Gode dager i barnehagen

Tidene forandrer seg. Fra å ha rolige dager med tid til forefallende arbeid, og retur til heimen i god tid til å lage middag, går det nå litt fortere i svingene. Nå er det full fart fra morgen til kveld, ettermiddagen går med til å planlegge og handle middag til neste dag, og når det er gjort blir det en rask fjelltur eller en lat kveld i godstolen med en bok.
Jeg må skrive om cv`en min. Nå kan jeg skryte av at jeg er en racer å skifte bleier, tørker bæsj og snått uten å rynke på nesen, og knipser ungene i søvn så lett som bare det.
Nå har jeg vært to dager i Trude sin barnehage, og der skal jeg være neste uke også. I dag har jeg laget pølsegrateng til 35 stykker, uten oppskrift! Jeg klarte å målbinde 6 stk. 3-4 åringer med en bok i over 20 minutter! Min utfordring hver gang jeg skifter avdeling, er om jeg klarer å huske alle 20 navnene om morningen dag 2, og det gikk fint i dag også. Jeg skulle jo skjønt for lenge siden at det er kjempegøy å jobbe i barnehage:)

Tur over vidden

Etter å ha kjørt Frode til starten for Bergen-Voss parkerte vi bilen på Bystasjonen og drosjet til Ulriksbanen. Vi fjusket og tok banen opp, og til vi var oppe kl. 09;15 var tåken forsvunnet og vi kunne legge i vei. Første stopp Ulrikstoppen, deretter tok vi omveien om Hauggjelsvarden for å finne koden der. Vi tok oss en matpause ved et vann hvor det vaket masse store fisk. Videre gikk turen til Rundemannmasten, Brushytten og ned til Fløyvarden. Siste stopp ble Dr. Livingstone, og ja, de har kald øl der. Etter tåken forsvant var himmelen blå, men det var kaldt og litt vind, så vi vekslet mellom jakke på, og jakke av. Melding fra Frode kom da vi satt på bussen hjem; Han var i mål etter 6,5 time, og like blid.
Da vi kom hjem trodde jeg at vi hadde glemt nøkkelen i bilen, for den var borte vekk. Ikke før jeg hadde tømt sekken og ristet den, for da å høre en lyd som lignet mistenkelig på en nøkkel-lyd, fant jeg den heldigvis.

Ulsetvarden & Geitanuken

Sondre på toppen av Ulsetvarden

Jeg føler ikke for å si "endelig fredag", siden jeg bare har jobbet en dag denne uken. En fredagstur fikk vi oss, Frode var med og hjalp oss med å finne rett sti opp til en ny topp; Ulsetvarden. Her fant Sondre kode før vi laget en rundtur av det og svingte oppom Geitanuken også.
Som sagt, jeg har vært på jobb i dag. Mine dager som kommunal barnehageansatt fikk en brå slutt med streiken, og i dag har jeg bidratt med 8 timer i Ulsetskogen bhg. En fletta ny, privat bht. med 15 avdelinger. Jeg koste meg, og skal tilbake til uken.
Først må vi få helgen unna med Bergen-Voss på Frode og langtur på Sondre og meg.

Ny lokal Åsane topp for oss

Trimtoppen har lansert nye topper i Åsane, så nå blir det lettere for oss Åsabuer å ta seg en kjapp tur, og få kode for den. Det er mange fler som er med på Trimtoppen og det er jo gøy, for da må vi henge i for ikke å havne lenger ned på listen. I dag sporte vi opp stien opp til Toppenipa og fikk oss en fin tur opp til en topp med nydelig utsikt. Vi prøvde å finne Ulsetvarden også, men jeg måtte hjem å konferere med kartet før vi legger i vei, så den får vi ta i morgen.

