Det første bryllupet er første bok i serien Miraklenes tid, et gripende slektsdrama fra de omveltende tiårene før og etter mirakelåret 1814. Siden jeg liker historisk drama, men ikke er så glad i det søte, var det med forventning og uro jeg startet lesingen av denne romanen.
En junidag i 1793 glir en staselig bark innover mot Christiania. Om bord står rederdøtrene Maria og Eleonora Wilhelmsen, som skal giftes bort. I motsetning til søsteren lengter Eleonora etter å se sin utkårede, og det aller første møtet med den blåøyde Olav Austad blir en suksess. Nikolai Austad ankommer storgården først tre dager senere, og også han blir straks betatt – av den samme søsteren som Olav allerede har tapt sitt hjerte til. Det blir et år fylt med misforståelser, ulykker og intriger, med naturens skiftende skjønnhet og menneskenes omskiftelige lidenskaper.
I denne første boken i serien Miraklenes tid legges grunnlaget for det jeg allerede nå aner, kommer til å bli en stødig skildring av norske forhold på 1800-tallet.
Historien er satt i et fiktivt univers hvor storgårder og husmannsplasser, herskap og tjenere er oppdiktet. Til tross for dette kjenner jeg raskt på troverdigheten i romanen, for rammen for historien er gjenkjennelig i forhold til det jeg selv kan, om norske tradisjoner og liv, fra denne tiden.
De to gifteklare Wilhelmsen-søstrene kommer fra en rederfamilie ved sørlandskysten. Nå blir de fraktet inn i landet til Hurdal, hvor de to like gifteklare brødrene på Austad, er klar til å ta imot dem. Nær sagt selvfølgelig, blir det litt klabb og babb rundt hvem som skal ha hvem, og siden både jentene og guttene er veldig ulik sine søsken, så skjønner leseren raskt hvor skoen trykker.
Dette er en velskrevet og detaljrik roman, hvor intrigene mellom disse fire ungdommene er bærebjelken. Samtidig skildres et samfunn hvor det er stor forskjell på fattig og rik. Hverdagslivets seder og skikker beskrives som en selvfølgelig ting, og små drypp av nyheter, som Linnès nye system og innføring av poteten, er med på å forankre historien i virkeligheten.
Karen Forberg har gjort et godt stykke historisk arbeid med starten på denne romanserien, og jeg gleder meg til å lese mer om hvordan det går med Ella, Maria, Olav og Nikolai.
Jeg anbefaler gjerne Det første bryllupet videre,
gjerne som behagelig sommerlektyre ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar