Elvina av Laila Sognnæs Østhagen

For en fin roman, denne koste jeg meg virkelig med, til tross for settingen og hovedpersonens utfordringer. Laila Sognnæs Østhagen debuterte i 2012 med konglehjerte, to år etter kom det en roman til, og "endelig" etter alle disse årene fikk vi en liten godbit av en historie - anbefales!

Forlaget om handlingen:
Elvina er 48. Hele livet har hun bodd hjemme hos mor på Årvoll. Nå som tante Turid er død og leiligheten hennes på Ryen står tom, er det på tide at Elvina flytter dit. De er enige om det, alle sammen: omsorgstjenesten, sosialkonsulenten, behandleren. Til og med mor har sagt det. Elvina må greie seg selv. Lage sin egen kaffe. Ha sitt eget liv. Forholde seg til helt nye mennesker, være en god nabo.

Elvina er en roman om å stå på utsiden av det alminnelige sosiale fellesskapet, skrevet med en tvetydig blanding av stor uro og bitende humor.

Forlag: Oktober
Utgitt: 2025
Sider: 206
Kilde: PDF fra forlaget

Det er 8,2 km fra Årvoll til Ryen, hvor Elvina må flytte. Hun har vært i tantes 2-rommer i fjerde etasje før, så helt ukjent er det ikke. 

Allikevel er dette en stor utfordring for den godt voksne damen som hele livet har vært avhengig av små, kjærlige dytt fra sin mor. Mamma er nå gammel og syk, så Elvina blir flyttet, og må jobbe hardt med å gjenopprette forutsigbarheten i livet sitt.

En to tre en to tre en to tre - det må telles og knipses og kløes for at Elvina skal holde stø kurs i livet. Rekkefølge betyr noe, og på postitlappene hun henger på kjøkkenskapene står det ting som "Det er ingen grunn til å begynne å grine" og "Det kommer til å bli fint".

Elvina liker ikke dørklokken, det som de fleste vil oppfatte som hyggelige naboer betyr nye tilknytninger, nye tanker og nye følelser for Elvina, og dette er vanskelig.

Østhagen skriver frem en kvinne som slipper taket i livet slik hun kjenner det. Scenene er til dels morsomme, selv om dette er ramme alvor for hovedpersonen, og absolutt ikke noe å le av. Når hun møter igjen noen av elevene fra skolen, får vi se hvilken langtidseffekt det kan få å bli mobbet i tenårene.

Historien har god utvikling, det ble litt hysterisk på slutten da Elvina skulle passe naboens undulat. Hun må handler inn uvante varer på butikken, koke grønnsaker til fuglen og passe på den, det går litt over styr, for å si det sånn. 

Den gjennomgående tonen i romanen er respektfull, hun snakker om førgleden og selvegleden og at jobben hennes er å holde seg fast i verden. Romanen har mange fine refleksjoner over å være et menneske, noe som gjorde at jeg koste meg med denne historien.

Jeg anbefaler gjerne Elvina videre ⚄

Haruki Murakami fascinerer meg og blir med på sommerferie

Inspirert av å ha lyttet til NRKs innslag fra Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, hvor Haruki Murakamis forfatterskap ble ettertrykkelig presentert, blåste jeg liv i min egen lesning av denne spennende forfatteren. 

Oversikten under her er ikke sortert verken på sjanger, utgivelsesdato eller når jeg leste boken, nå er du advart ☺

Oversikt over bøkene jeg allerede har lest: 

• Første person entall - noveller
• Å forlate en katt - essay 
• Yrke forfatter - sakprosa
• Drapet på kommandanten bok 1 - roman
• Drapet på kommandanten bok 2 - roman
• Hør vinden synge og Flipperspill - to kortromaner = serien om rotta del 1 + 2
• Trekkoppfuglen - roman
• Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping - sakprosa
• Menn uten kvinner - noveller 
• Etter skjelvet - noveller
• Norwegian wood - roman
• Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår - roman
• 1Q84 bok 1+2 - roman
• 1Q84 bok 3 - roman
• The strange library - roman 
• Byen bak muren - roman

Haruki Murakami var en av mange interessante forfattere som besøkte Norsk Litteraturfestival, som gikk av stabelen under Sigrid Undset-dagene på Lillehammer i begynnelsen av juni. Jeg skulle gjerne vært der, men det får bli neste gang. Ta gjerne en titt på det velfylte programmet!

