Oppsummering av lesemåneden mars

Selv lange måneder fyker som en vind avgårde, og nå snakker vi april allerede. Jeg har holdt oppe tempoet som vanlig, preget som jeg er av at kroppen har frisknet helt til og energien er på topp. Lese gjør jeg også, og denne måneden har jeg brukt biblioteket og Storytel aktivt, og siden flere av bøkene ikke har fenget, vil dere se at jeg har langt fra blogget om alt jeg har lest denne gangen. 

En av to seksere denne måneden, snappet jeg faktisk med meg fra lesekiosken jeg er fadder for, så der traff jeg gull, da jeg spottet den tynne flisen innimellom alle bøkene.

NRK`s Leseklubben tok forrige gang, for seg Erlend Loe sin bok Doppler, så jeg valgte helt tilfeldig ut en annen av hans bøker, men Dyrene i Afrika ble ingen innertier hos meg.

Dette leste jeg i mars: 

1. Ivo de Figueiredo - Stormen 2 - sak - 4
2. Charlotte Gneuss - Gittersee - 5
3. Annika Nordin - Tua - 5
4. Samantha Harvey - Jordbane - 5
5. Jenny Erpenbeck - Det gamle barnet - 4
6. Maria Kjos Fonn - Margaret er du i sorg - 6
7. Ingri Lønnebotn - Om dette har jeg ikke flere ord - 4
8. Jane Casey - Brent - 3
9. Rune Salvesen - Antifeministen - 4
10. Ellen Sofie Lauritzen - Menn som faller - 5
11. Johan B. Mjønes - Spuria - 5
12. Paolo Cognetti - Nede i dalen - 4
13. Håkan Nesser - Ung manns ferd mot natt - 4
14. Olof Lagercrantz - Om James Joyces Ulysses - sak - 6
15. Paco Roca - Med hodet i skyene - tegnet roman - 5
16. Dag Solstad - Genanse og verdighet - leseklubben - 4
17. Anthony McCarten - Under radaren - 5
18. Sven Petter Næss - I dødsonen - 5
19. Erlend Loe - Dyrene i Afrika - 3
20. Edouard Louis - Monique flykter - 4
21. Didrik Morits Hallstrøm - Alle andre steder enn her - 4
22. Malin Persson Giolito - Motiv - noveller - 5
23. Eivind Hofstad Evjemo - Vekk meg hvis jeg sovner - 3
    
    

Tegnet roman: 1

Romaner: 15

Noveller: 1

Krim: 4

Sak: 2

På kulturfronten var det rolig denne måneden, vi så Gjestene og Takk for gaven på DnS og en nydelig tolkning av Tarjei Vesaas sin Fuglane på Vestnorske.

April er en fin måned når den blir stykket opp av en lang påskeferie. Vi skal på tur med minicamperen vår, vi skal så langt nord som til Bremanger, for å "reparerer" forholdet til det stedet, etter en dårlig opplevelse forrige sommer. Det skal bli godt å komme på hjulene igjen, med en bunke bøker under armen ☺

God lese-april alle sammen!

Alle andre steder enn her av Didrik Morits Hallstrøm

Didrik Morits Hallstrøm debuterte som forfatter med Du er ikke død før jeg slutter å elske deg i 2011. Jeg leste aldri den, men fikk med meg den nygotiske grøsseren Krø, som var bok nummer to. Denne likte jeg hakket bedre enn, den som til nå har vært den ferskeste utgivelsen hans Kvinner savnet, som ikke falt i smak. Alle andre steder enn her er en sønns forsøk på å bli kjent med sin egen far før det er for sent, og en historie jeg hadde glede av å lese.

Forlaget om handlingen:
Fortelleren i romanen, en deprimert forfatter og familiefar, finner en eske med videokassetter på loftet. Kassettene tilhører faren, en aldrende og syk krigsjournalist bosatt i utlandet. 

