Bjarte Hjelmeland - Gu kor gøy!!!!

I kveld var det fult liv på Ole Bull Scene. Det var vår alles, dypt savnede Bjarte Hjelmeland som sto på scenen med showet "Gu kor gøy".
Dette greide Bjarte med glans. Han dro hele omkledningsrommet inn på scenen, og lot oss smugtitte mens han forvandlet seg fra den ene rollen til den andre. Synge kan han og. Det vet vi jo egentlig, men jeg glemmer det liksom mellom hver gang jeg hører ham synge, for det er jo ikke sanger han er, men synge, det kan han.
I det 90 minutter lange showet serverer han 15 sketsjer på rekke og rad. Han frir nok litt til oss som husker 80 tallet med glede, og hva gjør vel det? Jeg lo godt til det meste og hadde en fantastisk kveld. Tenk så heldig jeg er som skal avgårde igjen om to dager og se det igjen sammen med muntre kolleger.

Thomas Enger sin "Blodtåke" - suveren krim!

Den tidligere journalisten Thomas Enger, debuterte i 2009 med kriminalromanen "Skinndød". Dette var den første frittstående boken i en planlagt serie på seks. I 2011 kom "Fantomsmerte" ut, mens vi i 2013 igjen kunne kose oss med en historie om journalisten Henning Juul.
Jeg hørte "Blodtåke" fra en lydfil, og er veldig fornøyd med det. Da går hele lydboken i ett, uten at en må stoppe opp å skifte cd under veis. En lydfil er også mye lettere å legge inn på iPhonen, enn en haug med cd`er.
Hele boken tar 8 cd`er, og da får en nesten 10 timer med spenning.
Stemmen til Christoffer Staib, som leser passer veldig godt til den litt røffe historien.
Jeg hadde ikke lest de to første bøkene i serien. Det hadde ikke noe å si for krim historien, selv om jeg følte at jeg gjerne skulle kjent Henning Juul`s historie litt bedre. Jeg ble i alle fall så pass nysgjerrig på hva som har hendt med ham tidligere, at jeg vil lese de to første bøkene.
Tusen takk til Lydbokforlaget for lydfilen! Det gjorde at jeg kunne kjøre bil, gå tur, ligge i badekaret og strikke dukkeklær og hele tiden ha denne spennende historien i ørene.

Fra Lydbokforlaget:
En drapsmann på hevntokt: En eldre kvinne blir funnet drept og brutalt skjendet på et sykehjem i Oslo. Alt tyder på at gjerningsmannen bar på et voldsomt raseri. En anonym trussel: Justisminister Trine Juul-Osmundsen blir anklaget for å ha seksuelt trakassert en yngre, mannlig politiker. Saken utløser et mediehysteri, og hun mottar en trussel: Gå av, ellers vil den egentlige sannheten komme for en dag. En mann på jakt etter svar: Henning Juul blir satt på sykehjemssaken, men klarer ikke å la være å engasjere seg i mediestormen rundt sin egen søster, justisministeren. Snart oppdager han sannheter som ikke tåler dagens lys og som snur opp ned på alt han har trodd om sin egen familie. Så slår drapsmannen til igjen. Han har fremdeles noe å hevne.

Bokbloggeir har et morsomt innlegg om sitt forhold til boken og forfatteren som er vel verdt å humre seg gjennom.

En pitte liten litteraturfestival, et pitte lite forlag og to krim debutanter

Monika N. Yndestad - Gunnar Staalesen - Fredrik Schmidt Fotland

I kveld inviterte WT Litteraturfestival  (festival hjemmehørende på Os) og Comino Forlag til krimkveld og bokbad på BarBarista, i deres nye lokaler i Øvregaten. Etter at Frode Sirevåg hadde gjort sin jobb som konfransier, var det Gunnar Staalesen som hadde æren av å prate med forfatterne.

Krim forfatterne vi fikk møte var Monika N. Yndestad som skrev den spennende, og meget tankevekkende  boken "Jentene fra balletten". Denne boken har gitt meg et creepy forhold til konstellasjonen Os/politimenn.
Fredrik Schmidt Fotland som har skrevet "Agenten" var den andre forfatteren i kveld, også han er fra Os, og det er Frode Sirevåg også....
Enda godt at Gunnar Staalesen er ekte bergenser, selv om det bare er en generasjon bak, fortalte han oss i kveld.
Dette var veldig kjekt. Siden jeg allerede hadde lest "Jentene fra balletten" kunne jeg nikke gjenkjennende da Monika fortalte fra boken. Hun har jobbet med tekster som mangeårig krim journalist i BA. Hun har gitt ut to  romaner tidligere, men dette er hennes første krim, som skal være første i en serie.
Fredrik S. Fotland sin bok "Agenten" handler ikke om en type 007 agent, men en fotball agent. Den røde tråden i boken er altså fotball. Jeg satt og grunnet over hvor jeg har lest om dette før, og da han ble spurt om favorittforfattere og svaret var Harlan Coben, falt alle brikkene på plass.
Forfatteren hadde fått antatt "Agenten" hos et forlag, men etter litt frem og tilbake bestemte han seg for å starte et forlag selv, og la sin egen bok bli den første han gir ut. Comino Forlag har ikke ambisjoner om å bli store, men skal hjelpe ferske forfattere opp og frem. Begge forfatterne er godt i gang med den "vanskelige" andre boken, som skal komme ut i år.
Hr. Staalesen gjorde som alltid en kjempejobb som pratmaker, og kvelden ble både hyggelig & lærerik. 

I en annen verden av Grace McCleen - ukens smakebit

Denne boken må du lese! Jeg er jeg så heldig å ha fått et leseeksemplar fra Gyldendal Forlag, så jeg har tjuvstartet.
 Da jeg leste bakpå den, ble jeg ikke så veldig begeistret, og måtte liksom "hoppe i det".
Oppvekstskildringer er ikke min sterke side, og etter å ha lest 4-5 av sorten bare i år, var jeg ikke så veldig giret.
Gjett om jeg ble tatt på sengen. Tenk jeg ble sittende oppe til langt på natt, en mandagskveld for å lese videre. Det er ikke påtrengende sentimentalt, og selv om Judith blir mobbet, er hun en sterk jente, som absolutt klarer å takle motstanden.

En liten bit fra side 14:
"Den gulhårete gutten drar meg opp. Han sier: Hva skal vi gjøre med henne?
Henge henne på gjerdet. Dra ned buksa hennes. 
Gutten med gult hår sier: Har du noen gang sett innsida på en do, mongo?
Det ringer i en klokke, og over hele skolegården stiller grupper av barn seg opp foran de doble dørene. 
Den gulhårete gutten sier: Faen. Til meg sier han: Bare vent til mandag, dytter meg bakover og stikker av gårde med de andre. Når de er et stykke unna, snur den gulhårete gutten seg.Han har et søvnig uttrykk i øynene, som om han drømmer og nyter drømmen. Han drar fingeren over halsen og ler mens han løper sin vei."

Denne romanen handler ikke bare om mobbing i skolegården. Faren til den 10 år gamle Judith, er nemlig med i en sekt. Judith er selvfølgelig også involvert, og dette får hun pepper for på skolen. Hun og faren lever et fint liv sammen, men dette kun fordi Judith er for ung til å sette faren fast med spørsmålene sine. På et vekkelsesmøte får hun via en karismatisk predikant kontakt med Gud, og denne direkte kontakten med ham, for ikke å si Ham, gir Judith overraskende gleder og utfordringer.
Litt fra side 182:
"Og jeg spiste alle de bitre urtene mine, hver eneste lille bit, selv om de var blitt kalde og slimete nå, så far kunne fortsette å grunne over syndefallet som hendte for seks tusen år siden, og ikke over den tingen som hendte for tre kvarter siden i entreen vår." 

