Sot av Sara Strömberg - del 4 i serien med Vera Bergström

Det er mange svenske forfattere som tituleres som "krimdronning", men Sara Strömberg er i mine øyne den beste akkurat nå. Hovedpersonen i denne serien, Vera Bergström er noe helt for seg selv, og veldig lett å like. 

Forlaget om handlingen:
Mens sommerlyset sakte forlater Jämtland, sliter Vera Bergström med å leve opp til forventningene som følger med å være samboer. Når hun får i oppdrag å dekke en drapssak for Jämtlandsposten, er det en kjærkommen pause fra hverdagen . Den kjente motedesigneren Ewa Åkermans fall fra fjerde etasje på Copperhill Hotel i Åre har potensiale til å bli en nasjonal nyhet.

Kort tid etter sprenges en robåt i filler, og en sosialarbeider dør ute på innsjøen. De tilsynelatende urelaterte dødsfallene forvirrer politiet, men Vera begynner å undersøke hendelsene fra et annet perspektiv og aner snart et mønster. Sporene leder lenger enn hun kunne ha forestilt seg, til en kjerne av dypt forankret hat.

Samtidig er en undersøkelse av forlatte hus i fylket i gang. Psykolog Mikael Nyman i Östersund mottar en forespørsel om å selge barndomshjemmet sitt i Frostviken, men det er først når politiet kontakter ham om et knust vindu han drar til huset. Der finner han en alvorlig skadet kvinne. Hvem er hun, og hva gjør hun der?

Vi har gjennom de tre første bøkene fulgt Vera inn i det ferske forholdet til Thomas. Nå har hun blitt samboer for alvor, men sliter med å si opp den gamle leiekontrakten sin. Thomas gjør henne godt, det vet hun, men hun skulle gjerne hatt litt mer fintfølelse for den tålmodige mannen. Når hun trenger ro og tid til å tenke, så greier hun ikke å forholde seg til andre mennesker.

Tidlig i boken blir vi kjent med Mikael Nyman, han er ufrivillig nyskilt, far til to halvvoksne barn som ikke gidder å bry seg om faren, og han er fremdeles litt sjokkskadet over at kona dro fra ham. I starten på boken irriterte han meg voldsomt, og jeg gledet meg til at dette sidesporet skulle finne sin vei inn i Veras historie. 

Vera, som har gjort tyvlytting til en kunstform er hele tiden foran politiet som raskt konkluderer med at Ewa Åkerman tok sitt eget liv. Vera snuser opp interessante intervjuobjekter og ved å gå under radaren og ved siden av loven, får hun stadig et større forsprang på etterforskningsgruppen. 

Som i de andre bøkene i serien benytter Strömberg seg av et spekter av spenningsmarkører. Historien har litt cheesy humor til tider, og noen rare uttrykk, som jeg antok falt på oversettelsen fra svensk. Det som tilfører handlingen mest humor er dialogene, og ikke minst situasjonene som Vera mer eller mindre frivillig befinner seg i. 

Sot er en velskrevet krim, som henger solid sammen fra begynnelse til slutt. Vi møter et forholdsvis stort persongalleri, men det er aldri vanskelig å skille karakterene fra hverandre. Jeg nærmest slukte boken i helgen, (takk og pris for regnvær og innehelg) her ble det mye dramatikk, servert på en logisk og ryddig måte. 

Jeg anbefaler gjerne Sot videre, og gratulerer Sara Strömberg
som vinner av Beste svenske krim 2025  ⚅ 

Serien i rekkefølge: 
Skygger
Skred
Skinn
Sot

Forlag: Kagge

Utgitt: 2025/på norsk 2026

Sider: 491

Oversatt av: Inge Ulrik Gundersen

Kilde: Lånt på biblioteket

Svik som går i arv av Tina Harnesk

I fjor leste jeg Folk som sår i snø av Tina Harnesk, en roman som var en fortryllende leseopplevelse. Når jeg nå satt meg ned med en ny fortelling av Harnesk ble jeg fanget inn av den samme fortellergleden, og respekten for menneske og natur, også i denne nyeste utgivelsen. 

Forlaget om handlingen:
Majalis har nettopp vendt tilbake til Lappland etter tjue år i Dublin. Faren hennes døde da hun var ung, moren har hun ikke snakket med siden. Nå er også moren død, og Majalis flytter inn i barndomshjemmet og får seg jobb på det lokale biblioteket. At hun venter barn med mannen som nylig dumpet henne, holder hun skjult.

Da hun begynner å bla i morens dagbøker, blir Majalis dratt tilbake til barndommen hun i alle år har forsøkt å rømme fra. Samtidig finner hun uventet glede i vennskapet med de to kranglevorne nabogubbene Stigga og Torsten. 

Sammen tar de tre opp kampen mot gruveselskapet som driver rovdrift på naturen i nærområdet.

Denne historien fortelles fra tre synsvinkler, hvor nåtidshistorien med Majalis i hovedrollen, er den som holder alt sammen. 

Vi møter hennes forfedre gjennom hele romanen, i bolker som starter i 1657. Her får vi vite mye om livet til samene og bakgrunnen for det som skjer mot slutten av denne historien. 

Maud, mor til Majalis begynte å skrive korte notater i en dagbok, da Majalis ble født. Gjennom hele romanen får vi gjennom mors tanker, se glimt av en annen kvinne enn den Majalis har kjent. Disse korte refleksjonene gjør også at leseren blir kjent med Maud før datteren, et grep som gir en spennende dybde til romanen.

Ved å flytte tilbake til barndomshjemmet sitt, får hun også de to gode naboene Torstein og Stigga inn i livet sitt. Det eneste disse to kan bli enige om er Mauds fortreffelighet, ellers krangler de om det meste. Begge vil hedre Maud ved å ta vare på Majalis, og de vet ikke hva godt de kan gjøre for henne.

Flere mennesker dukker opp i livet hennes, blant andre jordmoren hun begynner å gå til, når tiden er inne for det, som viser seg å være mer enn "bare" en jordmor.

Romanen skildrer overgrep, lidelser og traumer som samene måtte tåle, da driftige mennesker ville utvinne uranmalm fra det hellige fjellet Fàlffoàddjà. Forholdene samene levde under på 1600-tallet skildres levende, men det var ikke denne historien som fengslet meg mest. 

Tina Harnesk skriver utrolig godt frem hvordan Majalis i ungdommen ble holdt uvitende om sin elskede fars eskapader, og hvordan moren hele livet lot datteren beholde dette glansbildet av sin far. Det er vanskelig å sette ord på hvor genialt dette er gjort, for mye av essensen av historien ble bevart, og utfoldet seg i sin glans, i siste del av romanen. 

Forfatteren skriver fra sine egne hjemtrakter i denne boken, og deler av handlingen er bygget på historiske hendelser langt tilbake i tid. Hun skriver i et lett språk, og handlingen bærer mye humor i seg, i form av artige karakterer og situasjoner litt utenom det vanlige. 

Jeg har kost meg med Svik som går i arv og anbefaler den gjerne videre ⚄

Forlag: Pax

Utgitt: 2026

Sider: 511

Kilde: Biblioteket

Jernblomst av Frida Skybäck

Det er ikke lenge siden jeg leste Svartfugl, som er første bok i en ny serie. Lykken var stor da jeg fant ut at bok nummer to er kommet ut, så jeg var ikke sen om å lese mer om den spennende politietterforskeren Fredrika Storm og hennes litt sære makker Henry Calment. 

Forlaget om handlingen:
I 1987 forsvant to pasienter sporløst fra et mentalsykehus i Lund. Saken fikk stor oppmerksomhet i media, og politiet ble kraftig kritisert da de konkluderte med at ingenting kriminelt hadde funnet sted. De etterlatte tror fortsatt at sannheten ikke har kommet for en dag. Tretti år senere får de håp om rettferdighet, når to tenåringer finner en kropp muret inne på det nå nedlagte sykehuset.

Politietterforskerne Fredrika Storm og Henry Calment får i oppgave å gjenoppta etterforskningen, og de oppdager raskt at sykehusområdet skjuler en mørk hemmelighet. Hva skjedde egentlig med de to pasientene den skjebnesvangre oktobernatten i 1987, og hvor langt er de skyldige villige til å gå for å holde sannheten skjult?

Det forfalne mentalsykehuset som er omdreiningspunktet i denne krimmen, er preget av spindelvev og flere generasjoner med graffitikunst. Naturen holder på å ta over bygget, og lokalbefolkningen påstår at noen går igjen her.

Stemningen blir fort satt i denne historien, den alltid stormende Fredrika Storm hiver seg over oppgaven med å navngi liket i veggen, og samtidig finne ut hva som egentlig skjedde med de to som forsvant for tredve år siden.

Henry Calment, makkeren til Fredrika er fremdeles i overkant eksentrisk. Han tar livet med ro, tenker nøye gjennom ting før han handler, aller helst over et restaurantmåltid av beste sort. Fredrika har verken penger eller tålmodighet til dette, som er kjæreste med Jonas Chen, som ikke synes de tilbringer nok tid sammen.

I tillegg ønsker hun å finne ut mer om sin mor som forsvant fra familien da Fredrika var liten. I denne boken kommer hun litt nærmere sannheten om sin mor, samtidig som forholdene på institusjonen Sankt Lars avsløres. Nå dreier handlingen over på imperfekte prosedyrer, bruken av elektrosjokk, lobotomi og lærremmer i behandling av psykisk syke, eller bare vanskelige pasienter.

Mot slutten tilspisser handlingen seg, nerven som har vært der hele tiden gir historien litt ekstra spenning, mens leseren får svar på hvordan alt henger sammen. 

Fredrika Storm er en karakter du ikke kan unngå å bli glad i, en ny avsløring rundt Henry Calment gjør at jeg ser med stor nysgjerrighet frem til neste bok i denne serien. Frida Skybäck skriver godt, jeg liker måten hun sjonglerer alle elementene i krimsjangeren med stor selvtillit. 

Jeg anbefaler gjerne Jernblomst videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 384

Kilde: PDF fra forlaget 

Borte fra verden av Ellen Vahr

Leste du Idle Hour-trilogien, er jeg sikker på at du er klar for en ny spennende historie fra 1. verdenskrig. Igjen greier Ellen Vahr å fengsle meg fra første side, med en historie bygget på virkelige hendelser, som både skremmer og beveger.

Forlaget om handlingen:
Jakob har et arr over kinnbeinet og en drøm om å få tilbake farfarens pantsatte lommeur. Barndomsvenninnen Edith bærer sine arr på innsiden - hun soner åtte år for barnemord.

På Håøya i Oslofjorden pakker 60 unge kvinner livsfarlig sprengstoff om dagen, og tvinges til prostitusjon om natten.

Med den russiske revolusjonen og første verdenskrig som bakteppe, møtes Edith og Jakob igjen og romanen tegner opp et intenst drama om frihet, tilgivelse og troen på et bedre liv. Det handler om å leve fritt og sant - og om hva det koster å bli den man er.

Borte fra verden er en storslått roman om kjærlighet, krig og kvinneliv - inspirert av den virkelige historien om sprengstoffabrikken på Håøya under første verdenskrig.

Straffangen Edith og funksjonæren Jakob er de to hovedpersonene vi følger i denne romanen. Livene deres blir fort flettet sammen, da Edith, sammen med andre fanger fra kvinnefengselet, blir fraktet ut til øya hvor Jakob arbeider. 

Jakob Johanson er en arbeidersønn, som fabrikksjefens datter Amalie har lagt sin elsk på. De skal gifte seg, og nå blir Jakob trukket inn i et miljø, som han egentlig føler seg litt "lost" i. I stillingen han blir forfremmet til skal han rekruttere kvinnelig arbeidskraft fra Kristiania til Haaøen fabrikker, som produserer militært sprengstoff.

De livsfarlige forholdene på fabrikken er skremmende lesning, her finnes ikke verneutstyr, ikke en gang munnbind eller hansker til å kna sprengmassen med, får kvinnene utdelt. Når nitroglyserinen ødelegger hud og slimhinner, kan kvinnene se langt etter legehjelp og medisiner, her er det bare til å bøye nakken og fullføre de lange skiftene.

Utnyttelsen bedriftsledelsen utøver er helt rå, men de befinner seg også i en skvis økonomisk, når krigen kommer tett på, og leveransene til Russland byr på usikkerhet. Arbeidstiden utvides, pausene halveres, og matrasjonene skrumper inn, det er jentene det går ut over når ledelsen møter motgang. 

Borte fra verden har mange spennende scener, den skildrer på en overbevisende måte livet på begynnelsen av 1900-tallet, hvor skitne, sultne, syke og forfrosne mennesker blir utnyttet på det groveste av rike menn. Mennene bryr seg ikke om uønskede graviditeter, de gjør til og med butikk på gruppen av løsslupne ungjenter som de plukket med seg fra Kristiania.

Jeg likte godt måten Vahr skriver på, med stadig spennende scener, og flere små plott som holdt på interessen min. Fagforeningsarbeid er i sin spede begynnelse, et viktig arbeid utført at tøffe typer, som er med på å gjøre romanen troverdig.

Ellen Vahr gir oss med Borte fra verden en velskrevet og engasjerende roman som virkelig river i hjerterøttene. Boken er inspirert av den virkelige historien om kvinnene som ble tvunget til å arbeide på sprengstoffabrikken som ble anlagt på Håøya. 

Jeg lot meg begeistre av historien og anbefaler den gjerne videre ⚄ 

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2026

Sider: 444

Kilde: Lånt på Bookbites

Adventfjorden av Kathleen Rani Hagen

Kathleen Rani Hagen var et nytt navn for meg, da jeg satt meg ned med denne romanen, men dette er ikke hennes første utgivelse. Hun debuterte i 2018 med Grunnleggende plantediversitet, og etter det kom De jordbundne. Ut i fra titlene på bøkene, tenker jeg at hun holder seg innenfor botaniske emner.

Forlaget om handlingen: 
Yngvild har forlatt livet hun kjenner for å forske på en liten, hardfør plante på Svalbard: Saxifraga oppositifolia. Gifteringen har hun tatt av seg, i bagasjen ligger floraen hun har fått fra en kollega. Sammen med Pia, Nora og Conny, måler hun opp transekter i det karrige terrenget, utstyrt med rifle og matpakke. Sekkene fylles med planteprøver, notatbøkene av koordinater. 

Forskerne snakker om hetebølgen på fastlandet, der er Mikkel som sa at han ønsket seg barn, som dro ut med båten og telte døde sjøfugler i skjærgården. På øyriket flyr polarmåker og rødnebbterner. Elva bukter og forflytter seg, river med seg et dyr, en bil. Isbjørn og reinsdyr beveger seg gjennom landskapet, en ung kvinne er meldt savnet.

Det er ofte spennende å skulle forholde seg til helt ny tematikk. Grovt skissert ser, store deler av handlingen i denne romanen, med et faglig blikk på botanikk og ornitologi. 

Yngvild er med i en forskningsgruppe som samler inn prøver av blader, blomster og jord. Alle prøvene blir sendt til Nederland, hvor de blir gjort om til data i forskningen på arktiske forhold. 

Hovedpersonen vår returnerer til Svalbard uten returbillett til fastlandet. Mannen hennes er hjemme, og driver på med sin egen forskning på fugler. Det første hun gjør når hun har installert seg, er å dra av seg gifteringen og kaste den ut vinduet. En uenigheten som dreier seg om hvorvidt de skal få barn har slitt dem ut, så nå nær sagt flykter hun nordover. 

På Svalbard er hun sammen med forskere fra mange fagområder, botanikk, geologi, økologi, biologi etc. De forskjellige forskningsgruppene kniver om å være viktigst. De sloss om midler fra den samme potten, om plass og tid og oppmerksomhet. Det er interessant å være en del av dette miljøet for en stund, jeg frydet meg over språket de bruker, og over hvor viktig detaljene er i jobben til forskere.

Et rykte om en forsvunnen person og den stadige frykten for isbjørn gir romanen en slags nerve, men dette er langt fra en spenningsroman. Jeg frydet meg over landskapet og naturen, beskrivelsene av dette, pluss alle de inngående skildringene av rødsildrens liv. Menneskene opplever noen utfordringer, men ingenting som får pulsen til å slå hardere hos meg.

Kathleen Rani Hagen har skrevet en fin roman om natur og forskning. Jeg har lest litt om hvordan vi kan skille måketypene fra hverandre, og lært om rødnebbternen. Romanen er skrevet på en sånn måte at jeg følte jeg var med ut på tur. Jeg elsker å vade over bekker, se solen gå ned på fjellet, og høre på lydene fra bekker og fugl, så denne historien var midt i blinken for meg.

Er du naturelsker som meg, så anbefaler jeg deg å lese Adventfjorden ⚃

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 284

Kilde: Lånt på Bookbites

Svartfugl av Frida Skybäck - første bok i ny serie!

Frida Skybäck debuterte som forfatter i 2011. Siden den gang har hun gitt ut ca en bok i året. Svartfugl er den første politiromanen hennes, og boken som er starten på en serie med Fredrica Storm i hovedrollen. Dette er krimmen for deg som liker en god historie, men ikke er så glad i et heseblesende tempo og ekle scener. 

Forlaget om handlingen:
Det er januar, og i den lille bygda Harlösa sør i Sverige går en mystisk ung kvinne gjennom isen. Saken havner på pulten til etterforsker Fredrika Storm, som nylig har flyttet tilbake til Skåne etter noen år i Stockholm. Sammen med kollegaen Henry Calment setter de ut for å finne ut av hvem den mystiske kvinnen var, og ikke minst hvem hun flyktet fra?