Sønnen får kassettene digitalisert, og dykker inn i farens kaotiske og omflakkende fortid, i håp om å forstå hvem han var og hvorfor han hele tiden reiste vekk. Farens fortid og fortellerens nåtid veves sammen gjennom noen høstmåneder. Far og sønn blir sykere. Dagene blir mørkere.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2025
Sider: 176
Kilde: Biblioteket

Det kan være ganske utfordrende å bli konfrontert med sin egen familiehistorie. Vridde fortolkninger av hendelser og "falske minner" er kjente utfordringer når en dyptykker i svunne tider. 

Dette er en av ingrediensene i denne romanen, samtidig som handlingen skildrer utfordringene som den plagede sønnen til hovedpersonen sliter med. 

Romanen har korte scener og temmelig brå overganger. Når vi ser på filmene fra farens fortid, skilles bitene helt konkret med ordet "klipp", men i andre deler av historien er det bare til å holde seg fast i svingene. Vi går tilbake i tid til tiden da mor og far traff hverandre, og noen skildringer fra hovedpersonens barndom. 

Sånn sier vi ikke i denne familien. Hvilken familie? Vi delte det samme toalettet. Vi drakk av den samme melkekartongen. Vi bodde i det samme huset, men alle ville vekk fra det. Pappa til krigen. Mamma til scenen. Broren min til rusen. Jeg til bøkene og filmene. Familie? Vi var bare en gruppe mennesker som ble eldre sammen.

Alle andre steder enn her handler om å være familie, om å ta seg av hverandre og gi hverandre plass og tid. Dette går igjen i begivenhetene som skildres, og gjør inntrykk på forskjellige måter. Refleksjonene rundt det å være far, og å ha en far er gode, samtidig som det å være seg selv midt oppi det hele, skildres på en besnærende måte. 

Romanen krever litt av leseren, i form av å få med seg sprangene i teksten, men historien er engasjerende nok til at den kan leses i en jafs. 

Jeg anbefaler gjerne boken videre ⚃ 

Eldsbu - en av tre dagsturhytter i Alver Kommune

Etter noen heftige dager med regn, var det godt å få en solskinnssøndag igjen. Vi benyttet anledningen til å få oss et fint gjensyn med Eldsfjellet, som var den høyeste toppen i Meland Kommune, den gang vi samlet på kommunetopper. Nå har det kommet en dagsturhytte på toppen, og den ville vi besøke. Vi var heldig og fikk hytten for oss selv en stund i dag, men solen hadde brutt frem, så vi møtte mange turgåere på vei opp, da vi returnerte til bilen.

Denne hytten utmerket seg fra de andre ved å ha en ekstra velfylt bokhylle, hvor jeg valgte meg Jon Fosse som underholdning i solveggen. Det første diktet jeg leste høyt for Frode het Stille, før nokon kjem, og det passet jo bra. 

Her var til og med litt gatekunst på veggen inni hytten, og skikkelig kreative sitteunderlag som pyntet opp. 

Fra motorcross banen er det lett å finne veien til toppen. Etter du har parkert på den store parkeringsplassen, fortsetter du veien bortover ca. 100 meter, da ser du starten på stien på venstre side. 

Stien går bratt oppover inni skogen, i dag var den veldig våt, men steinete nok til at det ikke gikk gjennom skoene. Da vi kom over tregrensen fant vinden oss, og jakken kom på igjen. 

For en utsikt det er fra toppen! Snakk om vidsyn, dette var det godt å hvile øynene på. Vi brukte 30 minutter opp de 315 høydemetrene, som alltid litt mindre enn det som er estimert i boken.

Monique flykter av Edouard Louis

De av oss som har lest Edouard Louis sine romaner, kjenner godt til klassereisen hans. Historiene overlapper, når de fortelles fra forskjellige vinkler, og på den måten får leseren et godt bilde av hvor han kommer fra.  

