Fjellturer og ferieturer

onsdag 30. november 2011

Livskvalitet, hva er det for noe?

Vi mennesker er så forskjellig, og legger helt ulike ting i ordet livskvalitet. Livet er det viktigste vi har, og det er opp til oss selv å gjøre det så bra som mulig. Min sjel og mitt sinn trives ikke med å stresse. Med stress mener jeg ikke å ha det travelt, for det har jeg ikke noe i mot.
Kroppen min trives med å spise levende mat, og være ute i naturen. I dag er november over, og  vi er inne i den mørkeste og våteste tiden. Jeg er heldig å ha barn i huset som har desember som favoritt-måned. Å få se hans tindrende øyne og store smil, da jeg hadde hengt opp adventskalenderen fra mormor og morfar, var ubetalelig. Vi voksne har like mye glede av denne kalenderen som ham, siden vi får se iveren og gleden hans hver dag. Tenk så heldige vi er som har så greie besteforeldre i nærheten :)
Sondre har også laget en kalender til meg. Det er et ark som han har pyntet, med tall og en strek for hver dag. På streken skal han fylle inn, en god gjerning han har gjort for meg eller med meg, hver dag. Helt super kalender spør du meg! Tidligere hadde vi aktivitetskalender som jeg laget, men etter han har fått trening nesten hver dag er det ikke gjennomførbart lenger. Litt julekos blir det selvfølgelig tid til, og julegavene er ferdig kjøpt, så jeg slipper å ha det hengende over meg.
Etterhvert som gavene forsvinner dukker et fint nissebilde frem :)
God adventstid alle sammen!!

tirsdag 29. november 2011

Marsipan uten mandler - men med poteter!

Marsipankuler av potet og kokkos
Det var den Lovelye Liller som delte oppskriften, og jeg lot meg friste til å prøve.
Jeg har en hyggelig kollega som er allergisk mot nøtter, så det hadde vært supert om de ble gode. "Den som intet våger, intet vinner" heter det jo så fint.
Potetene ble kokt og mens de kjølte seg ned kom mamma og pappa på besøk.
Pappa som har svart belte i kakespising, fikk smake de sunne peppernøttene mine, og ba meg lete videre etter den ultimate "sunne" julekaken, for disse var det ikke.
Jeg er redd julemarsipanen heller ikke blir en innertier blant familiemedlemmer som fremdeles spiser sukker, men jeg har smakt,  først en, så en til også enda en og kan ikke helt plassere dem. De er ikke dårlige, men så himla god er de vel heller ikke....
Det er noe med kokos-konsistensen, og kanskje jeg var litt forsiktig med søtstoffet.
De smaker i alle fall ikke potet!
Jeg reagerte på at det er mandelessens i oppskriften, og synes det er rart om ikke allergikere vil reagere på denne. Håper jeg ikke tar livet av min kollega i morgen :)

søndag 27. november 2011

Bertholt Brecht`s Mor Courage og barna hennes

Første teaterstykke ut etter nyttår er Mor Courage. Vi har sikret oss billetter til Agnete Haalands første premiere, og den største satsingen til DnS i 2012. Det er mange skuespillere med i dette stykket, og Siren Jørgensen har endelig fått seg en hovedrolle, etter å ha gjort glimrende arbeid i alt jeg har sett henne i. Boken er spekket med sanger, så jeg har stor forventning til sang og musikk i dette stykket.
For å få full kontroll på handlingen i stykket, har jeg lest boken til Bertholt Brecht og her er et lite resymè:

Boken er skrevet som et teaterstykke. Hele handlingen går på direkte tale, så det er litt trått å lese. Bertholt Brecht skrev det i 1939-40 da han var i eksil i Sverige. Handlingen som er delt opp i 12 akter, er lagt til Tredveårskrigen og vi starter i Sverige i 1624, hvor vi blir kjent med ververen og sersjanten. 
Anna Fierlings, som blir kalt ”Mor Courage” går rundt med trallen sin, dradd av sine to sønner, med den stumme datteren på lasset. De livnærer seg av å kjøpe og selge ting. Ververen klarer å lokke med seg den eldste sønnen Eilif, så nå må hun klare brasene med bare en sønn. To år senere treffer hun igjen Eilif som har gjort det bra i hæren. 
Vi hopper igjen tre år frem. Mor Courage prøver å gjøre butikk i en fangeleir, hvor hun holder et skarpt øye med sin snille, litt dumme yngste sønn, som har ansvar for regimentskassen.  Fangeleiren blir angrepet, lillesøster Kattrin gjemmer skrinet, og broren som kalles Sveitserosten blir stilt ansvarlig og skutt.
Vi hopper to år til frem og havner i 1631. Mor Courage har fartet med den lille salgsvognen sin gjennom Polen, Bayern, Italia og tilbake til Bayern. Hun blir truet til å rive opp offisersskjortene sine for de skal brukes som bandasjer,  og taper masse penger.
I 1632 truer krigen med å stoppe, men som vi alle vet er det ennå 16 år igjen. Mor Courage bestemmer seg for å kjøpe mer varer, men svenskekongen faller, og freden truer med å ruinere henne. Kattrin gir moren mye hodebry med sin oppførsel, og når hun blir overfalt og får et arr i ansiktet innser moren at hun aldri vil bli gift.
Mot slutten samles flere karakterer som vi har blitt kjent med, og Mor Courage venter på Eilif, nå som det er fred. Når hun er på torget kommer noen soldater med Eilif som er bundet og skal skytes. Da hun heseblesende kommer løpende tilbake for å fortelle at krigen har blusset opp igjen, får ikke kokken seg til å fortelle at Eilif er død. Mor Courage er lykkelig over at levebrødet hennes er reddet, og krigen fortsetter. 
På slutten er vi i et Tyskland, som har mistet over halvparten av sine innbyggere, enten i krigen eller i en av farsottene. Hungersnøden herjer, alt er utbrent og det er ikke annet å gjøre enn å tigge. Kokken som Mor Courage har hengt med en stund arver et vertshus etter sin døde mor, og de beslutter å reise til Utrecht, men Kokken vil ikke ha Kattrin med. Kattrin lytter når kokken forklarer hvorfor, og beslutter å rømme, men moren stopper henne, og de to drar av sted i motsatt retning.
I avslutningen er Kattrin sammen med en bondefamilie i utkanten av byen Halle. De skjønner at byen blir invadert av lutherske tropper, men kan ikke gjøre noe for å advare innbyggerne. Kattrin er modig og klatrer opp på taket, og slår med liv og lyst på en tromme for å advare. Noen fra angrepshæren er ved huset og de forsøker å stoppe henne, uten hell. Langt om lenge kommer det en med muskett og klarer å skyte henne, men da er landsbyen allerede advart. 

