Mange av stykkene på Lille Scene er enaktere på drøye timen. Mørketid derimot varer 2,5 time med pause og det hele. Stykket ble først oppført i London i 2004, og fikk strålende kritikker.
Dette er Oscar nominerte Petter Næss sin debut som regissør på DnS. Ham kjenner vi som regissør av filmene om Elling.
Med Mørketid, holder DnS seg tro til sin røde tråd av 2013. Dette handler også om kvinner, som så mange av stykkene i stemmerettsåret.
Handlingen fra DnS sin side:
Vi møter fire svært fargerike og livlige kvinner i en heftig historie om en familie av sterke kvinneskikkelser, med fokus på en bestemor og hennes tre barnebarn. Foruten de fire kvinnene møter vi to menn, en vakker filmstjerne og en fordrukken far. Mor er forsvunnet og mye av drivkraften i forestillingen handler om denne fraværende moren. Det blir derfor en historie om Kennedy-familiens ensomhet, og om familiemedlemmenes lengsel etter å bli elsket. Det blir fort humor og tårer av slikt.
Petter Næss anbefaler oss å se Et dukkehjem først, og så tenke at handlingen i Mørketid godt kunne finne sted i Noras liv, 15 år etter. Siden vi så Et dukkehjem i forrige uke, fant vi plassene våre ved Lille Scene, med den gode følelsen en har når en har gjort hjemmeleksen sin.
Det ble mye humor og også litt tårer. Et stykke med kraft og nerve, men kanskje ikke så mye handling. I pausen stakk vi hodene smilende sammen og ga uttrykk for at vi koste oss, men.... hva handler det egentlig om??
Det var egentlig ikke så viktig, for det var mye følelser og latter. Det var litt rart å høre Soleglad på bergensk og i en rolle som nok skulle være seriøs. Meget gode skuespillerprestasjoner av alle 7 på scenen, som bølget av sted. Scenen altså...
Det var mye fyll og rør i begynnelsen, spilt så godt at jeg måtte minne meg selv på at de ikke er fulle, og sikkert har full kontroll, med halvfulle vinglass og gulv som kan gjøre enhver sjøsyk.
Et skikkelig feel-good teaterstykke, som står på plakaten til et par dager ut i mars.
Hvis noen hører at "The night season" settes opp i London, må dere gi beskjed, da setter jeg meg på første fly, for dette har jeg utrolig lyst å høre på originalspråket.
(Ja Rebecca Lenkiewicz er engelsk)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar