David Walliams - Gutten i kjolen - 4
81. Henning Mankel - Svenske gummistøvler - 5
82. Bjørn Olav Nordahl - Dødvinkel - 3
83. Roald Dahl - Heksene - 4
84. Fionnuala Kiarney - Ikke bare oss to - 5
85. Natalie Baszile - Sukkerplantasjen - 5
86. Steinar Bragi - Ødemarken - 2
87. Milena Busquets - Også dette går over - 4
88. Jenny Rogneby - Leona I, Terningen er kastet - 5
89. Yves Grevet - Meto II Øya - 4
90. Antoine Compagnon - Digital melankoli - 4
91. Silje Aanes Fagerlund - Eneste - 4
92. Hèlène Grèmillon - Mysteriet Lisandra P. - 5
93. Tomas Espedal - Imot naturen - 5
94. Per Knutsen - Broren til Hugo - 6
95. Hilde Hagerup - Virginia Woolf - 6
96. Tom Egeland - Djevelmasken - 3
97. Jan-Erik Fjell - Lykkejegeren - 6
98. Laura El Makki - En sommer med Proust - 5
99. Jan Ove Ekeberg - Den siste vikingkongen - 5
100. Tron Jensen - Til Capri - 5
101. Geir Tangen - Maestro - 6
102. Kate Morton - Huset ved innsjøen - 5
103. Stefan Ahnhem - Den niende graven - 3
104. L.S. Hilton - Maestra - 4
105. Eirik Jensen og Thomas Øijord - Attentatet - 5
106. Bernadette A. Paris - Bak lukkede dører - 4
107. Joseph Delaney - Den siste lærling 9 - 4
108. Vera Henriksen - Sølvhammeren - 6
109. Vera Henriksen - Jærtegn - 5
110. Gunnar Staalesen - Bukken og havresekken - 5
111. Vera Henriksen - Helgenkongen - 5
112. Gunnar Staalesen - Storesøster - 5
113. Ruth Lillegraven - Sigd - 4
114. Geir Pollen - En spøkelseshistorie - 4
115. Marie Aubert  kan jeg bli med deg hjem - 5
116. Howard Jacobson - Shylock er mitt navn - 5
117. Ketil Bjørnstad - Syttitallet - 5
118. Jan Erik Vold - Kanon - 4
119. John Hart - Syndenes forlatelse - 4
120. Karin Fossum - Hviskeren - 5
121. Julian Fellowes - Belgravia - 4
122. Line Baugstø - Fører av grå folkevogn - 5
123. Monika Stenholm - Nærmere kommer vi ikke - 4
124. Kari Stai - Jakob og Neikob og naboen - 5
125. Namra Saleem - I morgen vi ler - 5
126. Anna Gavalda - Livet til det betre - 3
127. Anne Ch. Østby - Biter av lykke - 4
128. Jenny Offill - Avdeling for grublerier - 2
129. Antti Tuomainen - Helbrederen - 4
130. Erik Fosnes Hansen - Et hummerliv - 4
131. Anne B. Ragde - Alltid tilgivelse - 4
132. Edvard Hoem - Kjærleikens ferjereiser - 5
133. Antti Tuomainen - Mørkt som mitt hjerte - 5
134. Iben Akerlie - Lars er LOL - 3
135. Erling Kagge - Stillhet i støyens tid - 5
136. Unni Lindell - Jeg vet hvor du bor - 4
137. Linda Olsson - En søster i mitt hus - 5
138. Tomas Espedal - Året - 4
139. Marcel Proust I - Veien til Swan - 4
140. Anne Enright - Veien ved Boolavaun - 5
141. Torstein Velsand - Ibsen og Munch - 5
142. Tore Renberg - Du er så lys - 4
143. Chris Tvedt - Den som forvolder en annens død - 6
144. Aina Basso - Heksejakt - 4
145. Vigdis Hjorth - Arv og miljø - 4
146. Finn Bjørn Tønder - Sistesoldater - 5
147. Lucinda Riley - Helenas hemmelighet - 3
148. Sofia Nordin - Som om jeg var fantastisk - 5
149. Carson Mccullers - Hjertet er en ensom jeger - 5
150. Marcel Proust II - I skyggen av piker i blomst - 4
151. Helene Uri - Hålke - 4
152. Nikolaj Frobenius - Alle mine demoner - 6
153. Mari Hult - Sykt godt - 5
154. Bjørg Thorhallsdottir - Kunstmagi - 5
155. Bjørn T. Bøe - Det er ein elefant i barnehagen - 4
156. Yves Grevet - Meto III - 5
157. Hogne Hongset - Mafiela - 6
158. Ellen Vahr - Gaven - 5
159. Steffen Kverneland - Vampyr - 4
160. Monca Isakstuen - Vær snill med dyrene - 5
161. Jan Guillou - Ekte amerikansk jeans - 6
162. Elena Ferrante - Historia om det tapte barnet - 7!
163. Frode Grytten - Menn som ingen treng - 6
164. Paulo Coelho - Spionen - 3
165. Linn T. Sunne - Elizabeth 1. - 5
166. Inger Merete Hobbelstad - Å leve med Shakespeare - 5
167. Ida Hegazi Høyer - Historier om trøst - 5
168. Egil Foss Iversen - Dødelig virus - 5
169. Anne Tyler - Eddikjenta - 5
170. Lise Forfang Grimnes - Blodskraft - 6
171. Marcel Proust - Hos Guermantes - 4
172. Edvard Hoem - Land ingen har sett - 4
173. Lars Kepler - Kaninjegeren - 4
174. Knut Faldbakken - Gjensynet - 4
175. Tennessee Williams - Glassmenasjeriet - 4
176. William Shakespeare - Som dere liker det - 4
177. Kyrre Andreassen - For øvrig mener jeg at Karthago - 3
178. Ivo de Figueiredo - En fremmed ved mitt bord - 5
179. Vidar Kvalshaug - Alt på stell - 4
180. Selma Lønning Aarø - Hennes løgnaktige ytre - 6
181. Marcel Proust - Sodoma og Gomorra - 4
182. Anne B. Ragde - Jeg skal gjøre deg så lykkelig - 4
183. Tarquin Hall - Salaam Brick Lane - 4
184. Trygve Hillestad - Byfjellene - 5
185. Jan Mehlum - To komma åtte sekunder - 3
186. Mons Kallentoft - Ildjegerne - 6
187. Margaret Atwood - Hag-seed - 6
188. Shari Lapena - Naboparet - 5

What I talk about when I talk about running av Haruki Murakami

GODT NYTTÅR FOLKENS!! Jeg starter det nye året med noen ord om boken som ble med over fra det gamle året :)

Løping er ikke akkurat min sterke side, men jeg drømmer om å bli en løper så hvorfor ikke la Murakami sine filosoferinger rundt dette inspirere meg, nå i starten på et nytt treningsår? Boken fikk meg i alle fall til å forstå løperen jeg er gift med litt bedre :)

Murakami skriver om sitt eget forhold til det han kaller "seriøs løping". Han har løpt lenge og han løper mye, og det er klart at man gjør seg noen tanker når en er ute for seg selv i så mange timer. Han selv påstår at han ikke tenker på noe mens han løper, men at det har utviklet en innsikt, det er helt sikkert.

I 1982 solgte han jazzbaren han hadde drevet med en kamerat, for å ha fokus på skrivingen sin. Et år senere løp han et sololøp fra Athen til Marathon, og etter det har han løpt.

Tidligere i år leste jeg de to første utgivelsene hans, hvor jazzbaren er en del av handlingen, men du trenger ikke være verken en svoren Murakami-fan, eller en ivrig løper for å ha glede av denne boken.

If I have a frustrating experience, I use that to improve myself.

Boken er en samling små tekster som snakket til meg på en forståelig måte. Den har en tydelig rød tråd, så det føles ikke oppstykket, men han sier selv at hendelsene som er skildret er samlet over tid, mens han holdt på med andre ting samtidig.
Det handler ikke bare om ham som løper men også om ham som forfatter. Dette er en selvbiografisk tekst, uten at han egentlig sier noe om seg selv som privatperson. Innimellom det tekniske som går på løping eller skriving får vi en god del livsvisdom, som når han sier: smerte er uunngåelig mens lidelse er valgfritt, er ikke det noe å ta med seg i livet? Han forklarer også at han avslutter en treningsøkt (eller en skriveøkt) når han vet han har mer å gi, for da surfer han på denne energien når han skal igang igjen neste gang.

Emotional hurt is the price a person has to pay in order to be independent.

Einstøing som jeg er, liker jeg å lese om mennesker som ikke er redd for å være alene. Introverte mennesker lader batterier best uten folk rundt seg, men samfunnet vårt anerkjenner ikke akkurat dette karaktertrekket, så av og til er det er greit å få høre at det er ok å være sånn.

Haruki Murakami har skrevet en vidunderlig bok om det tomrommet som oppstår når en løper og hvordan han trives i det. Boken anbefales som du sikkert skjønner på det varmeste!

Forlag: Pax

Utgitt: 2007/på norsk 2010

Sider: 178

Kilde: Bokbloggertreffet