Premiere på Bergen Kino: Den fantastiske Les Miserables

Første gang jeg så Les Miserables, var det som nyoppsatt musical i London, i 1987. Jeg var ung og full av liv og syntes egentlig ikke dette var noe særlig. Senere har jeg lært å sette pris på musikken, og da DnS satte opp stykket for noen år siden, var jeg begeistret.
I kveld var det den helt nye filmversjonen jeg var og så, med Hugh Jackman som Jean Valjean, Russell Crowe i rollen som politimester Javert og Anne Hathaway som en fantastisk Fantine.
Dette var intet mindre en vidunderlig vakkert. Jeg er rett og slett stum av beundring for det jeg har sett i kveld. Desidert min beste kino opplevelse, ever! Handlingen kom veldig sterkt frem.
Musikken og sangen var kraftfull, der var både humor, krig og kjærlighet. Masse kjærlighet.
I de musical-versjonene jeg har sett, har fortvilelsen, slummen i Paris og revolusjonen vært det fremtredende, men dette var også en flott historie om ære, tilgivelse og kjærlighet. Min favorittscene var da den lille gutten satte mot i tøffingene på barikadene med sangen sin. Litt morsomt var det jo at rakkerungene i slummen i Paris snakket kav cockney på skikkelig Oliver vis. Helena Bonham Carter hadde en vittig rolle, som lignet veldig på rollen hun hadde i Sweeney Todd.
Filmen varer i 2 timer og 45 minutter, dropp sminken, og nyt det :)