Etter å ha latt meg begeistre av Ali Smiths nyeste roman Gliff denne måneden, ble jeg gledelig overrasket over å finne enda en utgivelse i hennes navn denne sommeren. Liker du betraktninger rundt kunst generelt og Edvard Munch spesielt, så er denne lille perlen av en bok noe for deg.
Teksten er delvis en samtale Alison har med sin for lengst avdøde mor, som hun fornemmer at befinner seg bak henne. Hun tar også kontakt med sin norske oversetter Merete Alfsen, for å få innspill til betydningen av flere ord, blant annet gran.
Det er ikke snålt i det hele tatt, men en artig innfallsvinkel for å formidle det hun vil si om kunsten og naturen, både sin egen via årstidskvartetten sin og den til Edvard Munch.
Det er kunstverket Mørk granskog fra 1899 som åpner boken og tar leseren med gjennom et hav av tekstur, lyssetting, fargevalg etc. Dette er de enkle sidene ved kunsttolkning, så det er kjekt at vi også får bryne oss litt på symbolisme og figurasjon.
Som i skjønnlitteraturen hennes, leker Ali Smith med språket også her. Boken er fengslende og lærerik, samtidig som den gir leseren god underholdning med på kjøpet.
Jeg likte boken veldig godt, den ga meg ro i sjelen, en stille morgenstund i solen på terrassen. Vi skal besøke Åsgårdstrand i sommer, så da kommer nok biter fra teksten til å poppe frem i hodet mitt. Munchmuseet har vi vært på, så selv om vi snaier Oslo på ferieturen vår, orker vi ikke å stoppe der i år.
Lenke til intervju med Ali Smith - sjekk den ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar