Sommerferie 2014 - Kroatia og Italia for det meste :)

Dag 1: Lørdag sto vi opp kl. 04 for å rekke flyet til København to timer senere. Takk snille pappa som er så sporty og kjørte oss.
I Køben spiste vi frokost på et frokoststed, lunch på et lunchsted og besøkte Guinnes world of records før vi toget tilbake til Kastrup, spiste middag og fløy videre til Munchen.
Vel fremme i Tyskland sto Frode en time i kø for å få ut leiebilen, før vi kjørte mot vårt bestemmelsessted
St. Jacob im Rosental helt sør i Østerrike, på grensen til Slovenia.
Hotellet var nydelig, omkranset av fjell som det var, stille og med deilig frokost så vi var strålende fornøyd da vi satte oss i bilen igjen søndag morgen for å kjøre videre til Makarska i Kroatia.

Alltid gøy å leke seg litt

Verdens feteste mann

Vårt første stopp var en nydelig liten perle i byen (veikrysset?) St. Jacob im Rosental

Dag 2: Søndag kjørte vi tvers gjennom Slovenia, og vi ble forbauset over hvor nyoppusset og fint det er i dette landet. Store flotte hus, og veldig lite til nedfalls. Veiene var også supre, to beine fine felt hver vei, med ny asfalt. På grensen måtte vi frem med passene alle tre, det hadde vi ikke forventet. Det ble 600 kilometer kjøring denne dagen, men de 6 timene gikk som en lek.
Vel fremme i Makarska ble vi gledelig overrasket over den fine leiligheten vi hadde leiet oss. Lys og ren og fletta ny, så det ut til. Superrask trådløs hadde de også, og kjempeeffektivt airkondisj, det eneste som manglet var utsikt, men med to solfylte balkonger, tørkestativ og utemøbler, så gjorde det ingenting. Turen ned til sjøen tok 5 minutter, og etter en kveld langs promenaden følte vi oss allerede hjemme. Byen er nydelig skjønn og minner om Malcesine ved Gardasjøen, hvor vi har vært mange ganger.

Etter 6 timers kjøring så vi havet - endelig!!!

Stranden nedenfor leiligheten vår var temmelig full søndag i 18-tiden

Dag 3: Mandag starter "vi" tidlig med en joggetur langs stranden. Jeg tok med meg Paulo Cohelos nye bok og kamera og fant meg en fredelig plett langs ruten til joggerne. Jeg hadde ikke trodd at jeg ville bade kl. 8 om morgenen, men angret på at jeg ikke hadde tatt på meg badikken.
Resten av dagen gikk med til å slappe av nær basecamp, med mye god mat og god drikke. I går ble vi haidjakket av en som ville ha oss med på båttur, og før vi viste ordet av det hadde vi signet opp og betalt depositum, så i morgen blir det heldagstur ut til øyene som ligger utenfor Makarska.
I dag har vi tilbrakt deler av dagen på stranden. Strandliv er det ingen av oss som har trening i, så vi delte dagen i flere små økter, med en liten pause eller forflytning imellom. Mat og drikke er billig her, og det er mer enn ok å komme seg ut av solen, så utsikten fra en bar ble å foretrekke fremfor stappfull strand.

En liten sommerskål fra strandkanten

Etter en lang dag gikk solen ned også i kveld :)

Febertreet av Jennifer McVeigh

Febertreet er en bok i en sjanger som synes å fengsle mange damer (i sin beste alder?) Jeg har lest en del av dem selv, og selv om noen blir litt tretten på dusinet og er fort glemt, så har en god del fengslet meg.

Fra bakpå boken:
Sør-Afrika, år 1880. Etter sin fars plutselige bortgang, er Frances Irvine nødt til å emigrere til Sør-Afrika for å gifte seg med en mann hun ikke elsker. Overgangen fra sosietetslivet i London er stor, og Frances har vanskeligheter med å tilpasse seg det enkle livet på den sørafrikanske prærien. Hun dras mellom fornuft og lidenskap, og tankene hennes hjemsøkes av den sjarmerende og mystiske mannen hun lot seg forføre av på reisen fra London.1880-tallets Sør-Afrika er et land herjet av grådighet. Samtidig har naturen og omgivelsene en rå, ubesudlet skjønnhet over seg. En koppeepidemi tvinger Frances til å isolere seg ved en diamantgruve, og hun blir dratt inn i en ubarmhjertig verden av grådighet og utnyttelse. Frances må ta sitt livs valg - et valg som kan få katastrofale følger.