Etter hvert som de går dypere inn i saken, oppdager de flere lag til det de har tatt for sannheten å være. En rekke spor avslører hemmeligheter med tilknytning til Fredrikas egen familiehistorie. Hva slags forhold hadde den unge kvinnen til Tobias Falk, en plaget sjel som forlot bygda en sommer for over tyve år siden? Og hvordan henger saken sammen med Fredrikas mor, som forsvant den samme sommeren?

Fredrika Storm lever opp til etternavnet sitt, for hun er god på å storme videre, med stadig flere baller i luften. Hun er impulsiv og utålmodig, står på og presser viljen sin gjennom, i stor kontrast til tempoet som resten av avdelingen holder. 

Denne historien er bygget opp rundt etterforskningen av jenta som gikk gjennom isen, men den handler like mye om den 33 år gamle Fredrika og hennes familie. 

Ved å takke ja til stillingen i Lund har hun også flyttet tilbake til området hun vokste opp i, og på familiegården finnes fremdeles de fleste av slektningene hennes. Bortsett fra mor, som reiste fra dem da Fredrika var liten, noe hun nå desperat ønsker å finne årsaken til.

Det er ikke tvil, folks mørkeste sider kommer frem på små steder, og med en løs kanon, med nese for hemmeligheter lik Fredrikas, så er ingen trygge. Familien setter i hvert fall ikke pris på at hun har kommet hjem til bygda, og begynner å stille spørsmål. 

Fredrika er impulsiv, makkeren Henry er en skrue, sjefen Kent Holmström en gullgutt, mens et par av politibetjentene er selvgode og late. Vi får også små hint om Fredrika og flere av de andre karakterenes bakgrunn, som ikke forfølges, detaljer jeg ser for meg vi får utdypet i de kommende bøkene.

                    Pytt, sa Henry. Ikke tenk på det. Kent lager aldri noe oppstyr og setter aldri ned foten. Han er altfor snill. Det er en gjensidig avtale vi har - Kent later som om han leder arbeidet, og vi later som om vi gjør som han sier. 
- Jeg har aldri hatt en sånn sjef før, men kanskje det er bra.

I Svartfugl bygges det intrige fra første side, handlingen er enkel å følge, men pass på for du vet aldri hvilken av de mange detaljene som er viktige ledetråder. Historien er ikke veldig spennende, bortsett fra i små drypp, men de dunkle hemmelighetene som avsløres underveis tilfører periodevis høyt tempo, og en viss originalitet.

Min personlige smak tilsier at boken kunne vært kuttet litt ned, men jeg likte godt både skrivestil og utformingen av plottet, jeg ser frem til å lese Jernblomst, som er neste bok i serien. Bøkene i serien står støtt uten at en trenger å lese dem kronologisk, bok to er allerede ute!

Jeg anbefaler gjerne Svartfugl videre ⚃

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2022/på norsk i 2025

Sider: 416

Oversatt av: Hanne Lorentzen

Kilde: Leseeksemplar

Svarte hull av Sven Petter Næss

Svarte hull er den syvende boken i krimserien med Harinder Singh i hovedrollen. De bøkene i serien jeg har lest har vært skikkelig bra, for bok nummer to Skjebnesteinen mottok Næss Rivertonprisen, den har jeg ikke lest, så her har jeg en godbit å se frem til. Forventningene er store etter å ha lest Svarte hull, for den var knallgod.

Foraget om handlingen:
Siri frykter for sitt liv. Eksmannen Richard er sluppet ut av fengsel etter å ha sonet tre år for grov vold mot henne. Da hennes overordnete blir funnet drept på jobben, forstår hun at hun trenger mer enn voldsalarm og besøksforbud for å være trygg. Siri hyrer den tidligere yrkessoldaten Amandeep Kaur for beskyttelse.

Men Amandeep har en fortid som er i ferd med å innhente henne. Samtidig som Richard løslates, ankommer en leiemorder Oslo. Oppdraget hans er å hevne et gammelt drap. Målet hans er Amandeep.

To kvinner jages av hver sin mann, politietterforsker Harinder Singh må jakte på dem begge

Vi befinner oss på institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern, hvor vi møter mennesker som spiller et maktspill, hvor prestisje og posisjonering er sentrale elementer. 

Siri står midt oppi drakampen som utspiller seg på UiO, og det er her Amandeep Kaur kommer inn i bildet. Denne tøffe, selvstendige kvinnen som opererer helt i utkanten av loven, og som er niesen til Harinder Singh.

Historien har et passe stort persongalleri, og er elegant flettet sammen av to dramatiske scenarier. Et gammelt ønske om hevn ligger til grunn for deler av handlingen, som byr på overraskende tvister, og dramatikk på høyt nivå.

I en travel uke klarte jeg å skvise inn lesetid før jobb og i små lommer av tid før neste post på et tettpakket program. Historien engasjerte, og boken var vanskelig å legge fra seg, spesielt den siste tredjedelen, hvor intensiteten økte. 

Sven Petter Næss leverer her et oversiktlig og logisk plott, som er intrikat nok til at leseren ikke ser utfallet av forviklingene før det faller på plass mot slutten. Han tar ikke i bruk lett gjennomskubare spenningsmarkører, men gir oss en velskrevet og actionfylt leseopplevelse.

Jeg anbefaler gjerne Svarte hull videre ⚄

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2026

Sider: 381

Kilde: Lånt på Bookbites

Serien i rekkefølge: 

Den stille uke, Aschehoug (2019)

Skjebnesteinen, Aschehoug (2020)

Skyldig, Aschehoug (2021)

Passasjeren (2023)

Løvinnen (2024)
I dødsonen (2025)
Svarte hull (2026)

Kjærlig hilsen mamma - en psykologisk thriller fra Iliana Xander

Det er alltid spennende når ukjente bøker havner i postkassen min. Da jeg mottok Kjærlig hilsen mamma, rynket jeg lett på nesen, for jeg trodde dette var feelgood. Heldigvis så jeg bedre etter og bestemte meg for å lese et par sider. Vel, jeg ble fort overbevist om at andre bøker måtte legges til side, for dette var thrilleren jeg ville ha med meg til fjells i helgen! 

Forlaget om handlingen:
McKenzie har levd i skyggen av sin berømte mor, en suksessrik forfatter, hele livet. Moren er verdenskjent for sine brutale thrillere med halsbrekkende tvister. McKenzies verden snus på hodet da moren blir utsatt for en ulykke og dør. Kort efter begravelsen dukker det opp et brev til McKenzie. Brevet inneholder sider fra morens dagbok, og avsenderen har bare skrevet en kort melding: Vil du vite en hemmelighet? Kjærlig hilsen mamma.

Dagboken til moren er foruroligende lesning, om en forferdelig brann, om en voldtekt. McKenzie har knapt rukket å komme seg, før neste brev med dagboksider kommer. Sammen med bestevennen, datanerden EJ bestemmer McKenzie seg for å grave i omstendighetene rundt morens død og hennes mystiske fortid. 

Det hun oppdager, endrer alt, om alt. Ikke bare hadde moren flere fiender, men også hemmeligheter noen var villige til å drepe for …

Historien begynner med en begravelse hvor ingen virker triste. Forfatteren som er død hadde fans, følgere og et PR-team, men Mackenzie husker moren som rasende og opprørsk og aldri snill. Hun prøver å få far og andre til å fortelle om mor, men det eneste hun får ut av ham sent på kvelden når han er dritings, er at det er flere overraskelser på vei.

Når hun samme kveld mottar det første brevet fra mor, får hun vennen sin EJ med på å dypdykke litt i hva utsagnene i brevene egentlig betyr. Ja, for det kommer flere brev, levert på stedet hun er, enten hun er i leiligheten sin, hos far eller andre steder. 

I del to blir vi tatt med 21 år tilbake i tid, altså da Mackenzie ble født. Vi møter hennes far som ung, en utro drittsekk, vi hører om en brann hvor tre gutter brant inne, og om Tonya som har noe med saken å gjøre, men hva?

Historien har en fengslende nerve fra begynnelse til slutt, for meg ble det en slukebok, som både skremte meg og ga meg litt klump i halsen. Vi får vemodige erkjennelser, kraftige oppgjør, og saftige avsløringer, med utviklingen av Mackenzie og EJ sitt forhold som en myk ferniss.

Et akkurat passe stort persongalleri, og et plott som er komplisert nok til å skjule hva som egentlig skjer, ga meg en engasjerende leseopplevelse. Den ryddige skrivestilen og ordvalgene Xander har gjort seg, hjalp meg å holde tråden hele veien, historien er ikke belemret med utbroderinger og bihistorier, men peker fremover hele tiden.

Er du klar for en intens psykologisk thriller, med troverdige karakterer så er Iliana Xanders nye utgivelse midt i blinken for deg også.

Jeg anbefaler gjerne Kjærlig hilsen mamma videre ⚄

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 333

Oversatt av: Line G. Fitzgerald

Kilde: Leseeksemplar

Ran! en spennende krim fra Eirik Reppen

Det er ikke tilfeldig at Erik Reppen i 2009 debuterte som forfatter med finansthrilleren Machosyndromet, for han har lang erfaring fra finansmarkedet. I spenningsromanen Ran! møter vi interessante karakterer i et plott som utvikler seg hele tiden. Boken ga meg en av flere fine leseopplevelser denne påsken. 

Forlaget om handlingen:
Et russisk hackerteam har knekt BankID`en og planlegger historiens største bankran. Kun én mann kan stoppe russerne. Men han sitter i fengsel.

"Tech-gründer Espen Hell våkner opp i fyllearresten uten å huske hvordan han havnet der. Samme natt har bilen hans vært involvert i en ulykke. Under etterforskningen finner politiet et lik i bagasjerommet. Hva har skjedd? Espen husker ingenting."

Forlag: Reppen forlag
Utgitt: 2025
Sider: 421
Kilde: PDF fra forlaget

Innledningen til historien foregår noen uker tilbake i tid, så vi vet allerede at hovedpersonen har kjørt rundt med et lik i lasten. Men hva som hadde skjedd og hvordan det havnet i bagasjerommet hans, får vi ikke vite før mot slutten.

Før den tid har vi vært innom Israel og Russland i en høytech-historie av rang. Ran! handler om kvantefysikk, kryptologi og ikke minst landets IT-sikkerhet. Espen Hell og kompisen Håvard skal starte opp et nytt selskap, de har smått med finanser, men nok av den kunnskapen som må til for å lykkes i markedet de vil etablere seg i. 

Espen er nyskilt, han har to små barn og akkurat nå bor han hos sin mor. Vi lærer ham å kjenne via tanker han har om hvorfor faren hans mislykkedes. Håvard blir vi også kjent med, makkeren er en engstelig type, som utfordrer Espen på mange fronter. 

Underveis i boken blir vi kjent med de rike og mektige på dette feltet, menn med makt og penger som er villige til å gå over lik, for å få det som de vil. Alle leiter etter "Kryptomannen", personen som skjuler seg i Russland, og som kan knekke koden for eksponentiell vekst og få åpnet for å kunne rane banker fra innsiden. Strategen Jennie ser muligheter og motiverer Espen til å tenke på lederutvikling, og posisjonering innimellom alle detaljene rundt oppstarten av bedriften.

Ran! er en høyteknologisk thriller, hvor teknologi, penger og makt er essensen. De forskjellige aktørene jakter på hverandre, noe som medfører at Espen og Håvard går gjennom mange oppturer og nedturer. Historien har lange tekniske dialoger, som jeg måtte presse meg til å følge med på, for å lære litt om dette miljøet, og for å forstå hvordan et eventuelt ran skal kunne foregå.

All dialogen la litt demper på spenningskurven, men mot slutten begynte den å peke kraftig oppover. En litt heseblesende historie ble dette for min del, heldigvis bor jeg med en KI-mann som jeg kunne konferere litt med underveis, for her er det litt av hvert å lære.

Eirik Reppen skriver med overbevisning, språket og handlingen har litt humor, men det er ikke mange morsomheter i hverdagen som skildres. Er du klar for en høyteknologisk fartsroman, så er Ran! et godt valg. 

Jeg anbefaler gjerne Ran! videre ⚃

Fartsblind - ny krim fra Agnes Matre

Agnes Matre debuterte i 2017 med Skinnet bedrar, det som skulle komme til å bli den første boken i serien med Bengt Alvsaker i hovedrollen. Handlingen i boken spilles ut i landlige omgivelser i Hardanger, og har med en fin skisse av utfordringene som kan følge med å være lærer, politi eller barn i rurale strøk. 

Forlaget om handlingen:
Det er forsommer i Hardanger. En ung kvinne blir funnet drept i skogen overfor fergekaien i idylliske Tørvikbygd. Åstedet er merkelig rent for blod og andre spor, og det er åpenbart at hun er plassert der. 

Hardanger er på denne tiden av året oversvømt av turister på gjennomreise, og det haster med å få kartlagt mylderet av mulige gjerningsmenn. Da politiet får mistanke om at offeret er en ung prostituert kvinne fra Ukraina, snakkes det om henleggelse.

Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og det lokale mannskapet hans blir mer eller mindre stående alene om å ønske rettferdighet for den unge kvinnen. Etterforskningen peker mot menneskehandel og prostitusjonsringer, mot rike finansfolk og ukjente bakmenn.

Snorre Fjellbergnes får en tøff oppvåkning med tidenes fylleangst, etter hyttefesten. Han husker ingenting fra nattens tumulter, så når han ser en kvinne ligge slengt i buskene like ved der han våkner, får han total angst.

Fartsblind startes opp med dette scenarioet, tekniker Lerke Ribenholt som er samboer med politistasjonssjef Bengt Alvsaker kommer fort på pletten. En etter en kommer kjente og kjære karakterer på banen, ispedd noen nye. 

Historien har et solid persongalleri, som fyller alle rollene et lite samfunn skal ha. Den hardt prøvede læreren Amalie har en sentral rolle, da det utfordrende skolemiljøet er en betydelig del av handlingen. Det er interessant å få et blikk inn i klasserommet, og se hvor kneblet Amalie er, i forhold til å reagere på Filip Berge og kameratens frie ferdsel på skolen.

At hun i tillegg har kolleger, en sjef og en kontaktperson fra politiet som ikke reagerer når hun trenger støtte, gjør ikke skolehverdagen hennes lettere. 

Den lille politistasjonen i Hardanger må være kreativ for å få nok ressurser til å fylle alle rollene, når de skal finne ut hvem som drepte den unge kvinnen. Thomas, som er sønnen til Alvsaker går første året på Politihøyskolen, blir en del av etterforskningen. Hjelp fra Bergen får de også i form av to "Kling og Klang- aktige" figurer, som kløner det til, i tillegg blir Susanne Hauso kalt tilbake fra mammaperm.

At de felles ressursene som fordeles fra Bergen har en tendens til å ikke nå distriktene, er et gjennomgangstema, enten det gjelder etterforskning av kriminalsaker, eller oppfølging i skolen eller av barnevernssaker. Når jeg leser Fartsblind tviler jeg ikke på at det er utfordrende å legge sin sjel i arbeidet med mennesker, når rammene for hvordan det best kan gjøres er så trange.

Tematikken i historien dreier seg rundt ungdommer i risikosonen, samtidig som krimplottet tøtsjer innom utnytting av utenlandske kvinner til prostitusjon. Oppbyggingen av nerve i historien går sakte fremover, jeg var imponert over hvordan forfatteren greier å flette sammen det kriminelle miljøet med utfordringene som myndighetspersonene sliter med.

Fartsblind er en velskrevet etterforskningskrim med et engasjert, sosialt blikk. Handlingen holdt meg fengslet, boken ble lest i to lange økter, så det er ikke tvil om at den engasjerte. Den kriblende spenningen lot vente på seg, men siden tematikken(e) var så interessant, hang jeg meg ikke opp i det. 

Slutten og avsløringen av morderen var ryddig, tråder som til nå hadde vært løse, ble festet, og som leser sitter jeg smilende og fornøyd tilbake og gleder meg til neste bok i serien.

Jeg anbefaler gjerne Fartsblind videre ⚄

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2026

Sider: 312

Kilde: PDF fra forlaget

Oppsummering av lesemåneden mars

Er det alderen eller går dagene og ukene like fort for alle? Jeg ser jo på månedens liste at mye tid går med til lesing, litt mindre tid til kulturting for tiden, men jeg driver da med litt fysisk fostring innimellom. 

Jeg har meldt meg inn i Eikemos leseselskap, som skal ha sitt første klubbmøte 6 mai, det er noe jeg ser frem til.
På bildet har jeg erobret Grytenosi 1049 moh. En ny topp i Fjelltoppjakten er lagt til samlingen.  

Dette leste jeg i mars: 

1. Hallgrimur Helgason - Seksti kilo solskinn - 5
2. Bernard Minier - De utslettede - 5
3. Garreth Carr - Gutten fra havet - 5
4. Marta Breen - Radka Toneff - sak - 4
5. Jan-Erik Vik - Indre fiender - 4
6. Helene Uri - I mitt lune hi - 5
7. Flere forfattere - Memoarer Kolon forlag 30 år - 5
8. Sandra Lillebø - Vera - 5
9. Tron Jensen - Bokseren - 4
10. Kjersti Ericsson - Ømhet og forferdelse - 4
11. Trude Teige - Mormors utrolige venninner - 5
12. Inger Johanne Øen - Selv om himmelen faller - 5
13. Jòn Kalman Stefànsson - Himmelsk måne over verdens ytterste rand - 4
14. Alex Schulman - 17. juni - 5
15. Aina Skoland - Solgt - 4
16. Gard Sveen - Skalpjegeren - 4
17. Elisabeth Sørdal - Rally - 6
18. Franz Kafka - Forvandlingen - 4
19. Aina Skoland - Marionetten - 5
20. Johan Theorin - Nattgjestene - 4
    
    

Romaner: 11

Krim: 7

Sak: 2

Etter vi overtok hytte på fjellet i november har det blitt drastisk mindre på kulturfronten for min del. Jeg har ut mars hatt fri om fredagen, så vi har kortet ned uken og fått en lengre helg. I mars har jeg vært på et interessant historisk foredrag om Sandviken, bydelen jeg bor i. DnS viser teater om Armauer Hansen for tiden, og det har jeg sett. Like før vi reiste på fjellet for en lang påskeferie var jeg i Grieghallen og så Bachs Matteuspasjon, en kjempeoppsetning med fire kor. 

