Marianne Cedervall - Dødsønsket og Den svarte vinteren

Etter å ha lest et par bøker som har utfordret meg litt, var det godt med noe lettlest. Svenskene er jo god på hardbarka krim, og det var det jeg trodde jeg skulle lese denne lørdagen, men "Dødsønsket" er absolutt ikke en sånn kriminal.
Dette er første av i alt fem planlagte bøker fra Marianne Cedervall, om venninnene Hervor og Mirjam. Boken kom ut på norsk i fjor, og bok nummer to "Den svarte vinteren" er klar fra Pantagruel forlag nå i vår. Når det gjelder handlingen lener jeg meg ubeskjedent til Beates eminente beskrivelser. (Se linker)

Etter å ha lest en "skikkelig" krim (Et offer til Molok), lyttet til halve Mokka på lydbok og lest "I en annen verden" var planen å lese Marianne Cedervall`s bok nummer to.
Her møter vi igjen venninnene Hervor og Mirjam, denne gangen i Hervor sine hjemlige trakter. Mirjam er på flukt fra det som skjedde på slutten av Dødsønsket, og i de første kapitlene får vi masse repetisjoner av hendelsene i denne boken. Det syns jeg er unødvendig. De legger jo opp til at vi skal lese bøkene etter hvert som de kommer ut, så da trenger vi ikke å bli minnet på handlingen fra forrige bok.
Jeg leste 52 sider, og så fant jeg ut at jeg ville spare resten (jeg har den på iPadden) til en gang vi bare har padda med på tur, og jeg blir desperat etter å lese en bok. De skumle titlene og litt creepye forsidene lurer en litt til å tro at dette er krim.
Jeg vil ikke kalle det "kosekrim" en gang, forviklinger, humor og underholdning ja, men ikke spenning. Språket minner mest om Karin Brunk Holmquist sin måte å skrive på.