Febertreet er Jennifer McVeigh sin debut bok. Hun har studert litteratur ved Oxford, jobbet med tv, radio og publishing før hun tok en ny grad i kreativ skriving. Inspirasjon til å skrive Febertreet fant hun nok på veien når hun kjørte rundt i øst og sør Afrika i sin offroad bil og campet på veien.

I innledningen blir vi kjent med Frances, hennes familiebakgrunn og hendelser som ligger til grunn for at Frances fikk den starten i livet som hun fikk. Denne starten er så effektiv at jeg som er en ganske utålmodig leser smiler fornøyd. Boken fenget voldsomt i begynnelsen, men spørsmålene hun må ta stilling til er tradisjonelle og det som skjer utover i romanen følger en ganske kjent vei.
Frances og mannen lever et stille liv, hun  med sine utfordringer i å venne seg til det røffe livet, og han med å få tingene til å fungere. De nærmer seg ikke hverandre, og har et kaldt ekteskap noe som passer Frances bra, hun som fremdeles er forelsket i William, som hun traff på overfarten til Sør-Afrika.
På et tidspunkt kommer forholdene rundt hvorfor de bor der de bor frem, og Edwin må forteller henne en historie hun ikke hadde forventet. Dette forandrer hennes syn på sin mann, og boken får en helt ny nerve, som jeg ønsket velkommen.
Heretter blir det mer politikk i handlingen og vi får lære om forholdene til de innfødte gruvearbeiderne i Sør-Afrika, og måten de ble behandlet av engelskmennene som styrte diamantgruvene. Det var ikke lite bedrageri blant de hvite, og de sto ikke tilbake for å dolke hverandre i ryggen.
Boken bød på mange overraskende vendinger, og ble etterhvert usigelig spennende. Hun skriver lekende lett, med en god flyt, og ingenting å "henge seg opp i". Jeg har nok ikke kunnskap nok til å stille spørsmål ved troverdigheten i handlingen, men slukte det rått som "sånn kunne det godt ha vært".
Det var med en ettertenksomhet i sinnet jeg klappet igjen boken etter siste side.

Forlag: Front

Utgitt: 2012/på norsk 2013

Sider: 406

Sjanger: Dameroman

Kilde: Leseeksemplar

Sommerhilsen med bilder fra Baroniet i Rosendal siste helgen i juni

Dette er et lite blomsterbrev fra helgen min i Rosendal. Jeg var sammen med tre skjønne jenter og hadde en fantastisk helg, og siden vi var to ganger til Baroniet ble det selvfølgelig masse bilder av blomster som jeg har lyst å dele med dere. Here we go, enjoy!

Kunne ønske jeg kunne navnene på alle disse blomstene

Noen av dem hadde jeg aldri sett før

Mens andre kjente jeg igjen fra diverse vinduskarmer

Druene i drivhuset som ble brukt til cafè minnet meg om mine ferier i Italia

... og det gjorde selvfølgelig disse skjønne clementinene også

Ringblomst - yey jeg kunne navnet på en blomst!

Denne rosen sto i Synnøve sin hage - jeg har lovet meg selv en rosebusk etter ferien

Noen epler var bitte små, men disse her ser jo ut som epler allerede 

Med disse sommerbildene vil jeg ønske deg en riktig 
varm, fin, innholdsrik og koselig sommer! 
I morgen kl. 04:25 reiser vi på ferie, 
så da blir det en liten bloggpause 
til vi er på plass i Makarska. 
Skal du reise på ferie?
Hvor går turen?