Murkami er en beskjeden mann som ikke liker å gi intervjuer, men under festivalen fikk Kronprinsesse Mette Marit æren av å prate med ham fra scenen. I følge Anne Cathrine Straume, Knut Hoem og Siss Vik i Åpen Bok, gjorde vår fremtidige dronning en god jobb. 

Bunken av bøker som blir med på sommerferie viser tydelig tegn av inspirasjonen jeg fikk, da jeg var innom festivalprogrammet og drømte meg til Lillehammer. 

Pakken jeg fikk i posten fra ARK inneholdt disse titlene, som jeg skal prøve å få lest før sommerferien er ferdig:

Sauejakten

Dans dans dans

Vest for solen

Elskede Sputnik

After dark

Tove Jansson sin Sommerboken og Anders Hansens Bli hjernesterk fant jeg på tilbud i samme butikk.

Torborg Iglands diktsamling Ingen av oss kommer tilbake er et leseeksemplar som blir med på ferie, og det gjør også Jordfest av Eivind Buene, Jeg ga deg øyne og du så mot mørket av Irene Solà og Skyggekvinner av Fumiko Enchi. 

Titlene som ligger klar på Kindelen er PDF`er jeg har fått fra forlag, de er selvfølgelig også med, så jeg skal være godt rustet for nesten 4 uker på campingtur.

Nikolai Torgersens Gater jeg har levd

David Nicols Du er her

Susanne Christensen Svalene sover på månen

Rune Christiansens Tragedie under drivende skyer

Har du lagt planer for ferielesingen din? Jeg er nysgjerrig på om du har noen prosjekter på gang, eller bare stikker en tilfeldig bok i kofferten ☺

God sommer!!

Finne veien hjem av Caterina Cattaneo

Det nærmer seg elleve år siden jeg leste min første roman av Caterina Cataneo.
Jeg sluttet å telle dager fikk full pott på terningen fra meg. Jeg skulle gjerne lest mer fra St. Jørgen hospital og om frihetene Dr. Armauer Hansen tok seg, da han forsket frem en kur mot leprabasillen. Sånn jeg har forstått det har forfatteren siden da gitt ut romaner for ungdom, noe også Finne veien hjem er.

Forlaget om handlingen:
Alexandra ligner ikke seg selv der hun står krumbøyd og kaster opp i hekken utenfor en bygård langs Unnis faste morgenrute. Unni kjenner likevel igjen det hun ser, hun vet hvordan et helt vanlig liv ser ut når det nettopp har gått i stykker.

Stemmen igjen, spør om jeg trenger hjelp, jeg tror jeg gjør det, men til hva? Hva kan jeg si, hva kan jeg gjøre? Det er nesten sommer, det er lyst ute, hva er klokken? Nå kjenner jeg at det er kaldt, eller kaldere. Jeg har ikke jakken på. Jeg prøver å se den for meg et eller annet sted, over en stol, på gulvet, jeg vet ikke. Jeg vet bare at uten jakken dør jeg.

Forlag: Liv

Utgitt: 2025

Sider: 243

Kilde: Leseeksemplar

Når jeg som godt voksen skal lese en ungdomsroman, husker jeg alltid på at jeg ikke er i målgruppen. Mitt fokus blir på oppbygging, språk og spenningskurve mer enn ungdommers utfordringer.

I denne romanen har hovedpersonen Alexandra og venninnen Katja vært tenåringer i noen år, og tematikken som tidlig viste seg, var interessant nok å følge, til at jeg ikke trengte å "passe på".

Karakteroppbyggingen er veldig god, først hører vi om Alexandra som er med i en pistolklubb. Rugeren står i morens navn og må være innelåst i klubben, siden hun ikke har fylt 21 år. Hun er yngst og flinkest i klubben, til tross for at hun i ti år har levd med leddgikt. 

Smertene gikten gir henne i hverdagen, og måten hun medisinerer seg på, er interessant lesning. Det er også holdningen hun har til denne utfordringen, og hvordan hun takler livet sitt. 

Bestevenninnen Kaia er ikke glad i skytingen hennes, men de henger sammen i tykt og tynt. Vi hører også om den middelaldrende kvinnen Unni fra pistolklubben, og innimellom har også Ingrid, mor til Alexandra fortellerstemmen.

I begynnelsen av romanen hakket det litt, her var det korthugde setninger med mye adjektiver, men etter hvert fløt det bedre, og jeg forsvant inn i handlingen. Ganske snart skjer det ting som gjør at spenningskurven begynner å peke oppover, og igjen er det en kjent utfordring blant ungdom, som danner grunnlag for begivenhetene.

            Han nikker og er hvit i ansiktet.
            For en stund siden sa du at jeg likte hva du gjorde med meg, at alle damer liker det. Det kan godt hende at du mente det, at du er helt overbevist om at du ikke har gjort noe galt. Hvordan skulle du ellers kunne leve med deg selv? Men det har du. Ikke alle damer liker pikk, noen foretrekker fitte. Som jeg. Det gjør alt sammen dobbelt motbydelig.

Finne veien hjem handler om nettopp det, å finne tilbake til seg selv, når noen eller noe har satt en ut av spill. Cattaneo har sterke skildringer av relasjoner mellom menneskene, med en modig ung dame med bein, i nesen som ledestjerne. 

Jeg ser ingen grunn til at ikke alle tenåringer kan lese denne romanen. Historien er språklig sterk og byr på gode refleksjoner rundt hva det betyr å være menneske. God nerve og et par uventede vendinger, gjorde at romanen aldri ble kjedelig. 

Jeg anbefaler gjerne Finne veien hjem videre ⚄

Så inni granskauen av Ali Smith

Etter å ha latt meg begeistre av Ali Smiths nyeste roman Gliff denne måneden, ble jeg gledelig overrasket over å finne enda en utgivelse i hennes navn denne sommeren. Liker du betraktninger rundt kunst generelt og Edvard Munch spesielt, så er denne lille perlen av en bok noe for deg.

Så inni granskauen er en kort tekst som ble skrevet til utstillingskatalogen Edvard Munch. Jordsvingninger i fjor. Boken består av 19 gjengivelser av Munch sine malerier, med refleksjoner rundt bildene. 

Teksten er delvis en samtale Alison har med sin for lengst avdøde mor, som hun fornemmer at befinner seg bak henne. Hun tar også kontakt med sin norske oversetter Merete Alfsen, for å få innspill til betydningen av flere ord, blant annet gran. 

Det er ikke snålt i det hele tatt, men en artig innfallsvinkel for å formidle det hun vil si om kunsten og naturen, både sin egen via årstidskvartetten sin og den til Edvard Munch. 

Det er kunstverket Mørk granskog fra 1899 som åpner boken og tar leseren med gjennom et hav av tekstur, lyssetting, fargevalg etc. Dette er de enkle sidene ved kunsttolkning, så det er kjekt at vi også får bryne oss litt på symbolisme og figurasjon. 

Som i skjønnlitteraturen hennes, leker Ali Smith med språket også her. Boken er fengslende og lærerik, samtidig som den gir leseren god underholdning med på kjøpet.