Utdrag fra boken:
En kveld fikk jeg en telefon fra moren min. Hun fortalte meg at mannen hun bodde sammen med var full og skjelte henne ut. Den samme scenen hadde gjentatt seg om og om igjen i flere år: Mannen drakk, og i alkoholpåvirket tilstand kalte han henne de styggeste ting. Hun, som noen år tidligere hadde gått fra faren min for å slippe ut av hjemmets fengsel, var fanget på nytt. Hun hadde holdt det skjult for meg for ikke å gjøre meg bekymret, men denne kvelden var dråpen.

Jeg rådet henne til å forlate ham med en gang. Men hvordan - og hvor - kan man leve når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort, fordi man har brukt hele livet på å oppdra barn samtidig som man har blitt utsatt for mannlig brutalitet? 

Èdouard Louis skriver så leseren blir revet med inn i handlingen. I likhet med det andre jeg har lest av ham, er dette personlig, og bærer sterkt preg av klassesamfunnet han vil til livs.

Ser en bort fra alle refleksjoner han gjør seg, så er handlingen like enkel om skildret over her. Mor ringer sin sønn, når han er bortreist i flere måneder, og beklager seg. Han støtter henne, og tilbyr henne leiligheten sin i Paris. Så kontakter han søsteren sin, som hjelper til med å skaffe Monique et lite hus i landsbyen hvor datteren bor.

Hvorfor føler han et så tvingende behov for å hjelpe henne? Det går ganske tydelig frem at i denne romanen bearbeider han skammen han føler over å ha tjent så mange penger på å utlevere, blant andre sin egen mor, i bøkene sine. Han nevner Virginia Woolf og Et eget rom, og trekker noen fine veksler på hennes betraktninger rundt økonomisk frihet:

                    Hundre år tidligere hadde Woolf skjønt at friheten ikke først og fremst er en estetisk og symbolsk utfordring, men en materiell og praktisk sådan. At friheten har en prislapp.

Kjipe scener fra barndommen spilles av i hodet hans, og nå er han lei seg for at han ikke skjønte hva det var som utløste all kjeftingen og sure miner. Når han under flyttingen ser den voldelige kjæresten til moren, ser han ham som en ynkelig liten tufs, og skjønner at han er et produkt av omstendigheter utenfor sin kontroll. 

Romanen har i det hele tatt mange fine refleksjoner rundt hva fattigdom gjør med mennesker. At Louis har en agenda er ingen overraskelse, men følelsen av overtydelighet som fulgte med handlingen, kunne jeg vært for uten.

Har du fulgt forfatterskapet til Edouard Louis, vil du ikke gå glipp

av denne siste romanen om livet til denne familien ⚃

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2025

Sider: 156

Oversatt av: Egil Halmøy

Kilde: PDF fra forlaget

I dødsonen av Sven Petter Næss

I dødsonen er den sjette boken i serien hvor Harinder Singh leder an i etterforskingen. Jeg har bare lest to av bøkene i serien tidligere, men siden bøkene står støtt på egenhånd, valgte jeg meg den nyeste, som en pre-påske-krim. Jeg kan med en gang røpe at I dødsonen er den beste av bøkene jeg har lest, så du har noe å glede deg til!

Forlaget om handlingen:
Tre sjikanerende brev blir lagt på dørmatten til nordmannen Johan Dahls rekkehus i London. Brevene avslører at ekteskapet hans bygger på en løgn. 

Da en kvinne blir funnet hengt fra en bro like ved der han bor, blir han fengslet og tiltalt for drap.

London-politiet mener de sitter på fellende bevis. Johan trenger hjelp utenfra, og hans barndomsvenn, den norske politietterforskeren Harinder Singh, blir tilkalt.

Jakten på sannheten fører Harinder inn i et nett av svik, løgner og utroskap i storbyen. Så blir han konfrontert med ubehagelige forbindelser til egen fortid, og til kvinnen både han og Johan en gang elsket.

Det begynner med funnet av et lik, under en bro i London. Deretter lærer vi Johan Dahl å kjenne, han er norsk men bor i London sammen med sin kone Lucy. Han har en voksen datter som heter Polly, som gir denne historien en god dose spenning. 

Johan synes det er noe med kona, han stusser stadig over at hun har et liv i forbindelse med jobben som eiendomsmegler som hun holder skjult for ham. Så mottar han brev på dørstokken som kaller kona en hore, og det blir vanskelig å ikke ta tak i tingene. 

I kursiv, lærer vi Johan og Harinder bedre å kjenne. Harinder har en far fra India og moren er norsk, de er oppvokst i et helhvitt bygdesamfunn, noe som var vanskelig for mulatten Harinder. Vi er innom oppveksten deres med jevne mellomrom, og får et godt grunnlag for å forstå det som kommer til å skje i nåtid.

Trekantdramaet som utspiller seg i denne historien er grundig forankret i fortiden. Måten Næss har puslet dette plottet sammen på, er en av styrkene i denne historien. 

Det finnes også en 1. betjent her, Caitlin Walker, som mener å ha løst saken når hun varetektsfengsler Johan for drap. Johans far ringer Harinder og ber om hjelp, som tar ut feriedager og reiser til London for å bistå. Samtidig forsvinner Polly, datteren til Johan, og etter at leseren har fått et innblikk i hvilket miljø hun ferdes i, skjønner vi at her er det mer action på gang.

Londonkoloritten kommer godt frem i denne historien, og jeg nøt det. Nå når det har blitt så dyrt å reise, var det kjærkomment med en Londontur. Sven Petter Næss skriver godt, nysgjerrigheten min ble vekket i løpet av de aller første sidene, og økte etter hvert. Historien engasjerte, og slutten kom alt for fort, for dette ville jeg ha mer av.

Alt henger sammen med alt, og dramatiske avsløringer krydrer det hele, i en krim med ryddig språkføring og uten unødig bruk av virkemidler. 

Er det en lettlest påskekrim med en god dose spenning du er på jakt etter, 

trenger du ikke lete lengre for I dødsonen er midt i blinken ⚄

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2025

Sider: 318

Kilde: PDF fra forlaget

Under radaren av Anthony McCarten

Denne boken har stått i hyllen min en stund, for amerikanske bestselgere pleier aldri å falle i smak hos meg. Etter å ha begynt på 3-4 bøker den siste uken, som ikke falt i smak, var jeg desperat nok til å gi denne en sjanse - og det angret jeg ikke på!

Forlaget om handlingen:
Ti amerikanske borgere er utvalgt til å delta i BETA-testen for «Fusion», et høyteknologisk initiativ i den nasjonale sikker­hetens navn. De som står bak er CIA og Cy Baxter et teknologisk vidunderbarn, multimilliardær og adm.dir. for landets største sosiale medium, WorldShare.

På et gitt tidspunkt vil hver av de ti deltakerne få to timer på seg til å gå helt under radaren. Utfordringen de neste 30 dagene er å ikke bli funnet av sikkerhetseksperter som vil ta i bruk alt av tilgjengelig overvåkingsteknologi.

For Baxter dreier det seg om en lukrativ kontrakt med myndighetene. For deltakerne innebærer en eventuell seier en premie på tre millioner dollar.

En av deltakerne er en upretensiøs bibliotekar fra Boston som alle forventer vil være den første som blir funnet. Kaitlyn Day er imidlertid langt mer talentfull enn hva sikkerhetseks­pertene hadde trodd. Og selve grunnen til at hun deltar, er også en annen enn hva noen hadde kunnet forutse.

Under radaren ble en slukebok for meg, endelig løsnet det jeg fryktet var en av de lesesperrene jeg bare har hørt om. Jeg liker at spenningsromaner sier noe om samfunnet vi lever i, og det gjør denne til gangs. En kan bli skyggeredd av mindre, men akk så gøy det er, så lenge de skumle scenene befinner seg mellom to permer. 

Jeg fryktet at vi skulle bli godt kjent med alle de ti deltagerne, men heldigvis så skildres ni av dem bare gjennom noen enkle setninger, enten når de gjemmer seg, eller når de blir tatt. Det er Kaitlyn Day som er den mest spennende karakteren, den som Cy Baxter får bryne seg på. 

Det handler altså om et statlig eksperiment for å teste masseovervåkning av samfunnet. Skremmende i seg selv, men når det også er private aktører som skal tjene penger, og gjerne henvender seg til andre nasjoner, så blir det ekkelt.

Under radaren har raske sceneskift, som involverer kjente ting som droner, VR-briller, bruk og kast mobiltelefoner og overvåkningskameraer, men bildet som utmaler seg gir oss også innblikk i en langt mer avansert form for overvåkning av mennesker. 

Historien skildrer Cy og kollegaen Erika og bakgrunnen for deres vennskap og samarbeid, og etter hvert lærer vi Kaitlyn Day å kjenne, og hennes motivasjon for å være med på denne galskapen. 

De ti deltagerne har fått forberede seg godt, men de blir raskt funnet en etter en. Når det bare er en igjen, endrer handlingen retning, og det er nå, når det hele minner mindre om en realityserie, at spenningen tar seg opp for alvor. 

De politiske spørsmålene som løfter seg opp av denne knallsterke thrilleren rystet meg, for nå ser også jeg at det blir et problem at myndighetene vet alt om alle, og kan bruke denne informasjonen som de lyster.

Er du klar for en velskrevet og engasjerende thriller, som får deg til å tenke på viktige spørsmål, så er Under radaren et godt valg.

Jeg anbefaler gjerne Under radaren videre ⚄

Forlag: VigmostadBjørke

Utgitt: 2023

Sider: 399

Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen

Kilde: Leseeksemplar

Med hodet i skyene av Paco Roca

For denne tegneserien vant Paco Roca den nasjonale spanske tegneserieprisen Premio Nacional del Cómic etter utgivelsen i 2007. Jeg har de siste årene blitt veldig glad i tegnede romaner av denne typen, men siden dette er første gang den prisvinnende tegneserieskaperen Paco Roca oversettes til norsk, har jeg naturlig nok ikke lest noe av ham - jeg ønsker meg mer!

Forlaget om handlingen:
Da den pensjonerte banksjefen Emilio får Alzheimers, må han flytte på aldershjem. Der blir han blant annet kjent med Miguel, en gatesmart herremann som hjelper ham med å skjule de tiltagende hukommelsesproblemene han har, og forklarer ham den nye verdenen han nå skal leve i og gjør ham kjent med menneskene som også bor der, og livene de har bak seg.

Med hodet i skyene er en historie om en alvorlig og uhelbredelig sykdom som rammer så altfor mange mennesker og deres pårørende, men den berører temaet med både galgenhumor og ømhet og viser hvordan livet kan fortsette selv etter at minnene forsvinner.

Handlingen i denne boken sier seg nesten selv. Åpningen av romanen sier oss litt om hvorfor sønnen ordner med aldershjem til ham, og i fortsettelsen er vi med når han skal finne seg til rette.

Det sier seg selv at det er mye følelser involvert i denne prosessen, og de kommer frem gjennom streken til Paco Roca, på en utrolig fin måte. Når Emilio for første gang står innenfor døren til sitt nye hjem med en liten koffert i hånden, blir han til en liten gutt, som drar en streng mann i jakken, og sier at han vil til mamma.

Den litt suspekte romkameraten hans Miguel viser ham rundt, og presenterer ham for noen av de andre beboerne. Flere av dem er forvirret, graden av hvor hardt beboerne er rammet, skildres også veldig fint i denne historien.

Med hodet i skyene har en viss nerve, men vemodet er nok det som satt hardest i meg da jeg var ferdig å lese. Kanskje alle sånne hjem har en Miguel som lager faenskap, ikke vet jeg, men i denne historien gjorde han en god jobb. Tegningene til Paco Roca er tydelige, og taler sitt tydelige språk, for her oser det av følelser. Dette fremstår gjerne litt "mellom linjene", noe jeg satt stor pris på. 

Forlag: Camino

Utgitt: 2007/på norsk 2023

Oversetter: Bente Lodgaard

Sider: 102

Kilde: Mammutsalg