Evig fred - ny krim av Agnes Lovise Matre

Evig fred er den femte boken i krimserien hvor Bengt Alvsaker er hovedperson. Jeg har lest alle bøkene, og fryder meg over historiene og at handlingen er satt til vakre Hardanger. Matre debuterte som forfatter i 2012 med romanen Stryk meg over håret, som handler om bulimi. Den ble etterfulgt av den skikkelig spennende romanen Kledd naken tre år etter. Hun har også skrevet Til døden, som er en bok i De 10 bud-serien.

Forlaget om handlingen: 
Høsten har kommet til Hardanger, da en kvinne blir funnet omkommet i et turområde på Kvamskogen. Jerven har forsynt seg grådig av liket, og kvinnen er vanskelig å identifisere. Det er heller ingen som melder henne savnet. 

Politistasjonssjef Bengt Alvsaker og krimtekniker Lerke Ribenholt er begge svært preget etter påkjenningene i deres forrige sak, og Kripos-etterforsker Manuela Nuestro er hentet inn som konstituert leder. 

Manuela viser seg å være svært egenrådig, og det ellers så gode arbeidsmiljøet på politistasjonen i Norheimsund blir kraftig forsuret. 

Snart blir enda en kvinne funnet drept, denne gangen i sentrum av Øystese. Bengt og Lerke må jakte på en gjerningsperson som de i verste fall tror befinner seg i egne rekker.

I åpningsscenene til denne historien står Bengt Alvsaker og betrakter det skamferte liket som har blitt funnet. "En fjelltur vil aldri bli det samme etter dette" uttrykker han, og det han sikter til vil nok også jeg tenke på neste gang jeg er på fjellet. 

Innledningen er ikke for sarte sjeler, men ikke la deg skremme vekk av den grunn, for fortsettelsen har et mye fredeligere preg over seg, selv om det ikke mangler på spenning. I denne historien arbeider Bengt med tre kvinner, hvorav en er gravid, en er delvis sykemeldt etter en ulykke og en bærer på personlige utfordringer som hun sliter med å holde skjult. 

Det er dette siste som blir en historie i historien, etter hvert som problemene hennes blir tydeligere for leseren. 

                    Ja, det er hun nye, geipet Lerke. Manuela Nuestro. Hun uttalte navnet på gebrokkent spansk. Da Bengt sendte henne et advarende blikk, blåste hun: Såpass får du tåle. Alle snakker om jobben på privaten. Om du ikke liker det, kan du sette deg på kjøkkenet, eller dra hjem. Har det slått deg at hun kanskje er her fordi ingen vil ha henne i Kripos? Har du sjekket om hun forsuret arbeidsmiljøet like mye der? 
Greit, sa Bengt. Men siden jeg er sjefen hennes... og deres, krever jeg at vi snakker om noe annet. Han stakk nesa oppi rødvinsglasset for å kjenne aromaen mens han lurte på hva som egentlig foregikk i de to hønsehodene foran ham.

Vi befinner oss på Kvamskogen og i vakre Øystese, som jeg antar er kjent for de fleste her på Vestlandet. Fjorder og stupbratte fjell er en del av bakteppet, men også restaurantbesøk og glamping i Åkrafjorden. Bygdedyret er ikke utpreget til stede i denne historien, men et sterkt fokus på arbeidsmiljø preger handlingen, både på politistasjonen og ikke minst i barnevernet. 

Ina er en student som skal skrive masteroppgave innen barnevern. Hun bor hos Åsa Kleiven som er barnevernspedagogen som tok seg av Ina da hun var liten. Åsa husker jeg fra de tidligere bøkene, hun bor sammen med Ester Pedersen som er kontordame på politistasjonen, og som gjerne snakker om jobben sin med de hun bor med. Åsa har en del svin på skogen, og når Ina begynner å pirke i feil som har blitt gjort, sliter Åsa med å holde på gjestfriheten.

Spenningsmarkørene er mange i denne historien, tematikken løftes vekk fra arbeidsmiljø etter hvert, og spenningskurven løfter seg betraktelig. Utfordringene Bengt og kollegaene står overfor, nøstes opp og finner sin løsning i et crescendo av en avslutning. Jeg ante nok konturene av dette, for det var "noe", med alle de involverte som som pekte den veien. 

Agnes Lovise Matre leverer igjen en velskrevet krim med høy underholdningsverdi. Jeg hang meg opp i et par underlige detaljer, som når Bengt ber kollegene sine "skrive overtidstimer med gaffel". Dette utrykket betyr vel at de skulle skrive mange flere timer enn de jobbet? Han mente vel at de skulle skrive opp alle timene de jobbet, ikke flere? Eller når de helt oppriktig vurderer om det er bjørn på Kvamskogen. Selv gaupen er jo så sky at den aldri ville oppholdt seg i et hyttefelt, vel vel, som sagt, bare pirk.

Evig fred engasjerte, og boken ble slukt i løpet av en helg. Jeg gleder meg til neste gang vi skal gå over Skrott opp til Breidablikk, oppsøke Skårsvatnet og se på gullfiskene eller skremme gubben ut på halvmaraton i vakre omgivelser. Denne historien kommer nok til å være med meg i tankene.

Jeg anbefaler gjerne Evig fred videre ⚄

Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2025

Sider: 352

Kilde: Bookbites

Serien består av bøkene:

Skinnet bedrar

Iskald

Uvigslet jord

Fritt vilt 

Evig fred