The fault in our stars filmen og boken

The fault in our stars heter filmen og boken på originalspråket. På norsk heter denne ungdomsboken Faen ta skjebnen. Jeg leste boken i mars i fjor, og det er fremdeles denne boken jeg anbefaler til de som vil ha en god ungdomsbok. Jeg er ingen ungdom lenger, men da jeg hørte lydboken ble jeg så fengslet av historien at den aldri helt har forlatt meg.

Da jeg hørte at boken til John Green skulle bli film, begynte jeg med en gang å glede meg, men da den hadde premiere i Norge satt jeg på flyet til London. Planen var å se den der, men der hadde den premiere en uke senere. Etter 3-4 forsøk, benyttet jeg meg av et plutselig og uforutsett hull i timeplanen i dag, og kom meg avgårde.


Lett stresset siden sommerruter på bussene gjorde at halve Åsane skulle på min forsinkede buss, løp jeg inn på kinoen i siste liten. Siden jeg hadde lest boken kom jeg forberedt til kinoen, med et lommetørke av størrelse XL i lommen. Det var jeg glad for, for det ble flittig brukt.
Boken/filmen handler altså om Augustus og Hazel som møtes i en kreftstøttegruppe for ungdommer. De utfordrer hverandre til å lese en bok fra den andre, og Hazels bok provoserer Augustus fordi den har en veldig åpen slutt. Han kontakter forfatteren, hvorpå Hazel mottar en invitasjon til å møte ham.
Dette er en nydelig historie om livet og hva vi tenker at folk skal synes om oss. Ungdommene er reflekterte, og har gode samtaler med visdom som det bare er å ta til seg. Selv om dette er en film som krever sine tårer, er det ikke en søt sippefilm.
John Green har skrevet mye for ungdom, og mange vil nok gå å se filmen fordi de liker forfatteren. Det kan virke som et tungt tema dette her, men her spilles det på et spekter av følelser, og det er mye latter også. Sammenligne bok og film? Som oftest blir jeg skuffet over filmen, men denne gangen var filmen helt på høyde med boken. Skuespillerne passet utrolig godt til rollene sine, og det er ikke fritt for at jeg forelsket meg i forelskelsen deres.
Nå gleder jeg meg til å lese John Greens Papirbyer, den er med i kofferten, men Sondre skal få lese den først.

Sånn ser lydboken ut, hvis du får lyst å høre den

De usynlige av Roy Jacobsen - nominert til Bokbloggerprisen

Bokbloggere skal i juli drive samlesing av De usynlige, som er en av tre bøker nominert til Bokbloggerprisen i klassen roman/krim. Jeg hadde ikke tenkt å lese boken, men nominasjonen ga meg heldigvis sparket bak jeg trengte - for dette var en fantastisk historie!

Når historien starter er Ingrid 3 år, hun bor på en øy sammen med mor, far, bestefar og tante Barbro som ikke er helt som hun skal i hodet. Øyen er liten, og det er hardt arbeid og fars lofotfiske som gjør at de får det til å gå rundt. Dette er ikke en bok om slit og sult, ei heller om mangler og ensomhet, men en ettertenksom beretning om livet på lille Barrøy, ytterst i havgapet nord i Norge.
Historien er ikke kun skrevet fra Ingrids synsvinkel, men handler om hele familien, om de usynlige reglene som får oss til å gjøre det vi gjør.
Noe som gjorde inntrykk på meg var beretningen om hvordan jentene ikke fikk en stol å sitte på i generasjonen før Hans som nå er matfar på gården. Da sto kvinnfolka ved bordet og spiste. Svigermor fikk sin egen stol å sitte på, først når hun hadde født sin første sønn.

Mange små hendelser er flettet inn i denne beretningen som gjør den levende og spennende å lese. Språket er av en annen verden, lyrisk som det vakreste dikt, men jordnært og folkelig med nok driv til å gjøre boken til en "sidevender". Denne boken gjorde godt å lese, og jeg forstår godt hvorfor så mange bokelskere har nominert denne til Bokbloggerprisen. Jeg brukte en lang, lat lørdag på å lese denne boken, og en bedre måte å tilbringe en fridag i solen finnes ikke.
På bloggen Artemisia finner du en fin omtale, og en liste over mange flere omtaler. Jeg sier som Anita, bøker som denne skrives det ikke mange av!

