Lars Saabye Chrisensen`s "Sluk"

Phew... Jeg setter meg ned for å skrive hva jeg synes om boken i det Kim Haugen har lest sitt siste ord.
Det ble tomt og stille her, og jeg prøver å tenke "hva skjedde?" "hva er det jeg har hørt?"
Denne romanen er veldig tydelig tredelt. Når andre del begynner gjør en best i å legge bort alt en leste i første del. Vel, glemme det helt kan en ikke, for i den litt psykedeliske historie nummer to går det stråler tilbake til Funder og moren i første del.
I tredje del som foregår seint i livet til Funder, reiser han inn i sin egen roman (del to?) Faren er akkurat død, og romanen han har skrevet forsvinner fra pc`en, og han går inn i en krise. Han havner på et rehab-hjem nær Baltimore, og den dagen han forlater hjemmet havner han i en bilulykke.
Jeg tror ikke jeg skal prøve å repetere handlingen, for det ville tatt meg dager å fått noe forståelig på papiret, men tro meg, det er ikke så sært som det høres ut.
Første del fra sommeren -69, gir oss en fin oppvekstskildring og mange flotte gullkorn fra tanker og følelsene til Christian/Chris/Funder/Chaplin. Dette var den delen jeg kunne lytte til uten å konsentrere meg.
Andre del var mer en røverhistorie, men når han innleder tredje del er vi tilbake til typisk Christensen sånn som vi kjenner hans språk.
Jeg vingler veldig mellom 4 og 5 på denne, men bestemte meg for å gi den det samme terningkastet som jeg ga Bernhard Hvals bekjennelser i sin tid, så det ble 5.
Jeg er glad for at jeg forberedte meg til denne boken, at jeg viste på forhånd at den er litt snål. Den var min "Bok på vent", og her er det noen linker til bruk hvis du vil lese deg opp, før du begynner.

Karpen er den fisken som kan leve lengst på land

Hun døde, som om ingenting hadde hendt 

Kan ikke taushetsplikten være like vakker som ytringsfriheten?