After Dark er min sekstende Murakami-bok, så jeg visste hva jeg gikk til, før jeg begynte å lese. Men med Murakami kan være grundig forberedt, og allikevel måtte jobbe litt for å forstå alt det merkelige som kan skje. Med denne korte romanen trengte jeg ikke bekymre meg, dette var lett og underholdende lesning.
Handlingen i After Dark er konsentrert til en natt i Tokyo – fra kl. 23:56 til 6:52.
I sentrum er to søstre: Eri, den vakre modellen som har ligget i en merkelig søvn i flere måneder, og Mari, en ung student som sitter og leser på en anonym restaurant. En ung jazztrombonist slår seg ned ved Maris bord, før han må videre for å øve med bandet sitt.
Senere på natten blir hun trukket inn i et drama på et kjærlighetshotell, der en kinesisk prostituert er blitt banket opp. På et kontor i en stor bygning gjør overgriperen seg klar for å dra hjem til sin kone etter endt nattarbeid.
I Eris soverom skrur tv-en seg på og sender ut mystiske signaler.
Romanen begynner på Denny`s en pregløs familierestaurant. Det nærmer seg midnatt og Mari sitter der alene på et firemannsbord og leser i en tykk bok. Jazzmusikeren Takahashi gjenkjenner henne fra et flyktig møte hvor hun var sammen med den vakre søsteren sin Eri, og hilser på henne.
I andre kapittel er det Maris søster Eri vi observerer gjennom et udefinerbart blikk, som liksom svever rundt i rommet hvor Eri har lagt å sovet i to måneder i strekk.
Mari sitter fortsatt og leser etter Takahashi har gått, og nå kommer Kaoru, en en grovlemmet kvinne inn og deiser ned foran henne. Takahashi tipset henne om at Mari satt på kafeen, og siden Kaoru var desperat etter en som kunne snakke kinesisk, skyndte hun seg inn og hentet Mari.
Dette er starten på historien, gjengitt fordi jeg ville vise til eventuelle skeptikere at handlingsforløpet er lett å følge, og temmelig medrivende også. Etter hvert som begivenhetene utspiller seg, får vi en liten liste over steder hvor handlingen stadig vender tilbake til.
Haruki Murakami gjentar favorittdetaljene sine i mange bøker, vi hører om jordskjelvet i Kobe også her, om musikk og jazzklubber og ikke minst katter. Mange av scenene har klaustrofobiske innslag, det å være innestengt i små rom uten vindu, bli jaget i drømmer eller sitte fast i en heis. Her dukker til og med forholdet til en skygge opp, 20 år etter han skrev Byen bak muren, hvor skyggen har en stor rolle.
(Jeg har nettopp lest Ali Smiths bok Så inni granskauen hvor hun skriver litt om Edvard Munchs bilde Den sinnssyke fra 1908, hvor kvinnen konfronterer sitt skygge-jeg).
Det er mange baller som skal landes mot slutten av romanen, og den viktigste finner helt tydelig sin naturlige plass i puslespillet. Noen ting står litt uforløst igjen, men det har ingenting å si for helhetsinntrykket jeg danner meg av boken.
Jeg har lært meg å sette pris på det litt absurde i Murakamis bøker, og fant After Dark mer spennende og underholdende, enn merkelig.
After dark kan lett anbefales videre ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar