Pirker det ikke litt i nysgjerrigheten? å lese en roman fra innsiden av det gode selskap på Stortinget. Jeg har lest mye av det Birger Emauelsen har skrevet, og likt det meste veldig godt. En svært kritisk diskusjon om denne boken, som jeg overvar fra Litteraturhuset i Bergen, satt forventningene til denne romanen ned noen hakk, men jeg er nok ikke enig med disse forståsegpåerne, for denne romanen likte jeg godt.
I den øverste etasjen i departementet sitter de fremste og de beste, klare til å utøve den politikk som landets øverste myndighet til enhver tid måtte ønske seg. Ingrid er en av dem. Hun er taleskriver for statsråden, som bare sitter noen kontorer nedenfor.
Ingrids arbeid består i å fortelle historier om et stadig sterkere fellesskap, en stadig lysere fremtid. Men hva skjer når språket smuldrer opp, og hennes egen tillit forsvinner? Hvilke svar har politikken på ønsket om en høyere himmel? Og hvorfor er det slik at jo nærmere makten hun kommer, jo mer maktesløs føler hun seg?
I åpningsscenene kjører Ingrid bil, hun føler seg dårlig, og kjører inn til siden. Her setter hun seg på en stubbe i skogen, og tenker over livet. Hun nevner en planlagt avslutning for henne, så vi skjønner at noe har hendt, som gjør at hun ønsker å vende tilbake til livet, som det var før Stortinget.
Stemningen er vemodig og ettertenksom, men vi blir gjort kjent med Ingrid via små historier fra hennes fortid, og her finnes det humor og gode følelser. Vi hører om hyttetur med et vennepar, barndomsminner fra da hun sov på terrassen med en venninne, et besøk hos morfar og en spennende padletur. Disse refleksjonene tar oss til og med, over fjellet til Flom og ølbryggeriet Agir, som er kjent og kjært for meg.
Ingrid er preget av en tristhet og eksistensielle grublerier, hun føler på en utenforhet og har lite lyst å forholde seg til sine kolleger. "Det å stå utenfor er den virkelig uavhengigheten", sier hun et sted, og jeg kjenner at det gir mening for meg.
Hun mister tilliten til, at systemet hun bidrar til å ivareta fungerer. Hun får bismak i munnen av at jobben deres er å hjelpe statsråden å kamuflere makten han har, som omsorg for befolkningen. "Hvilket blikk opplevde hun situasjonen?" hun går i seg selv og erkjenner at det er mange måter å oppfatte, og ikke minst fremstille en sak på.
Jeg vil ikke gå inn på kritikken av Birger Emanuelsens nye roman, men er enig i at dette ikke bør benevnes som en politisk roman. Vi får kikke litt bak sceneteppet hos embetsverk og politikere, men det er Ingrids trøblete spørsmål rundt meningen med livet som bærer historien. For meg som helst styrer unna sladderpressen fungerer romanen godt, jeg leste den i to store jafser, og likte godt Ingrids refleksjoner.
*******
Jeg har lest alle bøkene til Emanuelsen, fra novellene i debuten i 2012, og de fem romanene som har kommet etterpå. Jeg anbefaler gjerne Statsråden kommer videre ☺
Det er bra du ikke lar deg påvirke av kritikerne, men hadde en god leseopplevelse med boken :)
SvarSlettJeg har ikke lest noe av Emanuelsen, men har de to første i hylla.
Det er lett å styre unna når boken blir ledd av på den måten, som jeg opplevde. Heldigvis har jeg troen på forfatteren, og han skuffet virkelig ikke. Gled deg til bøkene du har i hylla :)
SlettJeg fikk også med meg at kritikerne i kvartetten ikke var så begeistret her- men deres oppgave er jo mer eller mindre å dissikere en bok. Jeg kan godt få lyst til å lese bøker selv om de ikke får veldig god omtale, siden de kan fortelle meg noe om boka som gjør at jeg får lyst til å lese den likevel, avhengig av hva de fokuserer på.
SvarSlettHar også lest lunkne avis-ameldelser av denne, men din omtale gjorde meg litt mer nysgjerrig siden du får frem godt hva du likte ved boka. Jeg har også lest en del av Emanuelsen (det meste, kanskje alt? Husker ikke om jeg leste Om riket er ditt.) og liker han godt som forfatter. Tror jeg vil lese denne også, om litt..
Fin onsdag til deg Tine:)
Snart skal jeg sette i gang rydding her og lytte mer til Sangria i parken- har hørt en time, passer perfekt til lydbok.
Dissikere er vel rette ordet, men det ble gjort på en nesten ufin måte. Jeg har også god erfaring med å lese til tross for anmeldelser, så det fortsetter vi med. Kos deg med Sangria, jeg virkelig digget den boken :)
Slett