Grace McCleen ble født i Wales i 1981 og vokste opp i det hun selv har omtalt som en fundamentalistisk familie, tilhørende Jehovas vitner. Hun ble utstøtt fra trossamfunnet for å ha hatt for mange utenforstående venner.  McCleen har studert engelsk litteratur og bor nå i London. Hun er også aktiv som skulptør og musiker. For "I en annen verden" mottok hun Desmond Elliott prisen, som regnes som en av de viktigste utmerkelsene en debutant i Storbritannia kan få. Boken er solgt til 16 land.

Fler smakebiter finner du via bloggen Flukten fra virkeligheten

Utrolig sterkt og vakkert fra Pedro Carmona Alvarez

Med "og været skiftet og det ble sommer og så videre" greide han det! Jeg slet meg gjennom Rust for noen år siden, så når jeg nå skulle ta fatt på romanen med den snåle tittelen, var ikke forventningene høye.
Siden jeg leser fort, vet jeg at av og til jobber tempoet i mot meg, og derfor hender det at jeg går glipp av forskjellige skiftninger i tid og sted.
Denne gangen ble jeg lest for. Det var Inez Prange som leste for meg, og det gjorde hun på en vidunderlig vakker måte. Det kom tydelig frem, hvem som snakket og hvilken tid i historien vi er. Har du lyst å høre henne lese, kan du gå inn på Lydbokforlaget sin side og høre en smakebit.
Dette er Marita sin historie. Den begynner i nåtid når hun er stor. Hun bor med en mor som ikke lenger lar henne få lov til å kalle henne mamma. Når selve historien begynner går vi tilbake til da foreldrene Johnny og Kari  traff hverandre under oppveksten i USA.
Det er lykkelige tider, de unge gifter seg og får barn. En kveld blir de to barna drept av en fyllekjører, og livene deres raser sammen.
For å greie å komme videre i livet reiser de til Norge, hvor Kari har familien sin. Johnny kan ikke et ord norsk, og sliter med å forstå det norske samfunnet. Det er nå de får en ny datter, Marita. Hun er flink å spørre, og få de rundt seg til å fortelle. Fra besteforeldrene på begge sider lærer hun familiehistorien sin. Når hun er seks år får hun bli med pappa tilbake til USA på ferie, og det er der pappa ikke greier å holde på hemmeligheten om de to drepte jentene. Det er Marita som trøster pappa, og de knytter tette bånd.
Dette er en utrolig vakker oppvekstskildring, som jeg, selv om det ikke er en krim, virkelig hadde problemer med å legge fra meg. Jeg lyttet til en lydfil som gikk i ett, og siden jeg ikke tok tiden viste jeg ikke helt når den skulle slutte. Jeg håpte det ikke ville slutte på lenge, men jeg har jo sett boken, og vet at den ikke er så tykk.
Tittelen er ikke snål lenger, da setningen dukket opp i teksten for første gang, passet det så godt inn at øynene ble blanke.
Her kan du lese litt om hvorfor dette er bra, og her kan du bli kjent med forfatteren.
Jeg vil gjerne vite hva du syns om den.....  Har du skrevet om boken? send meg gjerne en link, så jeg kan få lese hva du syntes.

Hvis du lurer på hva jeg gjorde når jeg lyttet til denne kan jeg røpe, at den varer i 5 timer og 48 minutter, fire av de timene strikket jeg dukkeklær for jobben, mens resten gikk jeg tur.

Marianne Cedervall - Dødsønsket og Den svarte vinteren

Etter å ha lest et par bøker som har utfordret meg litt, var det godt med noe lettlest. Svenskene er jo god på hardbarka krim, og det var det jeg trodde jeg skulle lese denne lørdagen, men "Dødsønsket" er absolutt ikke en sånn kriminal.
Dette er første av i alt fem planlagte bøker fra Marianne Cedervall, om venninnene Hervor og Mirjam. Boken kom ut på norsk i fjor, og bok nummer to "Den svarte vinteren" er klar fra Pantagruel forlag nå i vår. Når det gjelder handlingen lener jeg meg ubeskjedent til Beates eminente beskrivelser. (Se linker)

Etter å ha lest en "skikkelig" krim (Et offer til Molok), lyttet til halve Mokka på lydbok og lest "I en annen verden" var planen å lese Marianne Cedervall`s bok nummer to.
Her møter vi igjen venninnene Hervor og Mirjam, denne gangen i Hervor sine hjemlige trakter. Mirjam er på flukt fra det som skjedde på slutten av Dødsønsket, og i de første kapitlene får vi masse repetisjoner av hendelsene i denne boken. Det syns jeg er unødvendig. De legger jo opp til at vi skal lese bøkene etter hvert som de kommer ut, så da trenger vi ikke å bli minnet på handlingen fra forrige bok.
Jeg leste 52 sider, og så fant jeg ut at jeg ville spare resten (jeg har den på iPadden) til en gang vi bare har padda med på tur, og jeg blir desperat etter å lese en bok. De skumle titlene og litt creepye forsidene lurer en litt til å tro at dette er krim.
Jeg vil ikke kalle det "kosekrim" en gang, forviklinger, humor og underholdning ja, men ikke spenning. Språket minner mest om Karin Brunk Holmquist sin måte å skrive på.

Hører du på lydbøker? I år er jeg oppe i 4 lydbøker

Lydbøker er ikke oppfunnet kun for at blinde og svaksynte skal få med seg en roman eller to. For travle mennesker er lydbok en perfekt måte å få lest litt. For meg som leser mye, er det også en fin avveksling.
Liker du å lese men er også glad i å gå lange turer? Nå trenger det ikke bli enten eller, last ned lydboken på iPhonen din og lang ut. Trim, frisk luft og litt litterær inputt, tre ting på en gang! Ja, det er mulig.

Mokka har jeg lånt på biblioteket. Jeg har ventet lenge på den, men kan selv levere den tilbake samme dag jeg har hentet den, siden det bare tar meg en halv time å legge den inn på pc`en, for så å overføre til iPhonen. Sånt gjør underverker for de lange køene biblioteket har på nyhetene sine.
På biblioteket kan du være heldig å finne noe interessant i hyllene, men godbitene er som oftest utlånt kontinuerlig. Er det nyheter du er ute etter, gjør som meg. Gå inn på Lydbokforlaget.no og finn ut hva det er du vil høre. Hvis du ikke vil kjøpe den, kan du gå inn på bibliotekets nettside og bestille den der. Da får du mail når det er din tur å låne den, og det er bare til å gå bort å hente den. Biblioteket i Bergen har fått selvbetjening både på henting, låning og innlevering. Dette funker fint, når en har "knekt koden".

Tirsdag hadde jeg hatt fri. Brannvesenet skulle komme på hjemmebesøk for å se om vi har alt på stell. Jeg lyttet på lydbok mens jeg laget veggie-burgere, og etter han hadde gått, hørte jeg videre mens jeg tømte ovnen for aske. (Noe måtte han jo pirke på)
Siden det var 13 minus ute, nekter jeg å gå ut selv om det var sol og flott blå himmel.

Mokka var vidunderlig! Ingrid Bergstrøm leste helt nydelig, både de franske navnene og de engelske setningene innimellom. En brutal hendelse i begynnelsen av boken gjør at hovedpersonen må gå runder med seg selv følelsesmessig. Jeg syntes det var fint å høre på de kvaler hun går gjennom. Historien overrasker et par ganger mot slutten, og da jeg hørte den siste halve timen gikk jeg hjem og tårene trillet i mørket. 

Teater på Lille Scene: Mørketid av Rebecca Lenkiewicz

Mange av stykkene på Lille Scene er enaktere på drøye timen. Mørketid derimot varer 2,5 time med pause og det hele. Stykket ble først oppført i London i 2004, og fikk strålende kritikker.
Dette er Oscar nominerte Petter Næss sin debut som regissør på DnS. Ham kjenner vi som regissør av filmene om Elling.
Med Mørketid, holder DnS seg tro til sin røde tråd av 2013. Dette handler også om kvinner, som så mange av stykkene i stemmerettsåret.

Handlingen fra DnS sin side: 
Vi møter fire svært fargerike og livlige kvinner i en heftig historie om en familie av sterke kvinneskikkelser, med fokus på en bestemor og hennes tre barnebarn. Foruten de fire kvinnene møter vi to menn, en vakker filmstjerne og en fordrukken far. Mor er forsvunnet og mye av drivkraften i forestillingen handler om denne fraværende moren. Det blir derfor en historie om Kennedy-familiens ensomhet, og om familiemedlemmenes lengsel etter å bli elsket. Det blir fort humor og tårer av slikt.

Petter Næss anbefaler oss å se Et dukkehjem først, og så tenke at handlingen i Mørketid godt kunne finne sted i Noras liv, 15 år etter. Siden vi så Et dukkehjem i forrige uke, fant vi plassene våre ved Lille Scene, med den gode følelsen en har når en har gjort hjemmeleksen sin.

Det ble mye humor og også litt tårer. Et stykke med kraft og nerve, men kanskje ikke så mye handling. I pausen stakk vi hodene smilende sammen og ga uttrykk for at vi koste oss, men.... hva handler det egentlig om??
Det var egentlig ikke så viktig, for det var mye følelser og latter. Det var litt rart å høre Soleglad på bergensk og i en rolle som nok skulle være seriøs. Meget gode skuespillerprestasjoner av alle 7 på scenen, som bølget av sted. Scenen altså...
Det var mye fyll og rør i begynnelsen, spilt så godt at jeg måtte minne meg selv på at de ikke er fulle, og sikkert har full kontroll, med halvfulle vinglass og gulv som kan gjøre enhver sjøsyk.

Et skikkelig feel-good teaterstykke, som står på plakaten til et par dager ut i mars.

Hvis noen hører at "The night season" settes opp i London, må dere gi beskjed, da setter jeg meg på første fly, for dette har jeg utrolig lyst å høre på originalspråket.
(Ja Rebecca Lenkiewicz er engelsk)

Gratulerer med 200 års dagen i dag Camilla Collett!!

I dag er det altså 200 år siden Camilla Collett ble født i Kristiansand. Hun er ansett som Norges første store kvinnelige forfatter, selv om hun nok for de fleste er best kjent som "pynten" på hundrelappen. Hva vet vi om henne?  Og hva skrev hun?
I år feirer vi 100 års jubileum for innføring av allmenn stemmerett i Norge. Camilla Collett var forkjemper for kvinnesaken, og hun ble æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening.
Hun banet vei for senere forfattere som Amalie Skram og Sigrid Undset, og hun ble også anerkjent av mannlige forfattere.
I 1841 inngikk hun et lykkelig ekteskap med Peter Jonas Collett og de fikk fire sønner sammen. Sorgen var stor da hennes mann døde etter bare 10 års ekteskap.
Regner man med brev og dagbøker har Camilla Collett en stor samlet produksjon, men det er kun "Amtmannens døtre" som står oppført som en roman i hennes bibliografi.
Mye av det hun skrev har blitt samlet og utgitt etter hennes død. I 1926 gav professor Leiv Amundsen ut noe som ble kalt "århundrets kjærlighetshistorie". Brev, dagboknotater og tilbakeblikk som Camilla Collett hadde gjort seg angående sitt uforløste forhold til Welhaven. Dette gir oss det personlige bakgrunnsmateriale som ligger til grunn for romanen Amtmandens døtre.

Et lite utdrag fra Amtmandens døtre:
Endelig strakte han sig, saa lang han var, paa det haarde Stykke Møbel, der under Navn af Sofa som en ganske ekstraordinær Bekvemmelighed undertiden findes paa de norske Skydsstationer, og lod, som han sov.
Den gamle Gjestgiverkone var imidlertid kommen ind og tog ud af et
Hjørneskab nogle Glas og Kopper, som hun ivrig begyndte at pudse. Under dette
Arbeide, hvortil hun gav sig bedre Tid, end hendes Pligter som Vertinde syntes at
tillade, betragtede hun den hvilende paa Sofaen med umiskjendelig nysgjerrige
Blikke. Denne var en ganske ung Mand, og trods den Tilstand af legemlig
Træthed og det allersletteste Humør, hvori han befandtsig, maatte han nok have
gjort et fordelagtigt Indtryk paa den gamle, efter hendes Mine at dømme.

Har du lyst å gjøre et forsøk på å lese romanen, kan du sjekke ut denne linken: 
http://www.bokselskap.no/wp-content/themes/bokselskap/tekster/pdf/amtmandensdotre.pdf

Boken på vent "I ulvenes skygge" av Stef Penney

mitt lille "på vent" tårn

Det er allerede tirsdag igjen, og Beates bokhylle vil gjerne høre oss fortelle hvilke bøker vi har på vent. Jeg tok likegodt bilde av mitt lille tårn som venter, og kan legge til to bøker til som jeg må hente på biblioteket i morgen.
Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna har jeg lånt på biblioteket, siden dette er Bergen Off. Bibliotek`s Lesegledebok for februar. Hvis jeg har tenkt meg på bokprat tirsdag 5 februar, må jeg ha lest boken.
I ulvenes skygge av Stef Penney har jeg også lånt på biblioteket, rett og slett fordi jeg likte hennes bok nummer to De usynlige, så godt.
Så kommer to bøker jeg har lånt av mamma og to bøker jeg fikk til jul. De skal leses de også, men ting må ha en viss rekkefølge.
På biblioteket ligger lydboken "Mokka" av Tatiana de Rosnay og "Den største straffen" av Robert Wilson og venter på meg.
Denne tirsdagens "Bok på vent" blir "I ulvenes skygge". Fra bakpå boken:
Canada, 1867: Vinteren strammer grepet om den isolerte bosettingen i Dove River. En mann blir funnet skalpert og drept i sin egen hytte samtidig som en sytten år gammel gutt forsvinner. Alles mistanker faller på gutten, og for å renvaske ham tvinges moren til å følge sporene som går fra den drepte mannens hytte og inn i den dype mørke skogen bakenfor. 
Snart følger flere fra det lille samfunnet etter inn i den øde villmarken på jakt etter en morder, en skjult formue, løsningen på en eldgammel indianergåte, og to søstre som har vært savnet i sytten år. Skogen er tilholdssted for ville dyr, galskap og folk på flukt, Og om ikke lenge vil snøen dekke fortidens spor for godt...

For fler lesetips se Beates bokhylle

Deilig vinter vær i Bergen og nydelig solnedgang kl. 16:00

Noen som kjenner igjen utsikten sin?