Jeg likte boken veldig godt, den ga meg ro i sjelen, en stille morgenstund i solen på terrassen. Vi skal besøke Åsgårdstrand i sommer, så da kommer nok biter fra teksten til å poppe frem i hodet mitt. Munchmuseet har vi vært på, så selv om vi snaier Oslo på ferieturen vår, orker vi ikke å stoppe der i år.

Lenke til intervju med Ali Smith - sjekk den ut!  

Forlag: Munchmuseet

Utgitt: 2025

Sider: 44

Oversetter: Merete Alfsen

Kilde: Lånt på biblioteket

Gliff - ny skremmende god roman fra Ali Smith

Ali Smith har lenge vært en favoritt hos meg. Det har gått tre år siden jeg var så heldig å få oppleve henne i fri passiar med Linn Ullman og Ole Torp på De litterære festspill. Jeg hadde da lest årstidskvartetten, oppfølgeren Andre tider og På stedet mil som er en 1001-bok. Jeg digger Alis skråblikk på det britiske samfunnet, selv om en kan bli skyggeredd av mindre mange ganger. 

Forlaget om handlingen:
En gang i nær fremtid kommer to barn hjem og får se en nymalt, rød strek rundt huset sitt. Hva betyr det?

Det er opplest og vedtatt at det er neste generasjon som må leve med og ordne opp i vår stadig giftigere verden. Hvordan blir det, egentlig? Når samfunnet er fiendtlig og verden er delt, når noen er innenfor og andre utenfor - hvordan kan motstand og opprør komme til uttrykk? Hva kan vi holde fast i og søke trøst hos, og hva har en hest med alt dette å gjøre?

Gliff er en roman om hvordan vi skaper mening og gjøres meningsløse. Ali Smith skriver fengslende om menneskeverd i en umenneskeliggjørende stat og om det mangfoldige og oppløftende som finnes i språket, i naturen og i fellesskapet.

I årets utgivelse på norsk tar Ali Smith leveutfordringene en stor del av befolkningen opplever, enda et hakk lengre. Kanskje så langt at enkelte lesere ikke vil synes det er troverdig, men de av oss som har syslet med dystopiske bilder på netthinnen en stund, vil nok gjenkjenne en mulig fremtidig verden.

Se for deg en sånn maskin som vi streker opp fotballbaner med, bytt ut det hvite med rød maling, og den kan brukes til å ringe inn boliger hvor familiene som eier dem har blitt diskvalifisert fra samfunnet. 

Leif er den nye kjæresten til mor, i bokens åpningsscene har han satt Briar og Rose inn i campingbilen deres, og kjørt til det nye arbeidsstedet hvor moren nå oppholder seg. De får se henne, hun er apatisk og ikke til å kjenne igjen, så Leif tar med seg barna og plasserer dem i en fraflyttet jernbanebygning, på et øde sted, langt hjemmefra. 

                    Og en jente, jeg kunne ikke se hva hun drev med, men hun var elegant, selv om hun satt med ryggen til. Det var som om alle hadde ryggen til, selv de som satt med ansiktet mot meg. De var frakoblet. Det var det som var det elegante.

Leseren eller barna får ingen forklaring på hva som har skjedd med mor. Leif forlater barna, med en stabel boksemat, en opptrekker og en rull sedler, før han kjører av gårde med løfter om å komme tilbake.

Forfatteren er, som alltid knepen med utbroderingene sine, detaljene kommer heller som nålestikk etter hvert som leseren skjønner hva som foregår. Her er få navn på mennesker eller steder, og hvilken tid vi befinner oss i hintes bare om. Det viser seg at de to søstrene er helt spesielle, for deres mor så hva som kom til å skje med samfunnet, og har greid å skjerme dem fra smarttelefon, sosiale medier og internett. 

De ser på smarttelefonen som et apparat å se verden igjennom, og tenker at de som går med nesen i mobilen hele tiden, opplever verden på en mye bedre måte enn dem. De tenker at det som foregår på internett er èn virkelighet, mens den de lever i, er en annen.

Denne typen tankevekkende refleksjoner er bakt inn i teksten gjennom hele romanen, og det var ikke få ganger jeg måtte lese flere ganger, for å kjenne på hvor sterkt dette påvirket meg.

Collin som de blir kjent med på landet, går med en "edukator på armen, gjennom denne blir han, og alle andre overvåket mens de får sin utdannelse, borte fra skoler og bibliotek. 

Ali Smiths språkføring er poetisk uten å bli svulstig på noen måte. Hun leker seg med ord og setninger, men alt henger sammen med alt, så hendelser i begynnelsen av romanen får sin naturlige forklaring mot slutten. Deler av teksten er som en drøm eller et eventyr, og når vi møter på myndigheter som ikke aksepterer det de ikke kan kategorisere, føles romanen som et mareritt. 

Gliff er en velskrevet roman, som jeg leste med skrekkblandet fryd

- denne må du få med deg ⚅

Forlag: Oktober

Utgitt: 2025

Sider: 238

Oversatt av: Merete Alfsen

Kilde: PDF fra forlaget

Hotellet - tyske Emily Rudolfs debut som forfatter

Emily Rudolf blir kalt et ungt tysk stjerneskudd, etter hun debuterte bare 26 år gammel med thrilleren De auszeit. Jeg har lest boken som heter Hotellet på norsk, og havnet i et miljø jeg ikke er særlig komfortabel i. 

Forlaget om handlingen:
Det skulle bli det perfekte avbrekket for Viktoria Kaplan og den lille vennegjengen hennes – alle unge, vakre og vellykkede.

Allerede på reisen dit aner man at idyllen slår sprekker. Etter hvert blir samholdet, kjærlighet og sex forvandlet til sjalusi, hevngjerrighet og hat.

Luksusferien ender med et grusomt drap, der alle mistenker alle. Er det avsidesliggende hotellet kanskje ikke så hemmelig som den lille gjengen trodde.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2025
Sider: 384
Oversetter: Miriam Lane
Kilde: PDF fra forlaget

Et halvt år i forkant legger instagrammeren Viktoria Kaplan ut et innlegg som sparker i gang reklameringen for et luksushotell i de sørtyske fjellene. Denne framsnakkingen som hun lever av, går igjen gjennom hele romanen. 

Den innledende scenen finner sted i nåtid, og vi er med Karla når hun våkner, litt omtåket og ser at hun er dekket av blodsprut. 

Så går vi 37 timer tilbake i tid og blir kjent med hotellsjefen Pierre Karthee, teamassistenten Magdalena og den nye unge kokken de har ansatt. Nervene er på høyspent, for hvis gjengen som skal tilbringe langhelgen på hotellet deres, ikke skriver pent om oppholdet, betyr det kroken på døren.

Det blir færre og færre av timene før hendelsen Karla våkner til, og på de siste sidene er vi 1 minutt før. Om du ikke har skjønt sammenhengene tidligere, så får du dem her på slutten. 

Gruppen vi blir kjent med består av ekskjærester og søskenpar, relasjonene deres i gruppen overlappet litt gjennom boken, så selv om de var få, måtte jeg frem med pen og papir for å greie å holde dem fra hverandre. 

Hotellverten Pierre observerer dynamikken i gruppen og ser at de spiller skuespill for ham og for hverandre. Hva er det egentlig de holder på med? Intrigen som utspiller seg hardner til, og etter hvert får leseren bakgrunnen for de forskjellige karakterene. Her ligger det dunkle hemmeligheter

En historie som dette som finner sted på et lite tilgjengelig område oppi fjellene, gir automatisk god nerve. I tillegg får vi kjente spenningsmarkører som storm og kraftig regn, veier som blir ufremkommelige, internett og strøm som svikter etc. Intensiteten økte men har du lest denne type historie før, så blir det allikevel få overraskelser. 

Hotellet er en godt skrevet thriller uten verbale unoter, men den ble litt for springende for min smak. Liker du å mingle med mennesker som lever i de privilegerte sfærer, tenker jeg at dette er sommerunderholdning som vil falle i smak hos deg. 

Mitt neste liv av Ruth Lillegraven

Dette er den tredje boken i den spennende thrillertrilogien, hvor Clara Lofthus har hovedrollen. Mitt neste liv er en roman om maktbegjær, hemmeligheter og arvesynd. Jeg slukte de to første bøkene Alt er mitt og Av mitt blod da de kom ut, og hadde avslutningen av historien først på leseplanen i juni.

Forlaget om handlingen: 
Clara Lofthus lever tilbaketrukket med samboeren Axel og tvillingsønnene i Nairobi. Det er lenge siden hendelsene hjemme i Norge der ektemannen og faren døde. Etter et brutalt terrorangrep redder hun flere barn, får massiv oppmerksomhet og blir heltinne i hjemlandet.

Den tidligere gravejournalisten Erik Heier har i lengre tid vært ubestridt fredagskonge på NRK. Da noen finner et gammelt lik i en industrikjeller, bestemmer han seg for å finne ut av hva som egentlig skjedde.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2025
Sider: 303
Kilde: PDF fra forlaget

Mitt neste liv er en psykologisk thriller av beste sort, så den ble slukt i to grådige jafser. Det som er spesielt med denne thrilleren, er at vi befinner oss i helt vanlige miljøer, noe som bidrar sterkt til troverdigheten.

Claras kjærlighet til gården i hjembygda byr på traust forankring i det norske. Vi får også flotte naturskildringer og skarpe blikk på det politiske miljøet. I tillegg drives handlingen frem av moderne innslag, som at den drevne talkshowverten på NRK Erik Heier, skvises ut av lineær-tv og over på podcast. 

                Folk trur justis er kjedeleg, det er motsett. Folk trur det handlar om paragrafar og tørre lover, men det gjer det ikkje. Det handlar om livet til folk flest, om godt og vondt og rett og feil, om å gi folk betre liv.

Temaet som strekker seg gjennom hele romanen handler om barns oppvekstmiljø. Dette får vi gjennom hennes politiske engasjement i hjemlandet og lokalt i landsbyen i Nairobi. Hennes tvillingssønner har en annen oppfatting av morens store hjerte for barn, men når vi lærer mer om hva som driver henne, kan vi nesten skjønne hvorfor hun er så splittet.

Erik Heier er den andre fortellerstemmen vi følger. Han er en erfaren gravejournalist, som sammen med kollegaen sin, greier å få frem mye nytt om det gamle liket som blir funnet, i tillegg til å pirke i Claras fortid. 

Handlingen starter med et smell i Nairobi, hvor den tidligere justisministeren Clara Lofthus nå skal ta imot besøk av den norske bistandsministeren, og håper på midler til skolen hun har bygget opp. Vi er ikke mange sidene inn i historien før dramatikken er et faktum, så da er det slutt på pustepauser.

                Han er død. Kroppen hans finst nok, men er kald og stiv og gummiaktig, pustar ikkje meir, dunkar ikkje meir, tenkjer ikkje meir, kan ikkje prate meir, ikkje avsløre meg.

Følelsen av å være jaget satt i meg lenge etter jeg var ferdig med boken. Det var umulig å ikke identifisere seg med Clara, selv om hun har trekk i sin personlighet jeg heldigvis ikke har. En kan selvfølgelig stille spørsmål om troverdigheten rundt akkurat dette, men jeg velger å se gjennom fingrene med det, og heller juble for tempo, spenningskurve og ikke minst, et fantastisk plott.

Du trenger ikke leite lengre, hvis du er på jakt etter en velskrevet thriller, hvor du lett følger handlingen, og ikke like lett greier å legge fra deg boken.

Jeg anbefaler gjerne Mitt neste liv videre ⚅