Som vanlig har jeg ikke lagt en slagplan for videre lesning, jeg lar meg styre av hvilke bøker jeg får tilgang på fra biblioteket og Bookbites, og av de forlagene som er så grei å sende meg pdf av noen nyheter. 

Fortsatt god påske fine du som leser dette 🐥🐣🐤

Rally en roman av Elisabeth Sørdal

Elisabeth Sørdal romandebuterer i år med boken Rally, skrevet etter en idè hun fikk i en begravelse. Rammen for historien er lagt til et bilsportmiljø, men selv om rallycross er en del av handlingen, så er tematikken en helt annen. Jeg likte alt ved denne romanen, og gir den full score på min terning.

Forlaget om boken:
Sensommeren 1985 måtte rallykongen Birger 'Biggen' Solås flykte for livet fra hjembygda i Østfold. Igjen stod den ti år gamle datteren hans, Beth, foreldreløs og full av frykt.

Den voksne Beth bærer fortsatt på vonde minner fra fortiden: Den unge sjåføren Rafael, som etterlot et dypt sår i hjertet hennes; moren som forsvant i en ambulanse; farens konkurrenter som plutselig stod på døren.

Når et dødsfall i familien bringer faren tilbake igjen, frykter Beth at han kommer hjem til et skjebnesvangert oppgjør. At de som ble snytt for rettferdighet nå tørster etter hevn. Hun blir nødt til å dykke ned i fortiden for å finne svar og forsoning. Men finnes det ting man rett og slett ikke kan tilgi?

I åpningsscenene i denne romanen befinner vi oss i 2016, Beth er en voksen dame med eget gullsmedverksted på Lillehammer. Når hun kjører tilbake til stedet hvor hun tilbrakte de første ti årene av sitt liv, ser hun seg stadig over skulderen, i redsel for å møte noen av fars gamle venner.

Det er fars tvillingbror Truls som er død, han som arvet gårdsbruket, mens rallykjøreren Biggen ble avspist med et lite bygg med utedo og et verksted. Her bodde og jobbet han, sammen med kona Berit og deres to barn.

Beth og storebroren Even er begge overrasket over at faren kommer hjem til begravelsen, etter han har gjemt seg for alle på andre siden av kloden i 30 år. Hva som skjedde den gangen avsløres litt etter litt gjennom historien, først bare som må hint, men mot slutten åpenbarer sannheten seg.

Birger Solås er en småhissig og bestemt mann, som setter mekking på bil og vinning av rallyløp øverst på prioriteringslisten. Ved sin side har han rødhårete lille Beth, hissig som sin far, men hun er rask og presis og lærevillig til tusen. Ber han om en 12 mm. fastnøkkel, så får han det, hun vet hva far mener når han sier at det er slark i turbosjakten, eller når han snakker om differensialsperrer, kamaksler eller registerreimer. 

Gjennom handlingen deltar vi på flere billøp, jeg sier vi for jeg levde meg sånn inn i disse løpene at Kindelen virkelig fikk svingt seg. Om ikke dette er spennende nok for deg, så hører et lite krimplott også med til historien, det handler om veddemål og hvem som handler inn de fleste av gevinstene, om misunnelse og sjalusi. 

Handlingen i Rally har god utvikling, nerven som bygger seg opp kommer frem gjennom dialogene far har med konkurrentene sine. Uhyggen som kryper på forsterkes ved at Beth er for liten til å skjønne hva blikkene og kommentarene egentlig handler om. Even som er et par år eldre, lever et tilbaketrukket liv gjemt bak Donaldbladene sine, men han hører og skjønner mye.

Når hun er hjemme til denne begravelsen og treffer far igjen, bestemmer hun seg for å snakke med folk. Brokker av ny informasjon, gjør at hun tenker annerledes om hendelser fra barndommen, og hun får en helt ny forståelse av hva som egentlig foregikk den gangen. 

Rally er en velskrevet roman på mange måter, spesielt når det gjelder språk og oppbygging. Karakterene er tydelige og troverdige, plottet åpenbarer seg på snedig vis godt ut i boken, og jeg satt stor pris på oppvekstskildringen, som er fortalt i en glimrende "show don`t tell" variant. En sterk debut av Elisabeth Sørdal, jeg gleder meg til neste bok fra henne!

En roman, spennende som en påskekrim, og med noe helt eget ved seg,

jeg anbefaler gjerne Rally videre ⚅

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 352

Kilde: PDF fra forlaget

Solgt og Marionetten av Aina Skoland

Aina Skoland er journalist og forfatter av både sakprosa og krim. Hennes krimdebut er Solgt fra 2022, som er starten på en serie med Mo Assimi. Jeg leste Anitas fristende omtale av hennes nyeste utgivelse Marionetten, og slang meg rundt å leste Solgt mens jeg ventet i kø på biblioteket på bok nummer to i serien. 

Forlaget om Solgt:
Da tre år gamle Maja Jørgensen blir brutalt kidnappet, kastes den unge etterforskeren Mo Assimi ut i en kynisk verden. Snart står han overfor en ondskap han hadde håpet han aldri måtte møte igjen. På sin side kjemper Majas mor en desperat kamp for å få datteren tilbake, vel vitende om at hennes egne lyssky handlinger truer med å skille dem for alltid.

Samtidig, i et land langt fra Norge, blir en ung kvinne vitne til det bestialske drapet på kjæresten. Selv slipper hun så vidt unna. Når historien er i ferd med å gjenta seg, må hun likevel oppsøke det hun frykter mest.

Solgt er en drivende krim som tar deg med på en urovekkende reise. Fra Norge til Ukraina, og inn på det mørke nettet, der barn er en handelsvare. Og handelen – den foregår i ditt nabolag.

Det er alltid spennende å skulle bli kjent med nye forfattere, men også nye hovedpersoner. Mo Assimi gjorde inntrykk på meg og jeg gleder meg til å følge ham videre i neste bok. 

I åpningsscenene av Solgt møter vi en sliten mamma som avslutter siste dag på jobb før sommerferien, og er i overkant utålmodig med datteren Maja, når hun henter henne i barnehagen. 

Historien fortelles stort sett lineært, men i sekvenser skrevet i kursiv får vi skildret en annen handlingstråd, som strekker seg fra før forsvinningen og frem mot nåtid. Denne delen skildrer bakgrunnen for historien som utspiller seg, hvor også dynamikken i etterforskningsgruppen er en stor del.

Mobbing på arbeidsplassen er en del av det store bildet, et tema som ikke tas så ofte opp i bøkene jeg leser. Det er selvfølgelig misbruk av barn, som er hovedanliggendet i Solgt, et tema som er så ekkelt å forholde seg til, at litt mobbing blant voksne fremstår som rene solskinnet. 

Solgt er en spennende krim, litt mye etterforskning etter min smak, og litt tradisjonell i forhold til tematikk og fremføring. Dette stoppet meg ikke fra å gå rett over på Marionetten ☺

Forlag: Kagge

Utgitt: 2022

Sider: 382

Kilde: Biblioteket

🐣🐣🐣

Marionetten er andre bok om Mo Assimi, en fortelling om vår tids skjøre balanse, om hvordan vår samfunnskritiske infrastruktur kan bli lekeplass for fremmede makter. Jeg var blitt veldig nysgjerrig på hovedpersonen da jeg leste Solgt, og gledet meg til å se hvordan hans rolle utviklet seg.

Forlaget om Marionetten:
Andreas Rotvold blir funnet kvalt i sin egen seng. Han jobbet som regnskapsmedarbeider i Asker og Bærum vannverk og levde et ensomt liv omgitt av smarthusteknologi, tilsynelatende med en digital robot som sin eneste venn.

For etterforsker Mo Assimi er dette hans første drapssak, og en mulighet til å hevde seg blant de store gutta. 

Snart vikles han imidlertid inn i noe langt større: cyberangrep som lammer landet, en ettersøkt terrorist, og en fortid han helst vil legge bak seg.

Mo rammes av et nett av løgner, og kan snart ikke stole på noen. Hvem er venn og hvem er fiende? Og hvem trekker i trådene?

Avdelingssjef på Asker politistasjon har tatt Mo Assimi under sine vinger siden de treftes da Mo var 13. Nå er han 26 år og ser enda yngre ut, noe kollegene hans som kaller ham Babyface, aldri lar ham få glemme. 

Jeg som avsluttet forrige bok med et ønske om å bli bedre kjent med Assimi, får ønsket mitt oppfylt. Prologen skildrer Mo sin lillebror Noman, når han sammen med deres felles fosterforeldre flyr til Pakistan i påskeferien. Vi får også høre om den biologiske moren deres Ameerah, og skjønner fort hvorfor barna i sin tid ble plassert annetsteds. 