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2013

Sider: 245

Kilde: Biblioteket

Terningkast: 6

Oppsummering for juni og en sniktitt på sommerbøkene

Knipset fra soveromshytteveggen til Synnøve i Rosendal :)

Nå er det kun få dager igjen til vi drar på sommerferie. Høydepunktet denne uken er sommeravslutningen med kulturjentene på torsdag, før det bærer avgårde på sommerferie. Kjapp reiserute:
Bergen - Munchen - St. Jacob - Makarska - Knin - ? ? ? - Canazei - Munchen 
Det blir høye fjell og motbakkeløp på gemalen, men også en uke med base ved stranden, så ho mor kan få slappet av litt.

Lesing i juni skulle jeg jo snakke om, og listen ble seende sånn ut:

1. Silvia Avallone - Stål - 4
2. Sara Stridsberg - Darling River - 2 (avbrutt)
3. Simon Stranger - Mnem - 6
4. Birger Emanuelsen - For riket er ditt - 5
5. Birte Svatun - Tenkeboka - 5
6. Roger Pihl - Mannen som ikke ville hjem - 5
7. Arthur Conan Doyle - Skandale i Bøhmen - 4
8. Terje Landro - Godt samspill - 4 (utsatt å lese ferdig)
9. Gavrielle Zevin - Herr Fikrys litterære liv - 5
10. Belinda Bauer - The facts of life and death - 5
11. Alice Peterson - Monday to Friday Man - 4
12. Audur Ava Olafsdottir - Stiklingen - 5
13. Simon Stranger - De som ikke finnes - 5
14. Mark Haddon - The red house - 3 (utsatt å lese ferdig)
15. Neil Gaiman - Heldigvis hadde jeg melka - 4
16. George Orvel - 1984 - 5
17. Jorun Thørring - Mørketid - 4
18. Anne Lise Marstran-Jørgensen - Hildegard - 5
19. Jennifer McVeigh - Febertreet - 4

Jeg har lest i Febertreet av Jennifer McVeigh hele måneden, det er sjelden jeg bruker så lang tid på en bok, og slipper flere forbi underveis.  Den er ikke direkte kjedelig, men den fenget ikke så veldig i starten. Føler at jeg har lest den før, men det har jeg jo ikke, så dette føltes som en klassisk "13 på dusinet bok", veldig lenge.

To bøker kom jeg over halvveis før jeg la dem fra meg. Terje Landro sin fordi den provoserte meg litt for mye til å tenke gjennom livet mitt, og det var jeg ikke komfortabel med akkurat nå, og Haddon sin fordi den var fryktelig rotete, men jeg har ikke gitt opp!

Jeg har lest fire bøker som kvalifiserer til Bokbloggerprisen, en humor, en krim, en barnebok og en ungdomsbok - ganske variert. Nå er jeg oppe i 30 norske bøker som er gitt ut i år, så jeg har litt å velge i når det skal nomineres.

Vasking av klær for ferien er i gang, selv om kofferten ikke er pakket ennå, så er ferielektyren planlagt temmelig nøye. Bazar var så grei å sende meg en sommerpakke, så nå har jeg den mye omtalte Jeg er pilegrim med i kofferten, sammen med en ny solkrem og et flott nett til å ha alle bøkene i. Med 2,76 kilo bøker på ferielasset bør jeg ha noe å glede meg til. I tillegg har jeg en bok på iPad`en og det er Ida Løkås sin nyeste Pappa er et postkort, den gleder jeg meg til, for hennes forrige bok Det fine som flyter forbi var aldeles nydelig.
Har du forslag til hvilken som skal få lov å ligge i håndbagasjen?

Nå gleder jeg meg til å reise på sommerferie, og jeg ser frem til å titte innom andre bokbloggere og se hva de har lest i juni.

Har du leseplanene klare for sommermåneden :)

Hildegard av Anne Lise Marstrand-Jørgensen

Det var Anitas flotte omtale av boken som gjorde at jeg slang meg over pc`en og bestilte den på biblioteket. Bøker fra 2011 er det sjelden kø på, så det tok ikke lang tid før jeg kunne dypdykke i historie fra 1100-tallet. Blir du nysgjerrig etter å ha lest hva jeg synes om boken, må du ta en titt på Anitas mye fyldigere omtale!

Dette sier forlaget om boken:
Banebrytende roman om en av Europas sterkeste kvinneskikkelser. Den tyske mystikeren og forfatteren Hildegard av Bingen (1098-1179) er en av de mektigste og merkeligste kvinneskikkelsene i den europeiske historien. Anne Lise Marstrand-Jørgensens prisbelønnede roman Hildegard er en særpreget litterær utforsking av en enestående historisk personlighet.
Hun var bare tre år gammel da hun fikk sine første visjoner: Et tynt lite rødhåret barn som gjorde moren både rørt og skremt. I Hildegard forteller Anne Lise Marstrand-Jørgensen historien om den merkelige jenta med synene, hun som sendes i isolat i kloster som åtteåring, men som langsomt sprenger seg ut av ensomheten.

Hildegard er et litterært portrett av en av historiens mest fascinerende kvinneskikkelse, og en moderne eksistensiell roman om noen av tilværelsens grunnkategorier: tro og tvil, kunnskap og usikkerhet, kjærlighet og forsakelse.

Vi er i Tyskland i året 1098 og er med på fødselen av en liten jente. Hun er svak og tander, og blir døpt med en gang. Helsen hennes er gjennom hele barndommen så dårlig, at moren lover overfor Gud at hun vil sende Hildegard i kloster. Allerede når hun er 8 år får hun muligheten, og moren som er litt skremt av sin datters oppførsel, kvitter seg med henne, når hun får følge sin tante Jutta til det nybygde klosteret Disibodenberg. Her vokser hun opp i skyggen av Jutta som er murt inne i klosteret.
Etter hvert blir hun en voksen dame, og munkene som bor i klosteret hører mer og mer på hva hun sier. Hun har alltid hatt syner av Gud, men munkene har ikke riktig trodd på henne, allikevel klarer de ikke si nei til noen av de tingene Hildegard ber om å få gjøre, og hun styrer i realiteten stedet.

Nei. Hildegard ser fra Volmar til abbeden, men dere er menn, og vi er kvinner, født til å være underlagt deres overlegne styrke og visdom. Vi har ikke den sjelelige styrke som kreves for å legge bro over de avstandene som Gud har skapt.
Nok en gang blir mennene tause. Prioren har en gnagende følelse av at Hildegard har sneket seg innpå ham og kastet et tau rundt beina på ham så hun kan dra ham overende før han rekker å reagere. Hvis han sier noe mer, vil han fremstå som dum og ulærd, hvis han ikke svarer, vil det se ut som om han gir henne rett. 

Etter 30 år skal hun for første gang siden hun var 8 år et ærend ut av klosteret, noe som blir et hardt møte med den fattige befolkningen i byen Trier. Hun ante ikke  noe om disse menneskenes nød, og hun blir skremt når de alle sammen vet navnet hennes, og kommer stormende til henne med sine synder og sjelesorger og ber om forutsigelser.

Volmar hjelper Hildegard med å utarbeide et manuskript som Bernard av Clairvaux får overlevert. Dette skaper stor uro blant abbedene og priorene i klosteret og når dette kommer for en dag er Volmar og Hildegar ille ute, helt til pave Eugene gir henne sin godkjennelse.
Boken slutter altså med at Hildegard får bekreftet av paven at det er Gud som snakker til henne, og at hun har lov å gå ut i verden og fortelle alt hun hører og ser.

Jeg hadde stor glede av å lese denne boken. Hildegard av Bingen er en historisk skikkelse, og i denne boken har forfatteren greid å skape en troverdig ramme rundt hvordan hennes liv kunne ha artet seg. Boken er spennende og medrivende, selv om noen epoker i livet hennes ble dvelt ved litt for lenge. Liker du historiske romaner, er denne boken absolutt en du bør vurdere.