Mor Courage redder seg helskinnet ut av den angrepne byen, bare for å finne datteren sin drept. Livet hennes er i fare, og på slutten rømmer hun for å spore opp eldste sønnen Eilif, som hun ennå ikke vet er drept. 

Verdens beste kakemenn

Med disse kakene gjør du lykken hos de små
Å bake kakemenn sammen om morningen,  første søndag i advent er veldig koselig.
Jeg for min del må bare heve meg over at dette er fryktelig usunt, og kose meg med prosessen. Etter å ha bakt disse kakemennene vil du aldri kjøpe de papp-mennene de selger i butikken, for disse er i en klasse for seg selv. Å spise dem, er jo helt valgfritt, men å bake å dele ut, er jo en glede i seg selv.
Verdens beste kakemenn:
150 g smør
450 g sukker
750 g hvetemel
1/2 ts hjortetakk
1 ts vaniljesukker
2,5 dl melk
Rør sammen smør og sukker, blad det tørre og ha i røren vekselvis med melken.
Deigen blir lett og fin og jobbe med, og kan stikkes ut med en gang.
Vi laget dem litt tykke og fikk 4 bakeplater.
Stekes på 180 grader i 12 minutter
Lager du godsaker til familie og venner som du ikke spiser selv?
Fin start på søndag morgen
Sender en julehilsen til bestissene. Vi gleder oss til dere kommer på besøk i julen :)

lørdag 26. november 2011

Stand up på Ole Bull Scene: Eirik del Barco Soleglad

I kveld er jeg heldig og skal på stand-up sammen med min mamma og søster. Vi skal se "Barco" og håper å få oss en god latter. Soleglad er ansatt på DnS og jeg har sett ham i mange stykker. Han er som oftest veldig morsom, og aller best husker jeg ham som gribb i Jungelboken. Siste gang jeg så ham, var denne uken, da jeg så "Når det slutter å regne". Her var rollen hans ikke morsom, men det glapp allikevel ut et lite knis. Anmeldelser av hans forrige runde med Barco er veldig gode, så vi har noe å glede oss til.
Etterpå: Dette var morsomt. Han snakket på innpust og utpust i 90 samfulle minutter. Ingen stopp for å la oss le ferdig, ingen kunstpauser bare full rulle med gullkorn på rekke og rad. Det ene temaet smeltet elegant over i det andre. Jeg følte ikke på noe tidspunkt at jeg hadde hørt dette før, så materialet var helt fritt for klisjèer og plattheter.  

fredag 25. november 2011

Jule"stria" er igang: Lavkarbo peppernøtter

Lavkarbo peppernøtter
Jeg er veldig glad i både vegetar, lavkarbo og rawfood, og forsøker alltid å finne en fin balanse mellom dem. Vegetar biten trenger jeg ikke tenke på lenger, for etter 9 år går den av seg selv. Lavkarbo har jeg også holdt på med en stund, men rawfood har presset seg inn og gjort lavkarbo litt vanskelig. Jeg har alltid vært en kakemons, men har de siste årene vendt meg av med det søte, og dermed også kakene. I år skal vi ha besøk hele julen og jeg tenkte å prøve en blanding av "vanlige" kaker, og lavkarbokaker. Siden jeg ikke er særlig fan av sukrin blir det en utfordring, men finner jeg noen gode oppskrifter så skal de prøves ut.
denne bloggen fant jeg en fin oppskrift på lavkarbo "peppernøtter", og disse prøvde jeg ut i dag. Jeg brukte xylitol i stedet for kokossukker, og mandler kjørt i foodprosessoren til mel. Dette melet er sikkert ikke samme kvalitet som kjøpe-mandelmelet, og har kanskje noe å si for kvaliteten på kakene mine. Jeg måtte ha i litt Fiberfin for å få deigen til å henge sammen. Etter at røren hadde stått 4 timer i kjøleskap, var den fast og fin, og  lett å trille kuler av. Søtningsstoffet mitt var sikkert ikke søt nok, for jeg kunne tenkt meg dem litt søtere. Syns også at det var rart at de smakte så pass lite, på tross av den flotte krydderblandingen. I alle fall, de var lett å trille, og rant ikke utover da de stekte.
Tusen takk for oppskriften!! 
Nå skal det sies at 10 åringen i huset trodde det var "vanlige" peppernøtter, og likte dem veldig godt.

Tørking av middagsrester

Hva gjør en når en har laget masse deilige rører, også forsvinner matlysten som dugg for solen? Vel, jeg har vært syk et par dager. Det kom som kastet over meg fra en dag til en annen, og dagen i forveien hadde jeg laget til et deilig rawfood måltid, som vi hadde masse rester fra. Normalt sett ville vi brukt disse restene til å spe på middag og lunch den påfølgende dagen, men som sagt, det ble ikke noe spising på et par dager.
Jeg er som en gammel bondekone fra forrige århundre, og vil ikke kaste mat, og kom på hva et lyst hode en gang skrev på en blogg:
"Dehydratoren er perfekt til å tørke matrester..."
Hm... virkelig? Som sagt så gjort. Jeg fant frem humus og gulrotrasp med kokossaus, strøk dette utover paraflex og heiv det inn. Jeg hadde også laget mandelmelk, og satt igjen med pulpen. Dette ble også til kjeks (se oppskrift under). Til sist, (når jeg først hadde treskeverket i gang, laget jeg 8 nye tortillalefser. Klok av skade fra sist, laget jeg dem mye tykkere, og resultatet ble denne gangen perfekt. Humusen er ikke med på bildet, da de måtte stå inni dehydratoren mye lengre enn det andre.
Tortillalefser, gulrot i kokossaus og mandelkjeks
Sånn blir mandelpulp til deilige kjeks:
ca. 1 dl linfrø som får ligge i bløt en times tid
ca. 3-4 dl pulp
ca. 3 dl havregryn legges i bløt i litt mandelmelk
1 ts vaniljepulver
4 dadler
1 klype himalayasalt
Kjør alt i foodprosessor til du har en fin røre med litt fast konsistens. Spre det utover paraflex og rut opp. Tørkes i dehydrator til de føles tørre gjennom. Tiden avhenger av hvor tykk du lager dem.

onsdag 23. november 2011

Teater, med den passende tittelen: Når det slutter å regne....

I dag har jeg sovet middag tre ganger, gått rundt og verket i hele meg og knapt orket å gå ned trappen. Kun peptalk fra mine to gode venninner fikk meg til å gå på teateret i kveld. De er og så grei at de henter og bringer på døren, så da skal det gå fint.
De 3-4 siste forestillingene vi har sett, har vært "one-man-show`s", så det er med glede jeg ser at kveldens forestilling har 9 "heite" navn på skuespillerlisten, deriblant Eirik del Barco Soleglad som jeg skal å se i stand-up, på lørdag med mamma og Trude.
Handlingen fra DnS:
Det hele starter med et regnværsmirakel.  Året er 2039 og ned fra himmelen faller en fisk. Idet den faller oppfylles en 80 år gammel spådom. Det regner.
Gabriel York venter på at hans voksne sønn skal komme. Han har ikke sett ham siden han var syv år gammel.
"Jeg vet hva han vil ha. Han vil ha det alle unge menn vil ha fra deres fedre. Han vil vite hvor han kommer fra. Hvor han hører til. Og jeg aner ikke hva jeg skal fortelle ham."
NÅR DET SLUTTER Å REGNE er en moderne fortelling om samhørighet og ensomhet som strekker seg over to kontinenter og fire generasjoner. Dette nye stykket fra australske Andrew Bovells hånd er prisbelønt og publikumsrost, blant annet for sin slående balanse mellom det storslått episke og en sterk intimitet.
Bovell er kjent for suksessfylte filmmanus som f.eks “Strictly Ballroom” og for sine nyskapende teatertekster. Med sitt siste stykke har dramatikeren skapt en beretning som i sin bevegelse mellom tid og sted tegner et mønster av kjærlighet og svik. Skjulte hemmeligheter og skyld forplanter seg som et ekko av ensomhet mellom generasjonene.
Men I 2039, på en strand i Australia, bestemmer en ung mann seg for å konfrontere fortidens mysterier og trosse sin arv.
Vil det noen gang slutte å regne?
Etterpå: Vi bergensere ville gjerne hatt tittelen "Hvis, det slutter å regne..." for i kveld høljet det ned. 4 stk. CC møtte på Småscenen åkke som, og fikk med oss dette ettertenksomme stykket. Litt forvirrende i begynnelsen, men det var vi forberedt på, ettersom vi hadde lest oss opp litt på forhånd. Godt tema om evnen både til å gi og motta kjærlighet, innenfor og på tvers av generasjoner. Vi var skjønt enig om at dette var veldig bra.

Raw hummus og raw karri blir et mettende måltid, med lite karber

Ingredienser til rå hummus, nesten likt som til vanlig hummus
Ferdig hummus, lag den litt bløt for den blir fastere når den står
Raw hummus
1 liten kopp macadamia nøtter (la stå i vann over natten)
4 ss rå tahini
4 ss sitronsaft
litt koriander
god olje, extra virgin eller Hampolje
1 ts spiss kummen
1 klype himalayasalt
vann
Kjør først nøttene til mel i foodprosessoren. Ha deretter i resten. Spe med vann, olje og evt. sitronsaft og smak deg til med salt, til du har konsistensen du liker best.
Rå kokossaus gjør vanlig "råkost" mettende og næringsrikt
Raw karri med kokossaus
1,5 dl mandler
2 dl revet kokos
saft fra 1 lime
1 ss karri
1 ss grønnsaksbuljong
1 ts gurkemeie
2 ts himalayasalt
2 dl vann
Kjør mandlene til mel i foodprosessoren. Ha i kokos og det andre tørre. Spe først med lime og deretter vann. Stopp ved den konsistensen du liker, men det gjør ingenting at det blir litt flytende.
2 store gulrøtter raspes grovt
1/4 hodekål strimles fint
Vend deretter kokossausen inn i grønnsakene.
Holder seg i flere dager i kjøleskap, så du kan bruke det til lunch, middag og kvelds.
Disse to rørene spiste vi i dag med blader av crispisalat, spinat, oliven, litt paprika, tørket Mexicansk brød og en rest av Paprika Edelost som vi lærte på Rawfood kurset i helgen.
5 "tilbehør" blir en fullverdig middag som metter

mandag 21. november 2011

Teater på DnS: Haugtussa lest av Ola B. Johannessen

Ola B. Johannessen
Haugtussa er et diktverk skrevet av Arne Garborg, og utgitt i 1895. Hovedpersonen er en synsk gjeterjente som heter Veslemøy og som ferdes i naturen på Jæren. Mye av verket skildrer livet på Jæren, hvor Veslemøy bor i en liten stue, sammen med sin mor. Den ene søsteren hennes er død, og en natt kommer hun til henne i et syn og spør henne om hun vil ha evnen til å se, det andre ikke ser. Svaret hennes blir: ”heller vil eg med augo sjå, enn dauv og blind gjennom verdi gå”. Fra da av blir hun kalt Haugtussa, siden hun kan se de underjordiske.
Hun er forelsket i Jon, og er sammen med ham en sommer, selv om det viser deg at han er forlovet med en storgårdsjente. Hun blir fristet til å bruke sine mørkemakter til å gjøre Jon vont, men lar det være.
Mot slutten får Veslemøy igjen besøk av den døde søsteren sin, som forteller henne at hun skal bli med henne til Helheim, ”og gjennom redsle læra, det verk du hev å gjera”.
Helheim er også en diktsamling av Garborg, som handler om Veslemøy. Her er hun ”død”, og møter gamle jotner fra førkristen tid, og får se alle djevlene og pinslene.
Verket slutter som Draumkvedet, med at Veslemøy kommer tilbake til de levende. I den ytre handlingen har hun sovet i to uker i strekk. Fra da av blir Veslemøy fri for synene og er en av de klokeste konene i bygda. Hun går som en from kristen livet ut, og får navnet Vismøy. 
Jeg er veldig spent på hva som blir presentert på DnS i kveld. Edvard Grieg har komponert musikk til Haugtussa, og i følge DnS skal disse sangene være godt kjent i det Norske folk. Jeg kommer ikke på noen nå, så jeg kommer vel til å sitte å si, "å, den ja..." stadig vekk.
Eir Indrehaug og Siv Klippen medvirker også i stykket, så jeg regner med de skal fortrylle oss med litt Griegmusikk.
Etterpå: Det ble ingen "å, den ja...". All tekst og all musikk var helt fremmed for meg. Takk og pris at jeg leste meg litt opp på forhånd, ellers hadde jeg ikke skjønt et kvekk. Garborg`s språk var av den riktig gamle og velklingende typen, men akk så uforståelig. Det var Ola B. Johannessen som leste diktverket, mens de to damene henholdsvis, spilte piano og sang. Det var vakkert å høre på, men den drøye timen det varte var mer enn nok. Hvis dette er en av de norske klassikerne, har jeg vært heldig i mine skoledager og sluppet unna diktanalyse. 

lørdag 19. november 2011

Unge kokker arrangerer i helgen raw food kurs for voksne i Bergen

Dette er ikke hverdagskost, og jeg var rask å melde meg på. Vi var en god gjeng som møtte forventningsfulle opp i dag, men vi ble fordelt på to kjøkken og i grupper på 3-4.
De fleste hadde ikke laget raw food før, og det viste seg at kurset var veldig "basic". Selvfølgelig kjempegøy å lage mat sammen med andre, å treffe gamle kjente og få nye bekjentskaper. Vi laget utrolig mye godt, uten at jeg lærte noen nye triks.
En meget vond rygg og tett program på familiefronten, gjør at jeg har valgt å droppe kursdag nr. 2. Selvfølgelig tåpelig når jeg har meldt meg på og betalt for det, men stress og smerter i kroppen sier meg hva jeg må gjøre.
Litt av utvalget etter 3 timer med kokkelering
Riswraps med asiatisk fyll og chilli saus
Thailandsk kålsalat med chilli saus

fredag 18. november 2011

Rsk mnn på Ole Bull Scene i kveld

Jeg var litt spent på kveldens forestilling med Raske menn. Ikke for det, jeg vet jo at de er morsom, Sondre sitter stadig vekk med Ipad`den og humrer over dem. Jeg har aldri sett dem, rett og slett fordi jeg pleier å skygge unna "denslags". Mitt selskap i kveld var Frode, Sondre og Erlend, og vi startet det hele med en deilig middag på restaurant Bocca, nærmeste restaurant til parkeringshus og Ole Bull Scene, det regner må vite.
Hva jeg syns? Vi satt på første rad, og var nærmest programforpliktet til å smile. Og smile gjorde jeg, humret litt innimellom også, men så himla morsomt syns jeg faktisk ikke det var. Det blir for enkelt, med bare en samling helt frittstående sketcher, uten noen rød tråd. Litt flaut å se på når de driter ut folk i salen, og på første rad er en jo litt utsatt.

tirsdag 15. november 2011

Tusen takk Bjarte Hjelmeland og velkommen Agnete Haaland

Med gode teatervenninner og årskort på DnS, er det naturlig at jeg får med meg det meste som blir satt opp her.
Bjarte Hjelmeland trer ut av stillingen som teatersjef ved Den Nationale Scene, når åremålet avsluttes ved nyttår. Han har gitt oss fire fantastiske år med teater, og jeg har i løpet av disse årene fått en stor respekt for de mange dyktige skuespillerne vi har sett i aksjon. Mang en gang har vi gått hoderistende ut av teateret og tenkt ”hvordan er det mulig?”. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt ”Dette må no være det beste jeg har sett”… Det er nesten litt synd at det ikke er sånn som med kino, da kan en bare vente litt så kommer filmen på DVD, og vi kan se den en gang til.

Vel, en æra er forbi, og vi må se fremover.  Det blir litt sånn ”hoppe etter Wirkola” å skulle være Bjarte Hjelmeland`s etterfølger.  Jeg leser med nysgjerrighet i dagens BT at Agnete Haaland har skremt en dramatiker og en regisør ut i den store verden (Bergen) for å gjøre research til et nytt stykke. ”Drømmebyen” heter stykket som skal handle om hvordan ungdom i Bergen lever sine liv i dag. Jeg synes dette høres usannsynlig kjedelig ut, så blir dette bra teater er jeg imponert.
I morgen formiddag skal jeg være sammen med de fleste av CC jentene og overvære årets ”sleppefest”. Det er den timen i året, da trofaste publikummere får presentert programmet for 2012, med smakebiter av oppsetningene.  Tidligere har det vært veldig morsomt, og vi har gått derfra småhumrende med stor forventning til det neste teateråret. Regner med Bjarte kommer for å si takk for seg, selv om dette blir Haaland`s greie.
Heldig vis går det faktisk an å få teater i reprise, DnS har til alles store begeistring, satt opp forestillingen ”La Cage aux Folles” som gikk i fjor, også nå i vinter.
Etter jeg har vært i besøk til farmor og feiret hennes 92 (!) års dag, skal jeg se La Cage for tredje gang.
Jeg gleder meg!!
Etter presentasjonen: 
Nå er jeg helt sikker på, at 2012 blir et spennende år, også på teateret. Agnete Haaland har tydeligvis vært i sving en stund, og laget en spennende kjøreplan for sitt første år som teatersjef på DnS. Presentasjonen i formiddag var artig, og vi fikk mange fine småbiter fra stykkene som er satt opp. 12 stykker i alt, pluss en reprise av "Førstereis" til høsten, som jeg skal få med meg.
Det satses sterkt på ungdommelig teater, og et par gamle klassikere som "En midtsommernattsdrøm" av Shakespeare, "Fanny og Aleksander" av Ingmar Bergman og "Snødronningen" av Hans Chr. Andersen spilles i ny moderne drakt. Jeg som har erklært megselv helt uten humoristisk sans, har en eneste ting jeg ler av, og det er Vidar Magnussen. Ikke det at han er en ting, men han trenger bare stå rett opp og ned på scenen (som en ting), før det begynner å boble i meg. I dag var han med, og presenterte stykket sitt "Snødronningen". Han er dessverre for oss, "bare" dramaturg, så vi får ikke se ham på scenen, men kanskje humoren hans er med. Barco Soleglad er også morsom, og han hadde i dag en vittig intro for sitt stykke "En midtsommernattsdrøm". Årskortet fornyes, og jeg gleder meg storveis til teater også i 2012.
Har du lyst å se hvilke stykker det er snakk om, gå inn på DnS sin side. 

mandag 14. november 2011

Teater: Toralv Maurstad gjester DnS med sin Peer Gynt monolog


I kveld hadde DnS besøk av selveste Toralv Maurstad. Han fremførte sin monologversjon rundt Peer Gynt. Maurstad kan tittelere seg ”Ibsen-tolker” og har fremført Peer Gynt med jevne mellomrom siden 50-tallet. Han har gledet utallige publikummere med denne versjonen, og nå var det vår tur og oppleve Maurstad ”live” med dette materialet.
De siste to stykkene vi har sett har vært monologer, og det er for så vidt dette også, bortsett fra at Rune Alvær satt ved klaveret og startet opp med 4-5 stykker av Edvard Grieg, blant annet "Solveigs sang", "Morgenstemning" og "Dovregubbens hall".
I midtpartiet var scenen Maurstad`s, og han fremførte noe som lå i grenseland mellom foredrag og kåseri. Han snakket om fantasi, og ville vise oss hvordan Ibsen med rollefiguren Peer  kunne trollbinde folk med løgn og påhitt, så de trodde det selv. Han vekslet mellom å fortelle oss sine betraktninger rundt Peer Gynt som menneske, delvis også ved å sitere fra stykket.   I mye av det som var replikker fra stykket snakket han så utydelig at jeg hadde problemer med å forstå hva han sa.
Slutten på forestillingen tok Rune Alvær seg av, og denne gangen spilte han stykker som Harald Sæverud hadde fått i oppgave å skrive til Peer Gynt. Toralv Maurstad med sine 84 år, er en "grand old man" og en av de store norske skuespillere, som fremdeles frekventerer teaterscener.  Jeg for min del er sikkert ikke "kunstnerisk" nok,  til å sette pris på hva jeg har fått sett i kveld. Mitt ønske for et teaterbesøk er å bli underholdt og beveget, noe jeg dessverre ikke ble i særlig grad denne gangen.

søndag 13. november 2011

Verdens beste Kombucha finner du på Reindyrka


Av de typene jeg har prøvd, er denne desidert best!
Første gang jeg fant Kombucha var jeg i London. Jeg var blitt advart at dette ikke smaker spesielt godt, så etter å ha kommet meg over sjokket av lukten, smakte jeg forsiktig.
Jeg kunne ikke annet enn å si meg enig, det smakte pyton. Jeg er ikke den som gir meg så lett, og kjøpte en ny flaske da jeg var i Munchen. Den smakte mye bedre, så det er tydeligvis forskjell på kvalitet og produsent. Nå har jeg endelig funnet ut at Reindyrka i Bergen selger Kombucha, og denne er den beste av de jeg har smakt hittil. I går var jeg i by`n og fikk med meg to flasker hjem, så nå kan Kombucha drikkingen min komme inn i litt mer forutsigbare former.
Lurer du på hva dette er for vidunderdråper, siden jeg gidder å lære meg å like noe som i første runde smakte pyton?
Et hovedfokus jeg har i kostholdet mitt er utrensing. Å sette kroppen i stand til å kvitte seg med avfallsstoffer er utrolig viktig for helsen, og gir kroppen en mulighet til å holde seg energisk, fri for plager, sykdom og fedme. Et annet fokus er å ikke overbelaste kroppen med en masse ”boss”. Hver bit skal inneholde noe som gjør kroppen godt, og fyller lagrene av enzymer, vitaminer og mineraler.
Glukonsyren i Kombucha virker avgiftende og har celleoppbyggende egenskaper. De mange vitaminer og mineraler booster immunforsvaret ditt, og kjertlene i kroppen din blir aktivert, noe som styrker stoffskiftet og gir en slankende effekt.
Kombucha er ikke en ny greie, den lages på en 2000 år gammel oppskrift fra Japan. Hvis jeg har klart å pirre din nysgjerrighet kan du lese masse om denne drikken på nettet, prøv for eksempel Universalhelse sin side.

lørdag 12. november 2011

Fantastisk barneteater: Knutsen & Ludvigsen på DnS

Teaterhøsten er i gang for fult, og jeg er heldig å ha billetter til det meste på DnS. I dag er det en nydelig lørdag her i Bergen, og Sondre og jeg har vært avgårde til by`n for å se de kjente og kjære Knutsen og Ludvigsen presentert på teater. Øystein Dolmen og Gustav Lorentzen har produsert et mangfold av sanger, spekket med ablegøyer, som alle litt oppi årene kjenner godt fra sin barndom. Det er fantastisk hvor flott hvordan Kristoffer S. Aalberg og Pål Rønning klarer å formidle gjøgleri og teaterlek helt i originalenes ånd. Sondre som ikke har fått en like stor dose Knutsen og Ludvigsen i sin barndom som meg, syntes også det var kjempegøy.
Handlingen er på selveste DnS hvor våre to venner regelrett ramler inn på scenen. Her møter vi sufflører, skuespillere og teknikere, og ikke minst en eksentrisk og en smule femi teatersjef, som minner mistenkelig om en teatersjef, vi har blitt veldig glad i. Stykket stormer frem, freidig og kaotisk, men med handling. 18 sanger senere sitter vi lykkelige i salen og føler vi har vært med på et stykke bergenshistorie.
Patrioter er vi nok, for "Eg ve te Bergen" kunne vi alle, og sang med av full hals.

fredag 11. november 2011

Teater: Babettes gjestebud

Babettes gjestebud av Karen Blixen hadde premiere på Lille scene i kveld. Jeg var så heldig og hadde fått meg en billett sammen teatergjengen. Vi gjorde en skikkelig "helaften" av det og varmet opp til dette kulinariske stykket med middag på restauranten Salsa. Og kjekt var det, for forestillingen varte bare 1 time og 10 minutter, så det kunne blitt en kort kveld.
Siden Thea Stabel var alene om fremførelsen, er det ikke vanskelig å gi henne all æren. Det er fantastisk hvordan et menneske alene på en scene, kan ta oss med både til den franske revolusjon og til Berlevåg, langt nord i Norge. For at vi riktig skulle forstå stemningen som rådet i det pietistiske lille samfunnet hvor Babette havnet, etter sin flukt fra revolusjonen, fikk vi hele forhistorien, både til søstrene hun laget mat for, og Babettes egen historie. Gjestebudet som Babette stelte i stand, var en utrolig beskrivelse av menneskers ånd, tanker og følelser. Historien var filmet i 1987, og den fikk en Oscar.

Bildene på bloggen min

Helt tilfeldig klikket jeg på et bilde på bloggen min, og oppdaget at jeg fikk en større versjon frem. Siden jeg er langt fra noen racer med dette her, var dette nytt for meg. Jeg har alltid synes at bildene på bloggen er alt for små, men nå har vi muligheten til å se den større versjonen hvis ønsket skulle være der. 

Tur på byfjellene for å se på soloppgangen

Endelig klaffer alt. Skolen har fredagsfri, himmelen er skyfri og månen er full. Perfekt dag for å stå tidlig opp og gå på fjellet. Vi var i byn til 06:30, en time før Fløybanen våknet, så det var bare til å gå opp. Det var helt mørkt men vi hadde med hodelykter til strekningen hvor det ikke er belysning. Månen lyste faktisk så kraftig at vi fint hadde funnet frem uten medbrakt lys. Vi hadde lest i avisen at solen står opp 08:30 og mente å være ved Rundemanen i god tid før dette. Det vi ikke hadde tatt med i betraktningen var at det blir lyst leeeeeeeeeeenge før vi så snurten av noe sol. Så da vi satt og spiste frokost på toppen kl. 07:50 var himmelen i øst helt lys, og dagslyset dominerte også der vi satt. Vi ble fort kald der vi satt, så etter en liten pause, pakket vi sekken og gikk ned til Munkebotn og videre ned til Eidsvåg, hvor vi tok første buss hjem.
Himmelen viste oss en spektakulær fargepalett 
Det begynner å lysne lenge før solen står opp
Frokost med fin utsikt og stille stemning

søndag 6. november 2011

Å jobbe redusert, er det ikke gjennomtenkt??

På fredag hadde BT en artikkel hvor bla. Audun Lysbakken har uttalt seg. Jeg presterte å hisse meg opp på morgenkvisten, og før jeg skulle ut å nyte fredagsfrien min med en god venninne, skrev jeg følgende svar til BT. Dette kom på trykk i dag søndag, og jeg håper Lysbakken leser, tenker og forstår.
Jeg vil gjerne høre hva du synes også.....

Hjemme for barna?
Hva er det med politikere og andre ”forståsegpåere”? Livet er til for å leves, vi skal ikke jage fra skanse til skanse for å tilfredsstille samfunnets normer for ”vellykkethet”.
I artikkelen i fredagens BT får vi atter en gang høre visen om hvor dum, lat, syk… du er hvis du ikke jobber i en 100% stilling. Jeg blir provosert av dette.  41% av alle kvinner jobber deltid (56% med barn under 10 år) At mange oppgir omsorg for barn som hovedgrunnen til at de velger å kutte litt ned på arbeidstiden, er helt naturlig.  

Jeg jobber 80% og har barn under 10 år, så jeg kunne også brukt barn som forklaring på hvorfor jeg ”må” jobbe redusert.  Jeg har fri om fredagen bare fordi jeg kan det. Selvfølgelig koster det, men når en skal måle livskvalitet så veier det tungt på vektskålen å ha tid og overskudd til å gjøre tingene litt langsommere. Jeg har tid til å gå til Bondens marked å handle kortreist mat og jeg kan stelle i stand måltider til familien, som vi kan nyte i fellesskap, i ro og mak. Jeg trener, gjør ærender rundt omkring og gjør litt husarbeid, sånn at vi alle har tid og overskudd til å være sammen, når resten av familien har kommet hjem fra skole og arbeide.
 Dette er lystbetont og helt selvvalgt, jeg kan når som helst begynne å jobbe fullt, men kommer aldri til å gjøre det. Hvorfor skal vi stadig høre fra Audun Lysbakken og andre politikere at det er forbundet med dårlig likestilling at en kvinne jobber deltid. I BT i dag påstår han at vi hele tiden må tenke på skilsmisse og pensjon. Skal dette være en skygge som henger over oss hele livet? Hvorfor ikke ha et mer avslappet familieliv, så kanskje skilsmissestatistikken også bedres.
Audun Lysbakken er altså barne- likestillings- og inkluderingsminister i Norge, og han ser ikke de mest innlysende sammenhenger mellom høyt arbeidspress, sykdom, skilsmisser, angst for fremtiden og barn som ikke har det bra. Der er fremdeles mange som ikke har arbeid, så hvorfor ikke oppfordre til å dele på godene, oppfordre til deltid og gi folk tid til å leve. Kanskje Lysbakken & co kan fixe litt i regelverket sånn at konsekvensene ved deltidsarbeid ikke blir så forferdelige?
Menn og kvinner er forskjellig, så jeg tenker at i 2011 må vi kunne være så pass avslappet i forhold til kjønnsroller at vi ikke får panikk, om kvinnen vil ha mer fritid og mannen vil tjene penger. Selvfølgelig har vi fri vilje, og evner til å gjøre akkurat hva vi vil, men la oss få velge selv uten å bli sett ned på. 

lørdag 5. november 2011

Waldorfsalat a la rawfood & ost a la lavkarbo

Lørdagen går med til å forberede kjøleskap og tanker på noen uker med veldig lavkarbo og ketose. Lavkarbo er det kostholdet kroppen min trives best med, og med så mye sykdom rundt meg, er det best å være på topp selv. Rawfood er det kostholdet hodet mitt trives best med, så i kveld skal vi ha Waldorfsalat fra Jens Casupei`s Raw food bok. Det er selvfølgelig helt umulig å forene en salat med druer og epler med de deilige "lavkarbo" ostene vi skal ha til kvelds. Dette får være et eksempel på de gangene rawfood og lavkarbo ikke går godt sammen.
Waldorfsalat uten melkeprodukter:
3 stilker selleri
2 epler
75 g valnøtter grovt hakket
150 g cashewnøtter naturell (bløtlegges i 2 timer)
1/2 agurk
2 ss smaksnøytral olje (Hamp eller raps)
1 ts eplesidereddik
himalayasalt
100 g druer skåret i halve 
Skjær selleri og epler i små biter og bland dem med valnøttene og halvparten av druene. Blend de øvrige ingrediensene med en stavmikser. Vend det hele sammen og pynt med resten av druene.

Frode løp sitt første halvmaraton Brakvatnet rundt på Osterøy

Melkesyre.no er representert på Osterøy IL`s løp Brakvatnet rundt i dag
Det pleier å gå bratt oppover når Frode får startnummer på brystet og skal kappløpe med andre. I sommer begynte han å legge inn noen lange treningsøkter nedi flatlandet også, og i dag skulle formen testes i Brakvatnet rundt. Dette er en halvmaraton som blir arrangert av Osterøy IL. Løypen går 8 ganger rundt vannet + noen hundre meter. Sondre og jeg var med som moralsk støtte, fotografer og sjåfør hjem for slitne føtter. Brakvatnet ligger idyllisk til, så selv om det var litt høy luftfuktighet, fikk vi to fine timer ute. Løypen går mest flatt men også litt opp og ned, mest på grusvei men også litt på sti og pittelitt på asfalt. Frode rundet mål 8 ganger helt etter estimert tid, og var i mål på 1:53.
Frode løper i mål på den glimrende tiden 1:53
Det er idyllisk på Osterøy

fredag 4. november 2011

Raw melkefri is med deilig daddel saus og pecan nøtter

Har du en pose med centimeter store biter av banan og mango i fryseren, da kan du til enhver tid trylle frem den lekreste iskrem.
Mango og bananis:
1 mango fryst i terninger
1 banan fryst i terninger
2-3 ss Yaconsirup
1 ts vaniljepulver
vann
Kjør alt sammen i foodprosessor til du har en jevn fin iskrem.
Strø over hakkede nøtter og en deilig daddelsaus som du lager slik:
Like deler dadler og vann kjøres i foodprosessor til det er en jevn og passe flytende masse.
Passer til iskrem eller pynt på fat når du serverer kaker eller desserter.

Fredagsfri og formiddagskino: Barnepiken


Romanen ”Barnepiken” av Kathryn Stockett lå som nr. 1 på New York Time`s bestselgerliste i fjor, og har nå kommet som film her i Norge. Rasediskriminering i Mississippi på 1960 tallet er utgangspunktet for filmen.  Dette er en film om kvinner, de få mennene som er med i filmen, blir ikke tildelt særlig mye oppmerksomhet.
Handlingen er sterk, og filmens skapere er flinke til å formidle problemene som de sorte hushjelpene  slet med til daglig. De hvite husfruene blir stilt i et særdeles dårlig lys, og vi moderne kvinner av i dag undrer oss over hvordan det er mulig å være så ekkel og utakknemlig.
Dette er en ”feelgood” film, med mye tårer og latter, og 2,5 time går veldig fort. 

onsdag 2. november 2011

"Salatskolen" del II Hvordan slå to fluer i en smekk....

To ganger i uken har jeg en sånn vakt på jobben at jeg kommer for sent hjem til å lage og spise middag med familien min. Heldigvis har vi en stor jente i huset som av og til har tid til å svinge i gang middagen til gutta boyz. Hvis middagslaging må vente til han far kommer hjem blir det ofte full fart, for fotballhåpet vårt har stadig vekk treninger som begynner klokken 17:00. Disse dagene, når jeg kommer hjem og freden har senket seg over kjøkkenet, kontemplerer jeg i noen minutter, før jeg setter i gang med min salat. Siden jeg også spiser salat til lunch, lager jeg nå dobbel porsjon, og pakker morgendagens lunch i samme slengen.
Dette lå på skjærefjøla før jeg satte i gang å mixe
En salat består av:
* dressing
* strø
* en "gjest" som metter
* salatingredienser
Det er veldig viktig å variere, samtidig som man prøver å få i seg noe som "metter" litt mer enn persillebladene gjør. Siden jeg er litt sær, så er mitt opprør mot den tradisjonelle salaten at jeg aldri har tomat, agurk og paprika i samme salat. Prinsippet tvinger en til å tenke litt ut av boksen, og salatene blir mye mer varierte. Har jeg paprika i så gjør jeg som her, bruker hele fargeskalaen.
I dag hadde jeg følgende i salaten min:
Pak Choy (knasende sprø salatblader som smaker av nepe)
Hjertesalat
Spinat (kalsium og jern)
Ingredienser til dressing
Paprika, 3 forskjellige farger
Spirer av mungbønne
Spirer av linser
Raspet gulrot
5 cm finhakket purre
Dressing: 
Rå honning fra Bondens Marked, varmet i vannbad så den ble litt flytende
Hampolje
Økologisk sitronsaft
Rør det godt sammen og hell over salaten når du skal spise den.
Oppå der igjen:
"Parmesan" Kjør Bjest (næringsgjær) og gresskarkjerner i foodprosessor med litt himalayasalt. (B vitaminer og sink)
Hampfrø (masse god omega 3-6-9)
Gjesten min i dag:
Blomkål og cashewnøtt ris
Valnøtter

Dersom alle skulle spist like mye kjøtt som oss, ville ikke verden tålt det.

Dette er overskriften på dagens kronikk i BT. En annen overskrift i samme kronikk er "Lavkarbo-landeplagen", og begge disse overskriftene vekker min interesse. Jeg leser BT hver dag, og en sjelden gang kommer jeg over ting som jeg er så enig i, at jeg tenker "dette kunne jeg ha skrevet selv". Dagens kronikk er et sånt stykke lesning, og jeg vil i min iver og glede gjengi fakta fra stykket:
Utgangspunktet er den "nye" larkarbo vinden som feier over landet vårt. Det virker som folk flest har oppfattet det som, at vi blir rådet til å bytte ut poteter, ris og pasta på middagstallerkenen med mer kjøtt. Dette tar oss tilbake til den øverste overskriften, og et tema som er mye viktigere enn om vi spiser lavkarbo eller ikke.
* Studier viser at høyt inntak av proteiner gir økt risiko for kreft, særlig tykktarmskreft, som vi har veldig mye av i Norge.
* Forskning viser også at et høyt inntak av grønnsaker beskytter mot kreft
* Et vegetarisk kosthold inneholder, bønner, linser, nøtter og frø, korn, og grønnsaker.
* Langtidsstudier viser at vegetarkost bidrar til et lengre liv, gir bedre kolesterolnivå og blodtrykk enn hos gjennomsnittet.
* Antioksidantene fra vegetarkosten er gunstig for hjerte-karsykdom, og de er med på å reversere åreforkalkning.

Kostholdet vårt har ikke bare konsekvenser for helse, og her kommer de til noe som jeg synes er veldig viktig. I dag brukes 70% av alle jordbruksarealer til oppdrett av husdyr, men det bidrar bare til 17% av den gjennomsnittlige kostholdsenergien. Globalt sett har dette enorme konsekvenser. Flere av FN`s organer oppfordrer oss til å spise mindre kjøtt, sånn at det blir mat til alle.
Jeg synes det er viktig å være solidarisk, og hovedgrunnen til at jeg valgte bort kjøttet for 9 år siden var nettopp, tanken på at jeg kunne frotse i kjøtt tre ganger for dagen, på bekostning av store deler av verden, som ikke har denne muligheten.
Husdyrproduksjon er også en av verstingene når det gjelder klima. FN`s mat og jordbruksorganisasjon slår fast  at husdyrproduksjon alene har ansvar for større globale klimagassutslipp enn hele transportsektoren til sammen. At dyr lever under usunne forhold for å skaffe oss mennesker billig mat, er ikke noe vi så lett burde akseptere.
Forfatterne av kronikken avrunder sitt flotte innlegg med å kalle fokuset på lavkarbo en landeplage, og som kjent forsvinner landeplager etter hvert. Det er ikke lavkarbo i seg selv de vil til livs, men den missforståelse som ser ut til å råde, at potetene skal byttes ut med mer kjøtt, og ikke grønnsaker.

tirsdag 1. november 2011

La maten være din medisin, og medisinen være din mat

Blomkålris med cashewnøtter og urter er en fin måte å få i seg 1 av 7 om dagen. Trodde du det het 5 om dagen? Ikke nå lenger, heldigvis begynner forsker og legmann å se viktigheten av å spise rå grønnsaker (og litt frukt). Jeg spiser minst en salat hver dag, og da er det superviktig å variere, ellers blir jeg gørr-lei.
Blomkålris smaker deilig til gryter som vanlig ris, eller å blande det i en salat, for litt ekstra metthetsfølelse.
Blomkålris, sånn gjør du:
1/2 blomkålhode i buketter
1 dl cashewnøtter
1 håndfull med dine favoritturter
1 ss olje
Himalayasalt
Kjør blomkålen og nøttene i foodprosessor hver for seg. Bland det sammen og kjør med resten av ingrediensene.
Dagens salat består av følgende:
Spirede linser
Spirede mungbønner
3 forskjellige typer salat
Blomkålris
Spray med god (dyr) olivenolje
Himalayasalt og pepper
Lag salaten om kvelden og ta den med til lunch, så slipper du unna et brødmåltid.

Dette var snadder: Rødbetcarpaccio a la Parmesan.no

Sjekk ut hvor lett det er å lage en riktig godbit. Jeg laget den som forrett til mandagens middag, noe som ble en stor suksess.
1 stor rødbete som kokes i 30 minutter og avkjøles
Skjær denne i tynne flak og dander på fat
Sausen:
Blåmuggost og Creme Fraiche i forhold 1:2
altså dobbelt så mye CF som ost
Dette smeltes forsiktig i en panne og helles over rødbetene. Enjoy!