Sammen med Marius Ruud rykker de ut til drapet på Andreas Rotvold. Mo er ikke den som slår seg til ro uten å undersøke alt skikkelig, så igjen og igjen overhører han sjefens instrukser. Han er en smule overivrig og higen på å vise hva han duger til, så han tar sjansen på å besøke åstedet uten plausibel grunn.

I en bihistorie som settes i sammenheng godt uti handlingen, møter vi Nord-Koreanske Chun Hee. Lykkelig over å ha funnet to poteter på bakken løper hun hjem til sin mor, men får seg en overraskelse, som ender med en død mor og henne selv på flukt ut av landet. 

Marionetten er en velskrevet krim, med et plott som er lett å følge, men ganske så snedig satt sammen. Her møter vi et troverdig persongalleri, i en krim med mer fart i spenningskurven enn det Solgt hadde. Liker du å lese om hacking og dataangrep, om cyberskurker, deepfakefilm, skitne hemmeligheter og underslag, så er dette boken for deg. 

Daterte kapitteloverskrifter viser at handlingen strakte seg inn i akkurat de påskedagene hvor jeg satt på hytten og leste boken. Ikke bare leste, jeg koste meg med historien, som både opprørte og skremte meg, så jeg anbefaler den gjerne videre ⚄

Forlag: Kagge

Utgitt: 2026

Sider: 366

Kilde: Biblioteket

Skalpjegeren av Gard Sveen

Leste du En dag skal du dø og Messe for en morder, så er jeg sikker på at du ivrer etter å komme i gang med den tredje boken i serien Sommer og Ness. Gard Sveen lar ikke leserne sine sitte uberørt å lese, noen ekle scener bør du belage deg på, men Skalpjegeren kan fint leses også av sarte sjeler.

Forlaget om handlingen:
En vinterkveld i 2013 ble sykepleierstudenten Linda Tollefsrud drept på Elverum. Kripos-etterforsker Ulf Sommer ledet jakten på morderen, men det svært brutale drapet forble uløst. Det finnes alltid én sak en politietterforsker aldri glemmer, og for Ulf ble den saken Linda-drapet.

Ti år senere ringer telefonen hjemme hos Ulf. Oppringeren viser seg å være den populære, men omstridte krimforfatteren Jan Inge Farstad. Han kan fortelle at han nylig har blitt kontaktet av en ukjent person som påstår å vite noe sentralt om Linda Tollefsrud-drapet.

Detaljene fra mordet er bare kjent for et fåtall politifolk, Lindas pårørende – og morderen selv. Står Farstad i direkte kontakt med morderen? Eller er det snakk om en lekkasje fra politiet? 

Eller kanskje finnes det en siste mulighet. Jan Inge Farstad kan ha iscenesatt alt sammen. Er det han som er morderen? Farstad framstår som noe av en gåte. Da det kommer fram at han bodde på Elverum den vinteren Linda ble drept, blir flere enn Ulf og Agnete mistenksomme.

Ulf Sommer fremstår gjennom de tre første bøkene i denne serien som en troverdig etterforsker, og en mann det er lett å like. Hans forhold til kollegaen Agnete Ness, som nettopp har flyttet inn hos Ulf, blir ikke utbrodert i denne historien, men Amir er i hardt vær, og nye kolleger baner seg vei inn i varmen i gruppen som er satt til å løse denne krimgåten.

Denne historien er fortalt fra en synsvinkel, og selv om etterforskerne ser på gammelt stoff, så holder vi oss i den samme etterforskningsgruppen i nåtid. Bortsett fra når vi hører morderens stemme i noen få sekvenser.

Den innledende etterforskningen viser at lignende drap har skjedd i området tidligere, og dette er tråden teamet begynner å nøste i. Vi blir kjent med et lokalsamfunn, og spesielt en lege, en lærer, en zoolog, en veterinær og opp til flere psykologer/terapeuter, som er med på å lure leseren til å konkludere på hvem morderen kan være.

Selv ble jeg litt koko i hodet av at så mange var interessert i skalpering og/eller unge jenter, jeg følte meg jaget fra den ene mistenkte til den andre. Her får vi den ene ville teorien etter den andre, mye synsing og tilfeldigheter preger også dialogen, når de går gjennom saken igjen og igjen.

Vi kommer heldigvis i mål til slutt, morderen kom ikke helt ut av det blå, og flere observasjoner som var gjort underveis fikk sin forklaring. Skalpjegeren er vel den av alle krimbøker jeg har lest, som har den roligste arrestasjonen av en morder jeg har opplevd, litt forfriskende det og.

Gard Sveen skriver godt, boken er ikke ultraspennende, men har god nerve og god driv. Jeg sitter igjen med tanker rundt hva som skjer med Amir, og er spent på om vi får høre mer om Jenny Stegman i neste bok i serien. Det er ikke tvil om at jeg gleder meg til neste bok, selv om jeg hadde noen få innvendinger til denne.

Jeg anbefaler gjerne Skalpjegeren videre ⚃

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2026

Sider: 380

Kilde: Leseeksemplar

Himmelsk måne over verdens ytterste rand av Jòn Kalman Stefànsson

Leste du Gutten-trilogien, er jeg sikker på at du blir henrykt over at forfatteren er tilbake med en ny historisk roman av klasse. Han viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere. Jòn Kalman Stefànsson debuterte med Sommerlys og så kommer natten i 2005, jeg leste denne og falt hodestups for denne forfatteren. 

Forlaget om handlingen:
Året er 1615, og verden er gått av hengslene fordi jorden ikke lenger er universets sentrum.

I vestfjordene på Island blir skipbrudne baskiske hvalfangere fanget, torturert og drept. Presten Pétur av Meyjarhóll skriver et brev – eller en rapport, ja man kan til og med si en tiltale – for å uttrykke sin vrede over de rystende hendelsene.

Selv om Brúnasandur befinner seg på verdens ytterste rand, blåser det internasjonale vinder dit som bærer med seg et nytt verdensbilde, ideer og bøker, engelsk dugg, spanske hvalfangere og ordrer fra kongen i København. 

Men menneskenes hjerter adlyder ingen annen lov enn sin egen.

At mennesker fra Island foretrekker å gjøre ting på sin egen måte, er noe jeg har fått inntrykk av fra alle romanene jeg har lest fra dette landet. Når vi befinner oss på 1600-tallets spede begynnelse, er denne egenskapen enda mer befestet i det bestemte folkeslaget, en det kanskje er nå.

Pètur er hovedpersonen i denne brevromanen, som fortelles gjennom det han skriver, til en kvinne han elsker. Han er en godt utdannet og bereist prest på 40 år, som ikke er spesielt ydmyk overfor sine overordnede. 

Dòròthea er husholderske på prestegården, noe hun har vært gjennom flere presteskifter. Når Pètur lar henne lytte til det han har skrevet, viser det seg at hun har klisterhjerne, og blir en god sparringspartner i arbeidet hans. 

Verdens uroligheter skildres, og vi ser hvilken påvirkning dette har på Island. Innad i landet skjer det også mye, spanske hvalskip blir knust til pinneved av isfjell, store deler av mannskapet blir strandet på øya, de plyndrer og voldtar og blir erklært fredløse av sysselmannen. 

Pètur reagerer på at de blir beordret drept, for i hans øyne er det bare Herren som har overblikket, mennesket ser bare bruddstykker av det som skjer rundt seg. Ellers er historie, litteratur og språk Pèturs gebet, han skriver på latin, og leser Shakespeares verker, og gjendikter hans sonetter. Vi hører om Galileos kikkert og Keplers regnekunst i en tid hvor hunder blir populære kjæledyr for første gang.

Gjennom romanen blir vi kjent med et stort persongalleri, fiske og hvalfangst gir næring til folket, men her hører vi også om de geistlige sitt virke, maktkampen blant de som styrer og steller i landet. En tur til Thingvellir blir det også, (kjekt for meg som har vært der).

Romanen følger årstidene, den fryktede havisen som legger seg i fjorder og viker, har med seg en lammende stillhet når jungeltelegrafen blir skrudd av. Menneskene når ikke hverandre med nytt, så når våren åpner opp fjordene bringer det folk tilbake til øya, de engelske kjøpmennene, falkejegere og fangstfolk lager liv og røre. Kvinnene får solgt strikkevarene sine og leid ut hester til mennesker som har ting fore i landet.

Pètur reflekterer over mangt, for eksempel hvor skillet går mellom et rykte og en nyhet? Han reagerer sterkt på Kopernikus` tanker om at jorden ikke er verdens navle, noe som i følge Pètur bestrider Herrens ord.

Himmelsk måne over verdens ytterste rand er en innholdsrik roman som skildrer livet på Island på 1600 tallet på en troverdig måte. Jeg som nettopp har lest Seksti kilo solskinn som har sin handling 300 år senere, mener romanene bekrefter hverandre på en fin måte. 