Mye lokal historie på meg for tiden

Fredag var jeg og så Anne Pedersdotter som var tidfestet til 1800-tallet, og med handling fra Bergen. Svartediket som vi så i går var fra samme tidsepoke/sted. Jeg har nettopp lest Tomas Espedal`s "Imot kunsten" som foregår i vår tid i Bergen, og i går startet jeg å lese Jørgen Jæger`s "Karma" som også foregår i nåtid på Korsneset i Fana. Veldig spennende start, og fortsetter den sånn blir det atter en "klarer-ikke-legge-fra-meg-bok". Det er den femte boken om lensmann Ole Vik, så her har jeg gått glipp av noe, for Ole Vik har jeg ikke stiftet bekjentskap med før.

Svartediket

DnS har satt opp en Black Metal musical, med en historie fra Bergen på 1800-tallet. Vi bergensere er jo ganske konservative, så jeg synes det er tøft av dem. Oppsettningen har i alle fall fått voldsom publisitet, siden Kristian Espedal (kjent som Gaahl i BM kretser) tidlig i prøvene gikk ut og sa at han var for kirkebrenning, og en biskop eller to gikk rett på og krevde ham av scenen. Anmeldelsene rett etter premiæren var ikke spesielt gode, men publikum gir tydeligvis utrykk for at de liker det.
DnS skriver: Drikkevannet ”Svartediket” i Bergen var fram til 1800-tallet åsted for grusomme handlinger. Tusenvis av uønskede barn skal ha blitt druknet i vannet og ingen vet hvor mange mennesker som har tatt sitt liv i dette mørke dyp...
Stykket Svartediket er basert på historien om den lille familien Deinaren som i 1800-tallets nød måtte sette bort sitt nyfødte barn til pastor Tarlebø og hans kone på Garmannslund innerst i Isdalen ved Svartediket. Publikum følger fattigkaren Deinar Deinaren og hans skjebnesvangre kamp.
I dag kan man fortsatt se grunnmuren av huset hvor den lille familien Deinaren bodde fram til den skjebnesvangre natten i 1806. Basert på nedskrevne memoarer fra Deinarens slektninger i Amerika presenterer dramatiker Arild Brakstad den grusomme historien om Svartediket og det mørkeste kapittel i Bergens historie.
Black metal er en av vår samtids mest teatrale musikkgenre. Den kraft og mystikk som rører seg i denne musikksjangerens mørke univers innbyr til iscenesettelse, og DNS er derfor stolte over å kunne invitere til urpremiere av verdens første Black Metal-musikal.
Svartediket er på alle måter en bergensbasert beretning – med lokale musikkrefter, en lokal debuterende dramatiker og en historie som springer ut fra lokale sagn og myter. Samtidig er musikksjangeren internasjonal – med Bergen som hovedstad.
Vi satt på tredje rad og ble blåst bak i setet fra første øyeblikk. Jeg er storveis imponert over hele stykket; passe heftig musikk, flotte skuespillerprestasjoner, creepy stemning, gode kulisser og grei halvsann story. Kjempeglad for at vi gikk å så dette.

Sykkeltur via Brushytten

Atter en fridag som må fylles med noe. Finværet er borte og de har lovet regn i ettermiddag, så kl. 07:55 var Sondre og jeg på vei. Vi syklet til Eidsvåg og opp til Munkebotn. Derfra trillet jeg syklene oppover den bratte grusveien til Stoltzen. Trimtoppenskiltet var vekke så det ble ikke noe kode på Sondre denne gangen. Vi syklet videre innover og opp mot Brushytten. Målet var Rundemanen, og koden der, men to dråper ved Brushytten gjorde at vi satte nesen nedover mot by`n. Jeg hadde krampe i begge håndleddene etter all trillingen og bremsing nedover, og var iskald inn til margen.
Sondre har hatt navnet "Deli de Luca" på hjernen en stund og valgte den da vi skulle få varmen i oss igjen. Etter en snartur innom Vektertorget etter to bøtter med yoghurt, syklet vi bort til Bygarasjen hvor Frode hadde plassert bilen