Romanse av Finn Iunker

Finn Iunker startet skrivekarieren sin i 1995 med kortprosa, essays og skuespill. Han har skrevet doktorgrad på Bertolt Brecht, noe som lover godt for handlingen i Romanse som er Finn Iunkers første roman. Jeg har tidligere lest Stemmer fra Israel, som gjorde sterkt inntrykk på meg, og essayet Praksis som jeg også likte godt. 

Forlaget om handlingen: 
Romanse handler om Anton som møter Lina, men også om Antons skjøre relasjon til sin sønn, som alltid minner Anton om den gangen han møtte sønnens mor, som han elsket over alt i verden. Kan Anton virkelig elske Lina når han ikke klarer å viske bort minnet om sønnens mor?

Romanse følger også et mer intellektuelt spor. Anton er Brecht-forsker og blir nødt til å ta stilling til Palestina-saken når The International Brecht Society, som han er medlem av, bestemmer seg for å legge en Brecht-konferanse til Tel Aviv.

Forlag: Kolon
Utgitt: 2026
Sider: 142
Kilde: Leseeksemplar

Det var forbausende lite jeg noterte meg, da jeg leste Finn Iunkers nye roman, for denne historien bød på en skikkelig pust i bakken. Jeg brukte ikke energi på å forstå sammenhenger eller tolke noe som helst, men nøt en fin historie om en mann som tar følelsene sine på alvor.

Romanen tar oss med til Færøyene hvor hovedpersonens første og dypeste kjærlighet bor, sammen med deres felles sønn Bjarki. Forholdet til sønnen er et gjennomgangstema, som utvikler seg på en spennende måte underveis. 

Vi er med på Antons første møte med Lina, som skal bli en person han forholder seg til, men som ikke gir ham de samme følelsene som ungdommens første kjærlighet. 

Forhold mellom mennesker er omdreiningspunktet i denne fine romanen, hvor Finn Iunker bruker sin kunnskap og interesse for trearbeid som en rettesnor gjennom historien. I litt utvidet skala lener han seg også på det han kan om Bertolt Brecht, og ikke minst skinner hans engasjement for palestinerne gjennom.  

Det var interessant å lese Iunkers tanker rundt palestinernes historie, detaljer fra FNs rapporter og ikke minst om koloniseringen av Vestbredden. Anton argumenterer imot det å skulle normalisere okkupasjonen ved å legge neste konferanse til Tel Aviv, og bidrar på møtet med tanker som burde bli lyttet til.

                        Jeg skjønte allerede den gang, i 2019 at ytringsfriheten i land som USA og Tyskland ikke gjelder når temaet er Israel, men jeg husker at jeg syntes de amerikanske og tyske medlemmene var feige. De hadde lat seg skremme til taushet. At de var Brecht-forskere, fant jeg spesielt deprimerende. Eller kanskje jeg burde ha gledet meg over endelig å innse at deres interesse for Bertolt Brecht, selve sinnbildet på den politisk engasjerte forfatter, ikke var annet enn nettopp det: en interesse, et uforpliktende behag.

I tillegg til Bertolt Brecht hører vi om Walter Benjamins siste dager i Spania under 2 verdenskrig, og om Nordal Grieg som ble skutt ned over Berlin i 1943. Kjent historisk fakta bygger oppunder handlingen på en måte som gjør romanen virkelig. Her møter vi et ekte og sant menneske som bruker hendene sine på trearbeid, interesserer seg for mennesker i en vanskelig livssituasjon og ikke minst holder det politiske engasjementet levende.

Romanse er skrivekunst av beste merke, for her befinner vi oss på mikronivå i Antons personlige kjærlighetsliv, og på makronivå i forhold til det som foregår langt ute i verden. Å flette dette sammen på en så naturlig måte som det er gjort her, er en kunst i seg selv.

Ikke la deg avlede av boktittelens myke ferniss, du sitter ikke uberørt tilbake etter å ha lest Finn Iunkers aller første roman.

Jeg anbefaler deg å lese Romanse ⚄