Det hender at søndager ikke blir brukt til tur. Jeg trodde selv at jeg hadde sittet med nesen i Åsa Larssons Et offer til Molok hele dagen, men da jeg tømte kamera så jeg at jeg jammen meg hadde gjort andre ting innimellom.
Da jeg fulgte Sondre på fotball gikk vi forbi et stort tre med sånne små kongler, og inspirasjonen til å pynte utenfor med noe som tåler frosten kom.
Etterpå bakte jeg skillingsboller, siden fotballspilleren skulle direkte på håndballkamp, og ikke hadde tid til et måltid på kjøkkenet. Da er boller i bilen kjekt.
Frode var først på Gullfjellet,så på fotballkamp og deretter var han sjåfør til håndballen, så han så jeg ikke mye av denne søndagen.
Som sagt, jeg leste, ikke ti ville hester hadde fått meg vekk fra denne boken i dag.

konglepynt

Cappuchino og skillingsboller - deilig lunch

vi har fått litt vår inn på kjøkkenet

Et offer til Molok av Åsa Larsson - uten betenkning en glitrende 6`er!

Har du ikke lest bøkene til Åsa Larsson før, så er det på tide å begynne! Jeg har lest dem alle, og blitt veldig glad i Statsadvokat Rebecka Martinsson. Hun er absolutt ikke typen som går i designer klær, men er jordnær og menneskelig og selvfølgelig, rasende flink i jobben sin.
Dette er svensk krim sånn som jeg liker det. Hele søndagen gikk, uten at noen fikk kontakt med meg. I Larssons bøker fosser det avgårde. Her kreves det ingen innsats fra leseren, her er det bare til å ta i mot. Hun har noen flotte bi-historier som går videre fra bok til bok, så hold deg til rekkefølgen.

Solstorm
Spilt blod
Svart sti
Til din vrede går over
Et offer til Molok

Jeg pleier aldri å lese forfatterens takk, men av en eller annen grunn falt øynene mine bort på takken, her er begynnelsen som fenget min oppmerksomhet.
"Jeg snublet og falt. Boken slet seg og sprang til skogs. Takk, alle dere som hjalp meg på beina, dere vet hvem dere er. En stund trodde jeg at den aldri skulle komme tilbake. Men det gjorde den, elskede bokfaen. 
Hjalmar Lundbohm har eksistert i virkeligheten. Men hele historien hans med Elina er naturligvis påfunnet.Jeg skrøner og ljuger, det er jobben min. Banker Rebecka i hodet og dreper hunder."
Sjekk også ut Berits omtale!

Min smakebit denne søndagen er "De usynlige" av Stef Penney

Tidligere i januar hadde jeg denne boken på vent, og nå greide jeg ikke vente lenger, så når bloggen Flukten fra virkeligheten igjen utfordrer oss til å dele smakebiter, så må det bli fra De usynlige som kommer ut på Bazar forlag 7 februar.

Mørke hemmeligheter, farlige løgner. Sannheten må skjules for enhver pris. 
På coveret blir vi lovet en stilfull krim noir fra rommiljøet, og dette løftet holdt gjennom hele boken.
De usynlige er den "vanskelige" andre boken til Stef Penney. Romandebuten hennes "I ulvenes skygge" høstet en Costa book Award i 2006, og ble en bestselger over hele verden. Jeg bestilte den sporenstreks på biblioteket.

"De usynlige" er en krim men samtidig ikke. Vi har en privatetterforsker som en av stemmene, og den andre fortellerstemmen er en ung sigøynergutt kalt JJ. Historien har rommiljøet i England som bakteppe, og vi får en fin innføring i hvordan det er å være sigøyner i vår moderne tid.
Det er ikke en svartmalende historie om snyltende, tjuvradder, men hun gir oss et fint bilde av en kultur som, i alle fall jeg vet lite om.
Privatdetektiven Ray Lovell får i oppdrag av en far å finne igjen hans datter, som forsvant for sju år siden. Da  Rose giftet seg inn i familien Janko, mistet hun kontakten med familien sin, og da hun forsvant fra mann og et lite barn snart etter, var det ingen som prøvde å finne henne. Når Ray begynner å nøste opp i hemmelighetene til familien Janko, varer det ikke lenge før spenningen stiger.
Jeg kan virkelig anbefale boken, den tviholder på oppmerksomheten din gjennom alle 400 sidene.
Her er min lille smakebit som finner sted når Ray ringer opp den eneste som svarte på annonsen deres om noen kjente Rose.

Wales?

Han himler med øynene

Jeg tror vi kan komme oss ned dit i morgen...

Han ser spørrende på meg. jeg gjør et samtykkende skuldertrekk. 

Vi kan vel like gjerne vente der som her, tenker jeg.

Fint. Greit. Og du heter....? Alt i orden. Da ses vi.

Tror det kanskje kan være verdt turen, ut fra hvordan han hørtes ut.

Jeg smiler, med kribling i magen. Oppklaringskribling.

Men du trenger selvfølgelig ikke å bli med.

Jeg bare stirrer på ham til svar.

Familiekonsert i Grieghallen: Snømannen - en vinterhistorie

Sånn ser det ut når Ung Symfoni spiller musikken til filmen Snømannen

I dag var det Ung Symfoni som var gjester i Harmonien`s storstue, Grieghallen. Sondre og jeg satt på våre sedvanlige plasser på rad 8 og hadde god utsikt til filmen og musikken.
På programmet sto filmen Snømannen - en vinterhistorie.
Historien om James sin snømann som våkner til liv om natten og tar James med seg på en magisk reise til Nordpolen.
Forestillingen begynte med Lars-Erik Larssons "En vintersaga". Etterpå fikk vi høre Vivaldis Vinter, fra "De fire årstider" hvor Miriam S.S. Welde tok pusten fra oss med sin solo spilling.
Til sist ble lerretet heist ned, og vi fikk høre Howard Blakes musikk til den tradisjonelle julefilmen  "Snømannen".
Det kan ikke sies for ofte, disse familie konsertene til BFO er fantastiske. Fin kvalitetstid med barn mellom 5 og 11 år.

Lars Saabye Chrisensen`s "Sluk"

Phew... Jeg setter meg ned for å skrive hva jeg synes om boken i det Kim Haugen har lest sitt siste ord.
Det ble tomt og stille her, og jeg prøver å tenke "hva skjedde?" "hva er det jeg har hørt?"
Denne romanen er veldig tydelig tredelt. Når andre del begynner gjør en best i å legge bort alt en leste i første del. Vel, glemme det helt kan en ikke, for i den litt psykedeliske historie nummer to går det stråler tilbake til Funder og moren i første del.
I tredje del som foregår seint i livet til Funder, reiser han inn i sin egen roman (del to?) Faren er akkurat død, og romanen han har skrevet forsvinner fra pc`en, og han går inn i en krise. Han havner på et rehab-hjem nær Baltimore, og den dagen han forlater hjemmet havner han i en bilulykke.
Jeg tror ikke jeg skal prøve å repetere handlingen, for det ville tatt meg dager å fått noe forståelig på papiret, men tro meg, det er ikke så sært som det høres ut.
Første del fra sommeren -69, gir oss en fin oppvekstskildring og mange flotte gullkorn fra tanker og følelsene til Christian/Chris/Funder/Chaplin. Dette var den delen jeg kunne lytte til uten å konsentrere meg.
Andre del var mer en røverhistorie, men når han innleder tredje del er vi tilbake til typisk Christensen sånn som vi kjenner hans språk.
Jeg vingler veldig mellom 4 og 5 på denne, men bestemte meg for å gi den det samme terningkastet som jeg ga Bernhard Hvals bekjennelser i sin tid, så det ble 5.
Jeg er glad for at jeg forberedte meg til denne boken, at jeg viste på forhånd at den er litt snål. Den var min "Bok på vent", og her er det noen linker til bruk hvis du vil lese deg opp, før du begynner.

Karpen er den fisken som kan leve lengst på land

Hun døde, som om ingenting hadde hendt 

Kan ikke taushetsplikten være like vakker som ytringsfriheten? 

Premiere på Bergen Kino: Den fantastiske Les Miserables

Første gang jeg så Les Miserables, var det som nyoppsatt musical i London, i 1987. Jeg var ung og full av liv og syntes egentlig ikke dette var noe særlig. Senere har jeg lært å sette pris på musikken, og da DnS satte opp stykket for noen år siden, var jeg begeistret.
I kveld var det den helt nye filmversjonen jeg var og så, med Hugh Jackman som Jean Valjean, Russell Crowe i rollen som politimester Javert og Anne Hathaway som en fantastisk Fantine.
Dette var intet mindre en vidunderlig vakkert. Jeg er rett og slett stum av beundring for det jeg har sett i kveld. Desidert min beste kino opplevelse, ever! Handlingen kom veldig sterkt frem.
Musikken og sangen var kraftfull, der var både humor, krig og kjærlighet. Masse kjærlighet.
I de musical-versjonene jeg har sett, har fortvilelsen, slummen i Paris og revolusjonen vært det fremtredende, men dette var også en flott historie om ære, tilgivelse og kjærlighet. Min favorittscene var da den lille gutten satte mot i tøffingene på barikadene med sangen sin. Litt morsomt var det jo at rakkerungene i slummen i Paris snakket kav cockney på skikkelig Oliver vis. Helena Bonham Carter hadde en vittig rolle, som lignet veldig på rollen hun hadde i Sweeney Todd.
Filmen varer i 2 timer og 45 minutter, dropp sminken, og nyt det :)

Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland

Denne boken har jeg hørt, ikke lest. Men det går jo for det samme. Det tar litt lengre tid, men en kan jo gjøre andre ting mens en lytter, som å gå tur eller strikke.
Lydboken er lest inn av fire forskjellige stemmer, og jo det funker det, selv om jeg slet litt da det gikk fra stemme en (bokmål) til stemme to (veldig dialektløs nynorsk).
Det er Axel Aubert, Lasse Kolsrud, Ingrid Vollan og Thomas Bye som leser.
Vi er i et lite lokalsamfunn ca. 2 timer utenfor Oslo. Vi blir først kjent med Tarjei. Deretter begynner boken liksom på nytt, og vi blir kjent med John Olav, som er far til en annen av guttene som er kjernen i boken. Deretter er det Karin, mor til Tarjei, sin historie vi får høre, før siste del som handler om Trygve starter.
Fra bakpå lydboken: 
"Tre unge barndomsvenner - Tarjei, Trygve og Kristian - beslutter å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av de tre kommer tilbake. Hvorfor dro de egentlig? Hva med de som er igjen? Romanen handler om å vokse oppi, være omgitt av og bryte opp fra en trygghet som ikke lenger kjennes trygg. Rammen er lokalsamfunnet guttene kommer fra. Kapitlene gir stemme til to av guttene, og to av de som står dem nær."
At guttene ikke kommer tilbake fra Afghanistan er selvfølgelig en dramatisk vending i boken, men skulle jeg skrevet bakpå boken hva den handler om, ville jeg ikke tatt med dette som første informasjon. Den handler om så mye mer.
Jeg likte boken godt, sånn etterhvert. Litt hopping frem og tilbake i tid, og fra person til person er ok, men jeg syntes det ble litt for brå slutt på de forskjellige sine historier, selv om det mot slutten av boken nøstes litt opp.
En veldig god debut av Helga Flatland er dette i alle fall, og jeg gir boken en 5`er.
Solgunn har skrevet om bok nummer to i serien, og den vet jeg at jeg har lyst til å lese.

Litteraturhuset i Bergen åpner 31 januar - i dag starter nedtellingen

Litteraturhuset  noen uker før åpningen

I dagens BT kan en lese at billettsalget til de første arrangementene på det fletta nye Litteraturhuset i Bergen starter i dag. Jeg var nok litt rask med å gå inn på siden deres for å sikre meg en billett, for her er det foreløpig ingen steder å kjøpe billetter. Jeg fant heller ikke et program på denne siden deres, som ser ut som en blogg...
Kanskje jeg er på feil sted?

BT`s artikkel på side 5 handler om Litteraturhusets satsing på søndagsskole. Eller jeg får vel si skule, for det hele er skrevet på et så bondsk nynorsk, at jeg føler meg med en gang, ganske utestengt. På grunn av min sterke interesse for litteratur har jeg presset meg selv til å lese gjennom hele artikkelen, noe jeg ikke har for vane å gjøre, når BT velger å trykke ting på nynorsk.
Om jeg skal ta det som BT formidler for god fisk, legger Litteraturhuset seg på en utrolig bondsk linje. Blir dette rett og slett for "kunstnerisk" for meg?
Jeg klarer ikke referere fra artikkelen, noe om en "prestesone"? Jeg trodde jeg leste om en sone med prester, men det står vist om prestesønnen Hovland, som skal være en av søndagsskolelærerne.
Når jeg for første gang går inn på siden til Litteraturhuset og ser at også den er på "nynrosk", kjenner jeg en dyp tristhet over at noe jeg hadde sett sånn frem til, fremstår som noe helt annet enn det jeg hadde gledet meg til.
Men, men jeg lar meg ikke avfeie så lett. I BT står det at fredag 1 februar skal Siri Hustvedt bli intervjuet av Finn Skårderud og lørdag 2 februar skal Pedro Carmona Alvarez intervjue Paul Auster. Nå gjenstår det bare om jeg finner ut av hvor jeg kan sikre meg en billett.
Dypt sukk..... Nå har det vært åpent for billettsalg i under to timer, men alt er utsolgt. Det blir altså intet besøk på det nye Litteraturhuset på en stund, for min del. 

Sånn kan det gå: http://www.bt.no/bergenpuls/Litteraturhuset-nedringt-2828759.html
http://www.bt.no/bergenpuls/.UPhHYF42Bgs.facebook

DnS Store scene: Et dukkehjem av Henrik Ibsen

Det må alltid være en stor utfordring for teateret, når de skal sette opp gode gamle klassikere å få det til å gå rett hjem hos det moderne publikum. Et dukkehjem er en av disse klassikerne, som vi ynder å tro at vi "kan". I kvinneåret 2013 er historien om Nora et "must" på repertoaret, og jeg er veldig glad for at de setter det opp.
Oppsetningen til DnS er forfriskende og moderne, uten at de har tråkket Hr. Ibsen på tærne på noen måte.
Det er Sigrid Strøm Reibo som har regien, og det er nettopp hennes grep, som gjør at dette handler om mer enn bare kvinnefrigjøring.
Et rungende hurra! for Reibo som virkelig har begeistret oss i kveld!
Det kunne blitt et seriøst samlivsdrama dette her, men musikken til Simon Revholt fremført av en usedvanlig feminin trio, og ikke minst humoren som er med, gir stykket den friske pusten som skal til for at vi lar oss rive med.
Ane Skumsvoll som Kristine la an føringen i begynnelsen med en fantastisk følelsesladd scene, mens Siren Jørgensen gjør en overbevisende Nora, mye mer feminin og frekk enn jeg hadde forestilt meg at hun skulle være.
Dette er et stykke jeg vil se en gang til før de tar det av plakaten 23 februar.

Langtur med Sluk i ørene

Naturen bød på masse flott å ta bilde av i dag

Turen startet i Stoltzen, hvor jeg hadde lovet meg selv å få lov til å gå så sakte som bare det. Naturen hadde laget masse fin kunst, og jeg kunne ikke dy meg, og måtte ta noen bilder.

Halveis!

Fra toppen var det skoddeheimen i sør som tok oppmerksomheten. Sånn blir det i Bergensgryta når det er kaldt og fint noen dager. Vi kan la dieselmonstrene våre stå hjemme, men fyre med ved må vi nesten får lov til når det er minus 9 grader.

Fyre med ved....

Trenger vi virkelig sånne monstertrapper?

På returen fikk jeg se et stygt sår i naturen. Det er de overivrige arbeidsmaurene, som gjør masse fint på byfjellene, som har byttet ut en fin, brun tretrapp med et monster av en trapp, med høye gjærer. Jeg ristet av meg forferdelsen, og satte nesen mot Krok og Krinkel, hvor det var scones og cortado på menyen.
Hele turen hadde jeg følge av Lars Saabye Christensens nye roman "Sluk". Jeg koste meg. All min skepsis er   gjort til skamme, for dette er en perle av en bok.

Bok på vent og - del IV i serien "Tine gjør ting for første gang"

Boken jeg har på vent i dag er Lars Saabye Christensen sin siste utgivelse "Sluk". I disse "Halvbroren" tider er jo Christensen i vinden, men jeg må si at det er med bange anelser jeg starter på denne boken.
Etter å ha lest bakpå, ser jeg at dette kan bli en kraftig utfordring for meg. Dette er en roman med mange stemmer og uttrykk, bundet sammen av bilder og refrenger. O la la... jeg kjenner lusa på veggen :)
Etter å ha lest anmeldelser fra Ark, BT og Bokklubben er jeg godt forberedt på handlingen, men jeg frykter før jeg har lest en linje at dette kan bli for springende for meg.
Når jeg sier "lese" er dette litt feil, for jeg skal nemlig høre den på lydbok.

I IV del av serien "Tine gjør ting for første gang" kan jeg skryte av (?) at jeg har klart å få lydboken inn på iPhonen helt uten hjelp. Nok om at jeg er en kløne når det gjelder tekniske duppe-dingser.
I dag har jeg fri fra jobb, og jeg tar meg en langtur med Sluk på ørene. Turen går fra Sandviken og opp Stoltzekleiven (tur nr. 2/24 i år) videre til Fløyen og ned til by`n hvor jeg skal kose meg på Krok og Krinkel en stund før jeg busser hjem til Åsane igjen. Gradestokken viser minus 9 grader, så det kan bli en kald fornøyelse.
En god tirsdag ønskes alle bokormer og alle andre :)

Hos Beates bokhylle kan du få flere gode boktips

"Felicia forsvann" av Felicia Feldt

I november hadde jeg denne boken på vent, og skrev da litt om den litt spesielle bakgrunnen for boken og forfatteren. Boken har nå kommet ut på norsk, og i går  leste jeg den i et eneste jafs. Det er en liten bok, med opp til 4 kapitler på hver dobbelside. Hvert kapitel har en liten overskrift og et årstall. Det hoppes voldsomt her, de tidligste skildringene er fra 1972, da Felicia er 5 år, mens de siste er fra 2011.
På side 128-129 er det fire kapitler fra 2009 - 1988 - 1976 - 1993. Her er ingen handling fra side til side, men allikevel er der en rød tråd som holder det hele sammen. Det var i 1996 Sveriges store mamma, Anna Wahlgren skrev selvbiografien sin. Her utleverte hun Feliceas far med intime detaljer, noe datteren hadde vanskelig for å forsone seg med.

En liten smakebit fra kapitlet Høylytt, 1996: 
"Det er første gang jeg skriker til mamma. Eneste gang. Siste gang. Hvordan i helvete kunne hun gjøre det? Skrive om pappa på den måten? Utlevere ham i den helvetes boken sin? Hvordan i helvete kunne hun ødelegge på den måten? Hun lytter tålmodig til meg på telefonen. Og jeg fortsetter. Skriker, gråter. Kunne du ikke ha latt meg lese det sjuke, jævla manuskriptet ditt først? Og i neste bok, skal neste pappa henrettes da?"

Felicia er nummer tre i en søskenflokk på ni barn. Det var fire pappaer og enda flere menn. Barnas mor, Anna Wahlgren har gjort det stort innen feltet barneoppdragelse, og er forfatteren bak den kjente boken Barneboka, som er mye brukt også i Norge. Hun dro barna med seg land og strand for å promotere boken, og de skulle utad, alltid være hennes bevis på at hun kunne sitt fag. Virkeligheten var en helt annen.
Jeg synes boken er fasinerene lesning. Hun skriver godt og lar oss hele tiden ta del i hennes egen usikkerhet, på om tingene virkelig er sånn som hun selv har oppfattet det.
At søsknene hennes ikke er enig i Felicia sin oppfatning legger hun ikke skjul på, så det blir opp til leseren å velge å tro henne.

BT side 6 i dag skriver Heming Gujord om boken, og det er morsomt å se at han har plukket ut en del av samme sitatet som meg.

Kinosøndag med god venninne: Amour

Amour er nominert til ikke mindre enn 5 Oscars. Beste film, beste regi, beste manus, beste kvinnelige skuespiller og beste utenlandske film. Ikke verst det. Kanskje vi har godt av å tenke litt gjennom hvordan vi vil ha det når vi blir gammel og problemene begynner å melde seg...

Georges og Anne er et par i 80-årene som bor i en stor leilighet i Paris. De er velutdannende, pensjonerte musikklærere. Deres datter, som også er musiker, bor i utlandet med sin familie. Når Anne en dag blir rammet av slag, blir kjærligheten, som har holdt paret sammen gjennom så mange år, satt på prøve.


Vel, det er siste gang jeg lar meg lokke av en haug med Oscar nominasjoner. 
Dette var en stille film. Ingen musikk, og lange sekvenser uten tale. Alt foregikk inni deres leilighet, og det hele gikk meget rolig for seg. Kan ikke si jeg vil anbefale denne filmen, selv om de to hovedpersonene gjorde en overbevisende jobb.

Trening, kosthold og utfordringer uke 2

Siden jeg startet årets nye kostholdsregime på en onsdag, ble det automatisk veiedag. Litt godt å ikke ha mandagen, sånn som jeg pleier. Jeg kunne konstatere at 0,5 kilo er borte, og det er jeg veldig fornøyd med. Det skal ta tid dette, det er hva som skjer i tankesett og rutiner som er viktig, ikke at kiloene raser av.

Mandag 7/1: 45 minutter på tredemøllen rask gange/jogg + 30 min. stepklasse Jogget min aller første kilometer "ever".
Onsdag 9/1: 30 min. tredemølle, jogget 1,5 km.! 30 min. step og 30 min. mage rygg
Torsdag 10/1: Årets første Stoltzetur, Frode tok tiden: 21:20 Total tur tid  1,5 time
Lørdag 12/1: Tur opp til toppen av Gullfjellet Tid: 4 timer og 50 minutter

Smakebit av "Den andre siden av gleden" av Serè Prince Halverson

I desember fikk jeg denne boken på pdf fra Bazar forlag, og jeg fikk for første gang erfaring med å lese bok på iPad`en. Det gikk veldig fint, så selv om jeg liker å knipe meg fast i bøkene jeg leser, går det godt an å lese elektronisk også.
Årets andre smakebit fra meg i år er fra denne boken, som jeg syntes var veldig bra. En liten omtale, og litt om handlingen i denne fine boken finner du her.

Boken kommer ut 28 januar 2013

Smakebiten er fra da hovedpersonen har funnet noen brev, som hun absolutt burde kvitte seg med.
"Vi ble stående og stirre, uten å si noe. Omsider sa David: «Det er litt kjølig. Kanskje vi skulle tenne opp i ovnen.» 
«David … jeg …» 
«Ingen behøver å få vite det.» 
Vi hadde fortsatt ikke rørt oss, hadde ikke tatt dem ut for å undersøke, forsikre oss om at det var det vi forsto. Jeg trodde jeg skulle kaste opp. David la armen rundt meg. 
«Ella. Ingen behøver å få vite det.» Jeg ristet på hodet. 
«Det er umulig.» 
«Det er det ikke. Jeg ser ingenting.» 
«Jeg ser, David. Jeg vet.» Det suste høyt i ørene mine, og hele kroppen pulserte i takt med hjertet. 
«Ikke les dem, da. De er antagelig fulle av anmodninger til ham om å beholde barna for alltid. Det tror jeg.» «Nei, det gjør du ikke.» 
«Det kan være slik.» 
Fler smakebiter finner du via bloggen Flukten fra virkeligheten.

Årets første fjelltur: Gullfjellet høyeste toppen i Bergen Kommune

Sondre finner boken på toppen og skriver oss inn

Sist vi var på Gullfjellstoppen regnet det kraftigere enn i dusjen, så det var kjekt å få se denne flotte toppen med sterkt blå himmel over. At vi i tillegg fikk vår vandring nesten helt for oss selv, var også kjekt. Hvor er alle sammen på en sånn dag?
Til de som ikke har vært på Bergens høyeste topp 987 moh. kan jeg fortelle at fra Unneland siden tar det 50 minutter opp til Redningshytten. Her selges det vafler på søndagen, men hytten er åpen hvis du vil varme deg ellers og, og doen på utsiden er alltid en redning.
Fra Redningshytten tar det ca. 1 time og 40 min. videre til toppen. Du kan følge store fine varder helt fra bilen og til toppen. På denne turen får du følelsen av høyfjell. Lenge ser du verken veier eller bebyggelse, og bortsett fra vardene og hytten er det ingen infrastruktur. I dag var det isete, og vi kunne gå oppå skaren. Broddene fikk prøvd seg litt, og det var en smule verre å gå ned enn opp.

Middagstips! Nøttesprø steinbit med pastinakk purè og rosenkål

Så raskt kan det være å lage gourmet mat

Nøttesprø steinbit, pastinakk purè med timian og sennepsbrassierte rosenkål. Høres ikke dette deilig ut? Middagen er inspirert av seksretteren vi fikk på Finse 1222 på nyttårsaften. Det kan være utrolig lett (og raskt) å lage gourmet mat.
Fisken: Ønsket antall fileter av steinbit eller annen foretrukken fisk legges i en ildfast form. Smør toppen med et generøst lag med pesto. Hakk nøtter og strø dette oppå. Stekes i ovn 200 grader i ca. 20 minutter.
Pastinakkpurè: Skrell, kutt og kok 5-6 pastinakker og 1 potet. Lag purè med smør, fløte, salt, pepper og masse timian.
Rosenkålen: Kutt av bunnen på rosenkålen sånn at de ytterste bladene faller av. Slipp dem oppi kokende vann og la dem koke 1-2 minutter. Avkjøl. I en stekepanne har du i olje og en god klatt med sennep. Når fisken har noen minutter igjen, har du rosenkålen i stekepannen og steker dem på litt sterk varme i 4-5 minutter. Krydre med salt og pepper.
Det hele er faktisk gjort på en halv time. Nam, nam og nyt maten :)

Jeg har lest "Agnes i senga" - (les tittelen baklengs da!)

Det var Mary-Anne som gjorde meg oppmerksom i sin bokomtale, på at tittelen er et palindrom. Sånt er gøy.
Beate har også skrevet en fin bokomtale, så jeg hopper over handlingen og sier bare noen ord om hva jeg synes.
Nå skal det sies at jeg ikke eier humoristisk sans. Når noen går inn for å være morsom, så er det sjelden jeg ler, enten det er tv-underholdning, bøker eller filmer. Det har hendt at jeg har ledd når jeg har lest bok, men jeg kan ikke huske hvilken bok det kan ha vært. Altså, jeg syntes ikke Agnes i senga var så veldig morsom. Den var mest tragisk syntes jeg, og det er jo ikke noe å le av.

Leseglede på Hovedbiblioteket

I november så jeg Vigdis Hjort "live" da hun deltok på DnS og Bibliotekets felles satsing, som de kalte bokklubb. Jeg hadde til da ikke lest noen ting av forfatteren, men lånte sporenstreks "Leve posthornet". 
Da jeg noen uker senere så at biblioteket skal ha noe som de kaller "Leseglede med bokprat", hvor Vigdis Hjort er månedens forfatter, satte jeg av datoen i kalenderen, og lånte boken "Hjulskift" på biblioteket. "Leseglede" er noe de arrangerer en gang i måneden, og jeg fikk inntrykk av at det er en hard kjerne som stiller opp hver gang. Vi var tilsammen 12 stykker, hvorav tre var ansatt på biblioteket. Det var faktisk veldig kjekt, og vi hadde en fin, ganske lavskuldret samtale om bokens innhold, og litt om forfatteren.
Hjulskift handler om Louise. Hun er fryktelig akademisk, underviser på universitetet i interpretasjonsteori, og har fått stipend for å skrive bok om Edith Key, en underkjent, misforstått britisk forfatter fra 1900 tallet. Så treffer hun bilselgeren Truls, og hun må gå noen runder med seg selv. Hun blir utfordret følelsesmessig på mange plan, i og med at hun er belest og utdannet, mens Truls "bare" er en bilselger som aldri har lest en eneste bok.
For de som vil lære litt om Vigdis Hjort har Psykisk helse et flott intervju med henne.
Om noen dager kan vi sjekke bibliotekets kalender og se hvilken bok som skal snakkes om 5 februar. Er den noenlunde spiselig, stiller jeg gjerne, for dette var kjekt.

Min bok på vent er "De usynlige" av Stef Penney

Beate inviterer oss igjen til å fortelle litt om hva vi har på vent i bokhyllen. Denne tirsdagen skal jeg til å begynne på "De usynlige" av Stef Penney. Hun har skrevet en bok før, "Ulvenes skygge" og den fikk Costa Book Award i 2006, så kanskje det er et gullkorn jeg sitter med i hendene?
På coveret lover de at dette er en stilfull crim noir, fra rom-miljøet. I Bergen treffer vi representanter fra romfolket på hvert gatehjørne, kanskje jeg kan lære meg å se på dem med nye øyne etter denne boken. Eller kanskje ikke...Stef Penney bor i London. Hun er født og oppvokst i Edinburgh og har studert filosofi og teologi. Etter å ha regissert to filmer debuterte hun altså med
I ulvenes skygge, som ble en bestselger over hele verden. Boken gis ut på Bazar forlag 7 februar 2013

"Rose Janko er forsvunnet. Det har gått sju år siden hun forsvant og ingen har sagt et ord. Da Rose giftet seg med den kjekke Ivo Janko ble hun en del av en reisende sigøynderfamilie. Mange undret seg over det - passet de virkelig sammen? Rose er stille og sjenert, Ivo er fåmælt, men karismatisk.Ryktene går om at hun stakk av da sønnen hennes ble født med familiens genetiske sykdom. Men faren hennes, Leon, er ikke så sikker. Han vil vite sannheten om forsvinningen og hyrer en privatdetektiv for å finne ut av det."

Serien "Tine gjør ting for første gang" del III

Jeg har alltid små-trent litt, men jeg har aldri, aldri jogget. De gangene jeg har forsøkt å jogge mellom to lyktestolper når jeg er på tur, har det stoppet helt opp. Jeg går i 6 km/t så jeg er ikke noe somlepave, men å jogge i 7 km/t det er for meg kliss umulig.
En spreking av en venninne har utfordret oss andre til å melde oss på et løp i mai, hvor vi skal løpe 5 km.
Noe sånt hadde aldri falt meg inn å stille opp på, men når sånne utfordringer sendes ut, må jeg bare stille.
Så nå er vi 4 ikke-joggere som skal se om det går an å knekke koden og jogge 5 km til våren, med startnummer og publikum og det hele.
I dag var dagen hvor jeg skulle teste om det var fysisk mulig å løpe. Jeg hadde 45 minutter til rådighet på tredemøllen før steptimen.
Først gikk jeg 1 km. så satte jeg i gang å løpe. Etter 100 meter hadde jeg bare lyst å legge meg ned å grine. Beina var tunge som bly, og det føltes som å vasse i kvikksand. Vel 100 meter ble 200 og 300 og jeg sluttet å sutre, og klarte å konsentrere meg om lydboken jeg hadde på øret.
Tenk jeg greide 1 km! Min aller første joggede kilometer!! Jeg er utrolig stolt!!!
Jeg hadde ikke greid å løpe en meter lenger, så da kilometeren var unnagjort var jeg rask  med å skru ned tempo, og kom meg ned på rask gange igjen.
Jeg var så stolt at jeg hadde lyst å rope det ut til alle.

Mons Kallentoft - Den femte årstiden

Mons Kallentoft er en svensk forfatter i sin beste alder. Han har gitt ut 9 bøker. Seks av dem er en serie med  den litt sære kriminalinspektøren Malin Fors. Jeg har lest bøkene etterhvert som de kom ut, og er begeistret.
De er litt vel bestialske etter min smak, men Malin Fors` historie og litt rare personlighet gir historiene en egen dybde. Lesingen går i alle fall helt av seg selv, for de er veldig spennende.
Litt fra bakpå boken:
"Det er tidlig i mai, og en familie på skogstur utenfor Linkøping finner et ille tilredt lik. Kvinnekroppen er fremdeles godt bevart, og sporene etter tortur er tydelige. 
Politietterforsker Malin Fors mener umiddelbart at liket ligner Maria Murvall, den unge kvinnen som sitter stum og apatisk på et psykiatrisk sykehus etter å ha blitt voldtatt og brutalt mishandlet noen år tidligere. Ved en tilfeldighet treffer Malin en lege fra St. Lars-sykehuset i Lund, som kan fortelle om et liknende tilfelle. Plutselig synes Maria bare å være en brikke i et langt større puslespill. Men hvilken ondskap er så grusom at den ikke kan snakkes om?"

Hvis du vil lese dem i rekkefølge:
Midtvinterblod 2007
Sommerdøden 2008
Høstoffer 2009
Vårlik 2010
Den femte årstiden 2011
Engler i vann 2012 (kommer ut på norsk nå i vår)

Ny treningsgiv i det nye året - uke 1

Det nye året startet med luftige drømmer om å bli fast i fisken å få en kondis jeg kan stole på holder opp 1850 høydemeter. Jeg har planer om å gå opp Skåla og Monte Baldo til høsten, så da er det bare å snøre på seg joggeskoene.
At jeg har lyst å ta av noen ekstra kilo er også motivasjon til å bytte ut go`stolen med joggesko litt oftere.



Onsdag 2/1: Stepptime og en time mage/lår - må jo begynne rolig...
Fredag 3/1: Gåtur fra Rolland til by`n 1 time og 50 min.
Søndag 6/1: Tur opp på toppen av Veten 1,5 time t/r

De tre første dagene fastet jeg fra om morgenen til middag. Jeg drakk tomatjuice, vann og grønn te. Til middag hadde vi fylte sopp, og annen vegetarisk mat som ikke hadde karber, så det skal ikke være lenge nå før jeg er i ketose.
Her kan du se Sanninga om trening som NRK sendte i uken. Interessant om hvordan vi responderer forskjellig på trening.

Smakebit på søndag gir deg to gode lavkarboråd

Min første smakebit på søndag bærer preg av at det nye året har startet, og jeg har avsluttet 2012 med litt faglig lesning.
Smakebitene handler om kosthold og er fra boken "Helt naturlig mat og trening" av Pål Jåbekk. Boken fikk jeg tilsendt fra Renessanse forlag før jul, så jeg har hatt god tid til å lese den før den kom ut i butikken 2 januar 2013.
De siste par månedene har jeg skeiet skikkelig ut. Jeg har spist både brød, poteter og ris, og jeg har ikke nektet meg selv sjokolade eller kaker og kjeks.
At dette er tusseskap for kroppen min fikk jeg raskt bevis i form av gass, kviser, stive ledd, og ekstra kilo som bet seg fast. Blodsukkeret svinger så mye at jeg ikke klarte å stå i mot hvis en fristelse kom min vei. Jeg tillot meg selv å frotse i julen, og mens jeg snavlet marsipan gledet jeg meg storveis til 2 januar, når det nye regimet skulle tre i kraft.
Fra denne boken har jeg tatt med meg tre gode råd, som jeg vil dele med de som er interessert:
"For mange som ønsker å prøve lavkarbo blir kostholdet fort preget av knekkebrød eller andre erstatninger for brødskiver. Dette er en problematisk form for lavkarbo, og sannsynligvis årsaken til at flere opplever å mislykkes. Man må slutte å tenke på mat som noe med pålegg på. Glem alle produkter man kan kjøpe som er merket lavkarbo. Det kan være vanskelig å endre på maten om vi tviholder på matvanene. Spis naturlig mat, ikke fall i knekkebrødfella, og ikke forsøk deg på grovkarbo".
Jeg har selv gått i knekkebrødfella, og vet av erfaring at når jeg holder meg borte fra alt som minner om brød/pålegg, så er det mye lettere å gjennomføre et lavkarbokosthold over tid.
Det neste kapittelet jeg vil referere fra heter "Pastillmage". Her har jeg ingen erfaring siden jeg selv ikke tyr til pastiller, tyggis eller sukkerfrie varer. Jeg ser mange som gjør det og tar derfor med litt herfra (noe forkortet).
"Mange som kutter ned på karbohydrater i maten, føler for å unne seg noe og spiser mer pastiller, tyggis eller lignende. I sukkerfrie produkter er sukkeret vanligvis erstattet med karbohydrattyper og sukkeralkoholer som kan bidra til dårlig tarmhelse. Sukkerfrie varer er ikke nøytrale, og ofte er de verre enn tilsvarende varer med naturlig sukker. Glyserol, maltitol og xylitol blir ikke brutt ned i tynntarmen og kan bli mat for bakterier i tykktarmen."
Når det kommer til trening er Pål Jåbekk ganske "grei". Han mener at hard trening og masse løping ikke er bra for kroppen. Det naturlige for oss er å være i aktivitet, men å løpe, det bare stresser organismen. Han forteller også at trening har lite med slanking å gjøre.

Her kan du finne veien til fler fine smakebiter: Flukten fra virkeligheten