Til døden skiller oss ad av Ingrid Elfberg

Ingrid Elfberg startet sin kariere som forfatter i 2009 med boken "Se til meg som liten er".

Nå i august kom hennes andre bok "Til døden skiller oss ad" en psykologisk thriller som helt tok pusten fra meg.

Dette forteller Silke forlag om handlingen:
Erika sminker over blåmerkene og har pustevansker på grunn av de brukne ribbeina. Både Erika og mannen hennes er politi, og når Erika forsøker å fortelle at han slår henne, blir hun ikke trodd. Göran er populær blant kollegene og anmeldelsene hennes blir lagt til side av sjefer som tror på Görans bortforklaringer. Gradvis mister Erika livsviljen og håpet. Hun flykter til Göteborg for å begynne på nytt og får jobb i Göteborg-politiet. Hennes første sak handler om en forsvunnet kvinne der ledetrådene fører Erika til Göteborgs innerste maktsfærer. Samtidig oppfører Göran seg stadig mer truende. Han vil ha Erika tilbake. Hun er hans kone og hans eiendom …

Det er for tiden lenge mellom hver krim jeg leser, og en psykologisk thriller av dette kaliberet er det virkelig lenge siden jeg har lest. Det var nesten så jeg ikke orket mer. Rundt side 200 forsvant jeg ut på kjøkkenet og tok oppvasken, sånn helt frivillig liksom. Det sier bare litt. Jeg bare måtte ha en pause, for Ingrid Elfbergs beskrivelser av hvordan Gøran behandler Erika er rett og slett tøff lesning.
Saken som Erika jobber på, er ikke hovedlinjen i starten på denne boken. Spenningen ligger helt og holdent i det som foregår rundt Erika. Gøran er ufattelig kreativ når han skal ramme Erika, ikke bare med trusler, men også ved å nå henne via jobben hennes.
Mot slutten blir også jobbhverdagen til Erika temmelig nervepirrende å følge med på, og jeg kan ikke annet enn å si meg enig med Anette som leste den på svensk i april.
Hun lovet i sin revolveromtale en overraskende slutt, og det var dette løftet, som hjalp meg gjennom boken. Historien var troverdig og medrivende men utrolig ekkel. Jeg som trodde at Silke forlag bare ga ut sånne koselige dame-bøker....  Liker du å sitte frempå stolen når du leser, og ikke merke at timene flyr, da er dette boken for deg!  Anbefales for deg med sans for spenning av det heller ekle slaget.

En smakebit fra side 236:
Erika presset seg mot den lille døren. Hun hørte Gørans tunge skritt gjennom sin egen dundrende puls idet han passerte henne på vei opp trappene. Han var så nær at hun kunne røre ved ham. Etter en stund stanset han, så seg rundt og snuste ut i luften som en hund på jakt. 
 - Erika, vennen min! Ikke lek med meg. Leken er over nå. 
 - E-Rika! Slutt med denne leken nå, for helvete! Du kommer ikke unna, det vet du!

Bergen matfest og Bergen Ølfestival

Temmelig folksomt langs Bryggen i dag

Bergen tørket opp etter skybruddet i går, og vi kunne fjonge oss litt før vi reiste til by`n for å "fingå" litt. Vi var ikke de eneste som ville dette i dag, for det var rene 17 mai på bryggen. Like mye folk og like bra stemning, som på nasjonaldagen.
Hildegunn og jeg startet med å toge gjennom Bergen matfestival som strakte seg over hele Bryggen, og vi smakte og handlet krydder, chutny og annet godt. Vi skulle til å kjøpe oss hver vår nystekte lapp som duftet himmelsk, men jeg mistet fort lysten da jeg ble gjort oppmerksom på at de smurte takken med en fleskesvor.

Turen videre gikk til Bergen Ølfestival hvor vi for en hundrelapp fikk kjøpe et glass og tre bonger. Deretter kunne vi gå rundt å velge hva vi ville smake på, av det ufattelige utvalget av ølsorter som ble tilbudt på festivalen. Vi satte oss ned, og fikk med oss et flott foredrag ledet av Hanne Frosta, hvor vi også fikk smaksprøver på plommer i øl, og sjokolademose med øl og brød med øl.  Fikk absolutt noen gode ideer med hjem.