Jòn Kalman Stefànsson har mye på hjertet i denne boken, tålmodigheten min fikk prøvd seg, for enkelte scener var litt langdryge. Det andre jeg har lest av forfatteren minnes jeg som preget av refleksjon på et menneskelig nivå, her er det det islandske samfunnet som får mest oppmerksomhet.

Det handler om vold og maktmisbruk i denne romanen, flere av situasjonene som skildres er hentet fra faktiske historiske hendelser. Befolkningen har begynt å stille spørsmål rundt filosofi, kultur, religion og ikke minst de nyheter forskningen bringer til landet. Alt dette er veldig interessant, men det er det som skjer på det menneskelige plan, med kjærlighet, begjær og tiltro til hverandre, som gjorde historien interessant.

Jeg anbefaler gjerne Stefànssons nyeste roman videre ⚃

Forlag: Press

Utgitt: 2025

Sider: 426

Oversatt av: Tone Myklebost

Kilde: Lånt på Bookbites

17. juni av Alex Schulman

Etter å ha lest den fine omtalen på Beathes Bibliotek, bestilte jeg boken på biblioteket. Til tross for at romanen er ganske ny, så var heldigvis ikke ventetiden så lang. Da det var min tur å lese, stupte jeg forventningsfull inn i boken. Jeg ble ikke skuffet, for dette ble en skikkelig slukebok for min del. Takk for supert lesetips Beathe!

Forlaget om handlingen:
Vidar er ikke seg selv lenger. Han har blitt suspendert fra lærerjobben etter en dramatisk episode på skolen. Og i en bortglemt pappeske finner han ved en tilfeldighet telefonnummeret til familiens gamle sommerhus. Da han ringer nummeret, svarer faren, som har vært død i mange år.

Vidar har ringt til 17. juni 1986, til en dag i barndommen. Plutselig åpner det seg en falluke til fortiden. Han ringer igjen og igjen til den samme dagen og begynner å kartlegge hvert eneste skritt familien tok.

Samtidig blir Vidar mistenkt i en pågående etterforskning, og han tråkker over grensene gang på gang. Mens dagen i barndommen sakte folder seg ut, strammes nettet i nåtiden.

Alex Schulman har skrevet en helt unik oppvekstskildring. Plottet er naturligvis av en annen verden, men som leser godtok jeg det med en gang. 

Vidar Akeby er en 45 år gammel lærer. Han bor alene, far er død, mor er på sykehjem og søsteren flyttet til Norge for mange år siden, og er vanskelig å komme i kontakt med.

Den rolige ettertenksomme mannen opplever en hver lærers mareritt da han skal stoppe en slåsskamp i skolegården. Den utagerende eleven, hans foreldre og også skolens ledelse, reagerer med å fokusere på blåmerker som indikerer at Vidar har brukt for mye vold når han stoppet slåsskampen.

Dagene blir lange når han er suspendert, når han får svar på telefonoppringningen til det gamle nummeret sitt, og oppdager at han kan ringe igjen og igjen, lager han seg en fondvegg med en tidslinje. Gjennom samtalene med seg selv som barn, mor, far og søsteren lærer leseren Vidar å kjenne, som en dønn ensom gutt, som ofte er redd og føler seg misforstått.

Fantasien var redningen hans, tegningen en luftlomme i døgnet.

Motivasjonen for denne iherdige "forskningen" kommer fra nåtidshistorien, hvor han er oppriktig nysgjerrig på hva som egentlig hendte da han avbrøt slåsskampen. Det er ikke likt ham å bruke vold, slik som alle sier at han har gjort, og han vil gjerne ha slåsskjempen i tale for å få klarhet i noen detaljer.

Her kommer frustrasjonen jeg som leser følte på inn i bildet, for Vidar får tidlig besøksforbud, noe han i sin iver etter å forstå, ikke greier å overholde. Først og fremst handler denne romanen om ensomhet, et barn som har blitt preget av oppveksten sin, og som voksen fremdeles er en ettertenksom sjel. 

Der var han, gutten som bar på en dag som veide et tonn.

Alex Schulman har skrevet en nydelig roman, den er til tider hjerteskjærende men det lille krimplottet på siden, gjør at handlingen er balansert og har god nerve. Skriveteknisk er dette noe av det mest spennende jeg har lest på lenge, og språket er det bare å ta av seg hatten for. Jeg ble mer og mer imponert des lengre ut i historien jeg kom. 

17. juni må du få med deg ⚅

 

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2026

Sider: 272

Oversatt av: Andreas Eilert Østby

Kilde: Lånt på biblioteket

Ømhet og forferdelse av Kjersti Ericsson

Stadig oftere faller jeg for romaner hvor handlingen tar for seg alderdom, og denne siste livsfasens uendelig mange utfordringer. I 2019 leste jeg forfatterens bok Hun, han og kvinnekampen, som fikk full pott på terningen, og undrer meg nå over hvorfor jeg ikke har dypdykket i denne kriminologens store og innholdsrike bibliografi tidligere. 

Forlaget om handlingen:
I denne romanen møter vi en gammel dame. Hun er ikke en ansiktsløs dråpe i «eldrebølgen», men en person, ja til og med hovedpersonen. Hun strever med å mestre et liv der mye hun har regnet for sjølsagt og normalt, ikke gjelder lenger. 

Med vidd, vemod og presisjon skildres aldringen: ord og kjøkkenredskaper som stikker seg vekk når en trenger dem, postkassestativ og bussholdeplasser som blir med i dragsuget når universet utvider seg, sorgen over at det ikke finnes kantareller i dødsriket.

Et liv er levd. Det har ført med seg både anger og glede. Og voksne barn strir med å finne ut av hvem de blir når mor er gammel.

Når romanen starter er sønnen på besøk, han ser på overfloden av det han kaller nips i morens stue. For ham er alle muggene, koppene og alt det andre bare støvsamlere, men for moren frembringer hver enkelt ting minner fra hennes liv.

Han vil ikke korrigere henne når moren påstår at hun fikk en konkret mugge av sin eldste datter da hun var barn. Selv om han vet godt at akkurat den muggen stjal han før jul, og gav henne i julegave. Han kan ikke korrigere henne, han må være den voksne nå, for å unngå at hun blir lei seg.

Ømhet og forferdelse er en god tittel på romanen, for mange av historiene som fremkommer er preget av ømheten, som skildres i eksempelet over. Forferdelse er det også nok av, for mor greier fremdeles å gå den vante turen sin ut i skogen bak huset, men presterer å miste stien og blir reddet av en turgåer. Rekkeviddeangsten ble ikke mindre etter dette.

Gjennom romanen lærer vi mor å kjenne, delvis gjennom de tre barna men også gjennom minnene som kommer frem gjennom tingene hun ser på. Et underlig flagg i kjelleren minner henne om da hun som ung demonstrerte mot urett og grusomheter. 

Redselen for å gjøre feil, forvirring og tilkortkommenhet er en stor del av hennes liv nå. Hun skjuler for barna at hun surrer rundt og leiter etter ting. Ferdigheter og kunnskaper forsvinner litt etter litt, fremmedspråkene hun kunne glipper og hoderegningen like så. De kan sikkert ikke forestille seg hvilken trussel den ferdig signerte fremtidsfullmakten som ligger i skuffen er for henne.

Handlingen tar oss med ut i verden, jeg leser om Berthold Brecht, Internasjonalen, om krumbøyde nonner og englene til Cavallini. Men, det er de fine refleksjonene rundt det å bli, ikke bare pensjonist, men gammel som fengsler meg. (Hvor går egentlig skillet, når slutter man å bli tiltalt som pensjonist?) 

Jeg synes at Kjersti Ericsson drøfter dette temaet på en respektfull måte. Gjennom å utstyre den gamle med et skråblikk på seg selv, så gir hun henne også styrke og litt fandenivoldskhet som jeg satt pris på. Romanen er ikke sentimental på noen måte, men full av innsikt om hva vi andre har å se frem til (om vi er så heldig å forbli så klar i toppen, som det denne dama er)

Har du en favoritt blant Kjersti Ericsson sine mange bøker og sjangere,
så er jeg takknemlig for tips, samtidig som jeg gladelig anbefaler årets utgivelse Ømhet og forferdelse videre ⚄

Forlag: Oktober

Utgitt: 2026

Sider: 188

Kilde: Biblioteket

Bokseren - en ny roman fra Tron Jensen

Det har gått ti år siden jeg leste Til Capri av Tron Jensen. Stemningen fra denne romanen har aldri sluppet taket i meg, og jeg drømmer fremdeles om å reise til Capri. Årets utgivelse har en veldig ulik tematikk, men den lavmælte gode stemningen er fremdeles med.

Forlaget om handlingen: 
Det er første halvdel av 1970-tallet, Alfred går med lighter i lomma, alltid klar til å fyre opp for de uoppnåelige jentene på røykehjørnet. Foreløpig er han ingen. Men to ganger i uka tar han bussen fra den vesle romeriksbygda og inn til Oslo for å bokse. I bokseklubben blir han noen. Han lærer seg slagene, fotarbeidet. Ved Ankertorget møter han en guttegjeng som holder til i campingvognene inne på gassverktomta. Her bor også Lorena, hun kan verken skrive eller lese, men hun er både sterk og vidunderlig. Det er en forbudt kjærlighet, Alfred er fortapt.

Forlag: Oktober
Utgitt: 2026
Sider: 203
Kilde: Biblioteket

Det er ikke til å stikke under en stol, dette er en roman om boksing. Men, Bokseren handler like mye om ungdom som søker fotfeste i en forvirrende tid, hvor nyhetsbildet er preget av innvandring og abortmotstand. 

Alfred er en ærgjerrig 14 åring, som vet hva han vil med boksingen som han har satt seg i hodet at han vil begynne med. Det er interessant å være med inn i dette miljøet, som på 70-tallet ble drevet av erfarne boksere, som har mange historier å komme med.

Romanen har mange flotte stillbilder fra dette tiåret, men det er de avvæpnende menneskemøtene som gjør historien verdt å lese. Jeg likte god sekvensen da den tøffe, strenge treneren etter flere treninger spør hva han heter, og deretter bruker navnet hans. Alt dette skjedde på en kveld. Han var blitt Alfred.

Tron Jensen har skrevet en usentimental men kanskje litt rosenrød roman, om en sport mange av oss er litt skeptisk til. Etter å ha lært litt om denne sporten, skjønner jeg at jeg har visst alt for lite om hva som skal til for å bli en dyktig utøver, og hvordan miljøet er. 

Det er ikke tvil om at Bokseren engasjerte, jeg leste boken fra perm til perm, i de første timene av det som skulle komme til å bli en skikkelig lesehelg. 

Jeg anbefaler gjerne Bokseren videre ⚃

Selv om himmelen faller - en spennende krim fra Inger Johanne Øen

Dette er bok nummer to i serien om Silja Frost. Jeg leste Det du eier evig da den kom ut i fjor, og likte den godt. Derfor var det med stor forventning at jeg satt i gang med Inger Johanne Øens nyeste utgivelse, allerede før påskeferien. 

Forlaget om handlingen:
Det er julaften. To menn blir funnet bundet og skutt under juletreet på en hytte, og med det blir politietterforsker Silja Frosts familiehøytid avlyst. De to mennene er kjente kulturpersonligheter som herjet Oslos uteliv, preget av høyt forbruk av penger, dop og yngre kvinner. De hadde status, de hadde makt, og de brukte den. 

Silja innser snart at drapene må være hevnmotivert. Men hevn for hva, og utført av hvem?

Sammen med kollegaer fra Kripos og Hønefoss politistasjon går hun i gang med en nervepirrende etterforskning som skal lede henne til godt bevarte hemmeligheter … og gi henne en uventet mulighet til å konfrontere sin egen fortid.

Handlingen starter på julaften, men ta det helt med ro, dette er ikke en "julebok". Det er heller ingen storbykrim dette, jeg liker godt at handlingen utspiller seg i og nær en liten by som Hønefoss. Det åpner opp for å bruke naturen, som pusterom men også som en spenningsmarkør. 

To middelaldrende 80-talls kjendiser ble funnet brutalt drept på en hytte i en fredelig bygd på Ringerike. Gode miljøskildringer sørger med en gang for å gi meg tydelige bilder på netthinnen, samt å sette stemning for den videre lesningen.

Med dette som utgangspunkt har forfatteren bygget ut historien med karakterenes privatliv. Silja bor alene med katten sin, og har sine gamle besteforeldre som de nærmeste, til tross for at moren og faren lever. Med de gamle får vi en troverdig innsikt i hvordan det kan arte seg å skulle ta seg av et dement familiemedlem, og også hva småbarnslivet bør inneholde, av kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. 

Handlingen skildrer selvfølgelig forløpet i etterforskningen, men det er befriende smått med tekniske detaljer, noe jeg ofte synes kan bli kjedelig. Når politiet går dør-til-dør etter likfunnet, får de øye på et vanskjøttet barn hos en aggressiv nabo til drapsstedet, dette er med på å utvikle tematikken som begynner å ta form.

Persongalleriet har noen gjengangere fra forrige bok, men vi møter også nye karakterer. Jourhavende jurist Vibeke Rønning misliker Silja, så der får vi noe å gruble på, i likhet med hvorfor Silje etter 2 år som Niklas` kollega ikke vet noe om ham, hva er hans hemmelighet?

Rev, rottweiler, påfugl, katt og terrier - det er mange dyr med i denne historien, noen gir et humoristisk snitt til handlingen, mens andre bygger oppunder stemningsskapere som nattemørke, skyer og månelys har beredt grunnen for.

Selv om himmelen faller er en velskrevet krim, med til tider høyt actionnivå. Dramatikk er å finne på flere plan, så det er ikke mange pustepauser å få her. Jeg likte godt måten historien er bygget opp på, den bærende tematikken er ikke av det lette slaget, men plottet er godt snekret sammen rundt dette. Vi følger kun en handlingstråd, uten flere innledende historier, så det var lett å følge historien i mål, uten å skimte noen morder, før forfatteren avslørte hvem det var.

Synd jeg heiv meg over boken, for dette hadde vært en perfekt påskekrim. 

Jeg anbefaler gjerne Selv om himmelen faller videre ⚄ 

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2026

Sider: 314

Kilde: Leseeksemplar

I mitt lune hi av Helene Uri

Et lite søk på bloggen viste meg at jeg til nå har lest fire av Helene Uri sine romaner, med litt ulike terningkast. Derfor var det med spenning jeg satte i gang med årets utgivelse, vil jeg komme til å like denne? 

Forlaget om handlingen:
En enslig middelaldrende mann bestemmer seg for å leie ut sokkelleiligheten i huset sitt. En ung alenemor flytter inn med datteren. De tre utgjør snart et slags familiefellesskap: Han hjelper dem med stort og smått, hun bringer liv inn i tilværelsen hans. De går turer i skogen og feirer jul sammen, han passer datteren hennes.

Femten år senere sitter de i retten. Han på tiltalebenken, hun med den grusomme innsikten om at tryggheten var en illusjon. Hvordan kom de hit?

I mitt lune hi er en elegant, forførende og urovekkende skildring av to mennesker som tar seg til rette i hverandres liv. Det handler om selvbedrag og overskridelse, i en historie med utgangspunkt i virkelige hendelser.

At utgangspunktet for det som skjer i denne romanen også skjer i den virkelige verden, det tviler jeg ikke et sekund på. Når det er sagt, så vil jeg påstå at naiviteten til begge hovedpersonene er så stor, at det aldri ville kommet så langt. 

Her møter vi to ensomme mennesker, Bjørn trenger å fylle huset sitt med liv etter at moren døde fra ham. Han flytter opp i mors del av huset, pusser opp leiligheten nede, og velger Anne Marie og datteren som leietakere. 

Anne Marie på den annen side er en hardt prøvet alenemor, uten en skikkelig jobb og mulighet for å ta vare på seg selv og datteren. Hun utnytter hans behov for selskap, takker ja til middagsinvitasjoner, barnepass og alt hun trenger hjelp til.

Det er faktisk ganske koselig i begynnelsen, men historien fortelles fra alle kanter på en gang, så jeg vet jo at de sitter i retten, han som tiltalt og hun som den fornærmede. Gjennom hyppig vekslende synsvinkler kommer vi sakte men sikkert frem til sakens kjerne. Vi får høre dialogene som foregår med deres respektive advokater, samtidig som vi får høre deres egne tanker, dem de ikke sier til advokaten. 

Denne måten å fortelle historien på er glimrende utført, det høres kanskje forvirrende ut, men det er skrevet på en ryddig måte som er lett å henge med på. 

Jeg ergret meg over at Bjørn er så ærlig, han nekter å unnskylde seg, men advokaten hans gjør sitt beste for å finne formildende omstendigheter til rettssaken. Han skammer seg veldig over det han har gjort, så det han sier til advokaten er strippet for bakgrunn og følelser, noe leseren derimot får, og som bidrar til at det er mulig å synes synd på ham. 

Anne Marie holder skjult det hun har gjort, til venninnene, psykologen og advokaten sier hun noe helt annet, enn det som kommer frem gjennom refleksjonene hun gjør seg når hun tenker tilbake på hvordan hun har oppført seg, og hvordan Bjørn må ha oppfattet det.

I mitt lune hi er en glimrende skrevet roman hvor leseren hele tiden får undre seg over hva som egentlig har hendt. Den er skrevet med stor innsikt i menneskepsyken, med en skriveteknikk og språkføring som passer perfekt. Selv om jeg hadde stor sympati for livssituasjonen Anne Marie befant seg i, så er det ikke tvil om at mitt hjerte var hos Bjørn på tiltalebenken.

Har du lyst å lese en roman med karakter
 anbefaler jeg gjerne I mitt lune hi ⚄

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2026

Sider: 288

Kilde: Lånt på Bookbites