Morsomt, interessant og smakfullt foredrag om øl i mat, og til mat

Masse fornøyde mennesker på ølfestival i dag

Hjemmelaget kreklinglikør - to år etter

En ting er sikkert, det lønner seg å sette vekk likørflaskene på et lurt sted. Så lurt at en glemmer dem. Da går tiden, og likøren får tid til å bli kjempe god før den blir oppdrukket.
Det var i slutten av august for to år siden, at kreklingen ble plukket, og jeg satte i gang med hjemmebrygging.
I blogginnlegget skrev jeg at jeg hadde ambisjoner om å vente til påske, men nå har det vært både jul og to påsker, før brygget ble prøvesmakt. Dette ble snadder, så dette må prøves igjen.
Det er vidunderlig at en fjelltur, 1,5 liter krekling og en helflaske sprit kan nytes på denne måten.
Det var ikke mye sukker i oppskriften jeg brukte, men likøren ble i overkant søt, så neste gang vil jeg kutte litt på sukkeret. Mulig bærene var veldig søte, siden de var plukket litt sent i sesongen.

Fru Inès av Amalie Skram - en av datidens dristige romaner

Denne romanen kom ut i 1891, og er en av fire av hennes romaner, som går under betegnelsen ekteskapsromaner. Romanen beskriver den kokette kvinnens følelsesliv, og er en dristig og dyster utforskning av frigiditetens årsaker.
Dette er min andre Amalie Skram roman i "samlingen".

Den unge spanske Inès blir som 16 åring giftet bort til en rik, brutal og pervers gammel mann, for å gjøre opp farens betydelige gjeld. Dette blir ikke noe lykkelig ekteskap. Vi kommer inn i historien noen år senere. Paret bor i Peragaten i Konstantinopel, og handlingen foregår her og en tog/båtreise unna. Inès er ulykkelig, og føler en dyp fortvilelse over sin manglende evne til seksuell nytelse. Etter å ha hatt en elsker noen år ut i ekteskapet, hvor de store følelsene uteble, møter hun noen år senere den svenske, mye yngre Arthur Flemming. Hun ser at han er forelsket i henne, og dette vekker hennes følelser.

Det er Bente Børsum som leser, og den litt forfinede stemmen hennes passer utmerket til denne boken. Språket er gammelmodig, og umåtelig vakkert. Jeg fryder meg over vakre setninger, som "Han fant et brev, som bebudet hennes komme."
Favorittordet mitt er også med. "De må da ikke bille Dem inn..."
Jeg har bestemt meg for å lese hele forfatterskapet til Amalie Skram, men det kommer nok til å bli mange flere lydbøker, for lytteopplevelsen var stor i dette tilfellet.

Ta gjerne en titt på hva Rose-Marie syntes om boken.

Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo - mitt inntrykk

Disse øyeblikk er en selvbiografisk historie som traff meg dypt, dypt inne. 

Forlaget skiver dette bakpå boken:

Disse øyeblikk er en roman om en forfatters liv fra hun er helt ung til hun står frem som etablert kunstner. Herbjørg Wassmo skriver om vaklende selvtillit og kamp for å bli til noe, om drømmer og standhaftig vilje til å skape. Det er også historien om nær norsk fortid, utdannelse og familieliv i en brytningstid. Det handler om lengsel etter en kjærlighet hun ikke tror på, og om svik. Og om å være inntrykksvar og innestengt i sin egen steilhet.
I Disse øyeblikk møter leseren et raust og utfordrende nordnorsk landskap, og en forteller som både er spandabel, øm og til tider selvironisk, selv når det røyner på. Her tegnes bildet av en kvinne som gjør det hun ikke tør, som bryter absolutte tabuer og finner sine helt egne veier.


Smakebit:
Dersom han faller om nå, død, så er vi nødt til å la ham ligge. Jeg kan slippe å se ham mer, tenker hun. Så kommer ravnene og fjellrevene og er glad for å få noe å spise. Så mus og andre smågnagere. Hele tiden mygg og knott og spyflue. Hele tiden. Til sist vil beingrinden ligge der hvit og polert i sollyset. Da vil alt være renset og ute av verden, tenker hun. Jeg vil også være renset, men i verden. 
Og uten at hun rekker å forhindre det, har hun sendt en tankebønn opp til Vår Herre. Fjern ham! Nå! Vær så snill. 

Herbjørg Wassmo har et fantastisk språk i denne boken. Hun opererer ikke med navn, det ser ved første øyekast litt eiendommelig ut, men det funker:
 - Hun setter seg midt på gulvet med jenta i fanget.  -Gutten kommer farende og er henrykt.  -Mannen kommer også. Sånn er hele boken, ikke et eneste navn, verken stedsnavn eller egennavn, men allikevel er historien tettet med følsomhet og nærhet.
Alt unødvendig er kuttet vekk, og tankene og tolkningene til hovedpersonen får god plass. Hun gir oss muligheten til å bli kjent med dette vakre, sterke mennesket fra innsiden.
Jeg klarte å stagge min kunnskapstørst til jeg var ferdig med boken. Da måtte jeg google henne, og finne ut hvor det er hun kommer fra, hva den het, den første boken hennes og når den kom ut. Wikipedia kan heldigvis by på noen overfladiske fakta, som min strukturerte hjerne trenger for å plassere henne.
Historien i Disse øyeblikk lar oss kjenne mennesket Herbjørg Wassmo på en helt annen måte. Det er en sterk historie, men det som kunne vært rått og brutalt får vi heldigvis bare som hentydninger.
Boken er lettlest og har fin flyt og absolutt ikke skrevet som en tradisjonell selvbiografi.

Anbefales på det sterkeste, terningkast 6!

Carmen Zita og døden av Karin Fossum - et mesterlig stykke arbeid

Carmen Zita og døden er Karin Fossum`s siste bok, som kom ut i høst. 

22 august ble hun, som den 19ende kvinne tildelt Amalie Skram prisen, og i juryens begrunnelse hørte vi blant annet følgende: "Karin Fossum tildeles Amalie Skram-prisen for sin store evne til å skildre mennesker slik at leseren ser, forstår, føler med og blir klokere."

Forfatteren som blir tildelt denne prisen skal skrive i Amalie Skram`s ånd, og i Carmen Zita kan jeg helt tydelig kjenne på denne kvinnesaksånden. Heldigvis slapp jeg å vente så lenge før boken havnet i postkassen min.

Sånn oppsummerer Cappelendamm handlingen:

Konrad Sejer er tilbake! I "Carmen Zita og døden" er han høyst nærværende, ikke bare som den sindige og skarpe etterforskeren, men også som mennesket Konrad Sejer som har sitt å slite med. Men på stueveggen henger bildet av hans elskede Elise som han hver dag deler noen tanker med, og hunden Frank Robert, en kinesisk Shar-Pei, er alltid ved hans side. Denne gang er det Skarre som er først på åstedet. Et lite barn har druknet i en dam. Et ubevoktet øyeblikk og så har det det aller verste skjedd. De unge foreldrene er sønderknuste, og alt ser ut til å være et uhell. Men Skarre stusser, det er noe med den unge moren, og han lufter sine anelser for Sejer. Etterforskning blir satt i gang som alltid ved brå død, og den unge moren, Carmen, viser seg å være noe for seg selv. Selvopptatt, grunn, forkjælet og pyntesyk.

Denne boken er akkurat som en pose m, når du først har åpnet den, er det klin umulig å legge den fra seg. Boken er kort, så det er ikke noe problem å lese den mellom arbeidstidslutt og leggetid :) Det gjorde i alle fall jeg, for dette var medrivende. Problemstillingen i handlingen er genial, og hun har balansert på en knivegg når hun har skrevet dette, for det kunne lett gått riktig gale. Men Karin Fossum klarte seg elegant uten at det ble usmakelig eller platt.
Hun har strødd endel "småbomber" utover i handlingen, så for å ikke ødelegge noe for noen, velger jeg å ikke si noe mer om handlingen enn det Cappelen allerede har delt med oss. Boken er ikke en heseblesende krim, men helt som vi kjenner Fossum. Så snart du begynner å lese svelger du agn og krok og det hele, og sitter i saksa.
Les den, du kommer ikke til å angre!

En smakebit fra side 101:
- Carmen, sa han lavt. Du må komme og se.
Hun nølte før hun reiste seg, som om noe holdt henne tilbake. Så kom hun likevel motvillig fram, gikk de få skrittene opp, stirret ned på sitt døde barn med et forpint ansikt. 
- Ja, sa hun. Han er fin. Det har jeg jo alltid sagt. 
Nicolai sto en stund i taushet.
- Ja, har du det? sa han bittert. Det har jeg aldri hørt.

Og så kom du - en flott roman av irske Kathleen MacMahon

Bazar forlag sendte meg denne boken i sommer. Da jeg begynte å lese hadde jeg ikke noen formening om hva den skulle handle om. Forventningene var så nøytrale som de kunne bli. Litt artig da, at den fenget så enormt.
Og så kom du er Kathleen MacMahon sin første roman. Den lå øverst på bestselgerlisten i Irland i 5 uker i strekk, og ble en skikkelig "snakkis" i London. Opprinnelig er hun radio- og tvjournalist.

Forlaget introduserer boken slik:

Vinteren 2008. Den globale økonomien har nettopp kollapset og det knytter seg stor spenning til det amerikanske presidentvalget. Bruno Boylan, 49, en newyorker av irsk avstamning, mister jobben når  Lehman Brothers går over ende og bestemmer seg for endelig å besøke landet forfedrene kom fra. Addie Murphy, 38, er en fjern slektning. Hun er en arbeidsledig arkitekt og tilbringer dagene med å ta vare på sin far og gå turer på stranden med hunden. Da hun treffer Bruno, virker det som om livet hennes er en nedadgående spiral.

Brunos møte med sine irske slektninger begynner ikke godt. Addie og faren gjør det de kan for å unngå den brysomme amerikaneren, og for Addie er en bankmann omtrent like tillitvekkende som en seriemorder. Likevel forstår hun øyeblikkelig at møtet med Bruno vil forandre livet hennes for alltid.

Jeg brukte litt tid på å forstå hva denne boken skulle handle om, men mens jeg satt og lurte koste jeg meg glugg ihjel. Hun har et vakkert språk og treffer spikeren på hodet ofte. Jeg satt til stadighet og flirte for meg selv, selv om dette ikke kan karakteriseres som en morsom bok. Det er Addie det handler om, selv om historien til pappa og også den litt mystiske Bruno har stor medvirkning til helheten.
Stikkord for handlingen: Selvfølelse og sen kjærlighet, svømming, slektsgransking, Bruce Springsteen og presidentvalget i USA.
Addie er en jente jeg kan relatere meg til, og søsteren hennes Della traff meg midt i hjertet. Faren derimot, var en snål karakter og det er ikke før helt mot slutten at han ble sympatisk nok til at jeg fikk godfølelsen for ham også.

Som du sikkert skjønner, dette er en bok etter mitt hjerte, så den anbefales på det varmeste!
Om den ikke allerede er i butikkene så lanseres den i morgen 2 september!

Smakebit:
"Å ikke få barn", sa hun og sto der ved siden av bordet et øyeblikk med hodet litt på skakke. "For en kvinne på Addies alder, er det å ikke få barn en mye større greie enn å få et".
Og med det snudde hun seg og gikk inn i huset igjen, og lot Bruno bli sittende alene i den mørke hagen.

Les gjerne Beates anmeldelse fra tidligere i sommer!

Flere smakebiter finner du som alltid på søndager

på bloggen Flukten fra virkeligheten.