Matadorens siste dans av Øistein Borge

Øistein Borge har sin bakgrunn i reklamebransjen, men debuterte som forfatter i 2006 med den første boken i ungdomsserien om Nino Glass. Han gikk over til voksenkrim i 2018, med Den syvende demonen i første av tre bøker med Bogart Bull i hovedrollen. Denne boken var mitt første møte med dette forfatterskapet, og etter å ha lest Matadorens dans skjønner jeg at Borge absolutt ikke er låst i en fast form. 

Forlaget om handlingen:
Etter å ha blitt pensjonert fra stillingen som kriminalbetjent i Manchester, realiserer Lennox Hartly og hans kone Emma en gammel drøm; en bungalow i den pittoreske landsbyen Montepaz i Andalucía. 

Idyllen blir kortvarig. I løpet av det første året fester en uhelbredelig sykdom sitt nådeløse grep i Emma, og trekker henne gradvis nærmere kanten av stupet. Bare et steinkast unna ekteparet Hartlys nye hjem, på det storslåtte godset Gracia, finner et brutalt drap sted. 

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2021
Sider: 208
Kilde: Leseeksemplar

En ung prostituert gutt blir drept i Milano, samtidig som nyheten om Breiviks ugjerning på Utøya blir annonsert på BBC. Den korte innledningen er skrevet i kursiv, og er fort glemt når første kapittel er i gang, og ikke før det siste korte kapitlet blåses det liv i denne historien igjen.

Handlingen finner sted et år frem, fra høsten 2018. Hovedpersonen har bodd i Montepaz i fem år, og hans kones sykdom har forverret seg kraftig. I løpet av handlingen fremstår sykdomsforløpet til Emma som et fast holdepunkt, i en historie som fanger inn mange impulser.

Britiske Margot Smith svinser også gjennom boken, en 58 år gammel sladrekjerring som super limoncello, fra alle hun får lokket til, å tilby seg en. Vi møter en styrtrik meksikaner som gifter seg med tjue år yngre mann fra Nederland. Det er på deres bryllupsfest det brutale drapet finner sted, og siden hele landsbyen deltar på festen, er der nok av intriger å utforske, for å finne ut hvem som har gjort det.

Da jeg leste fikk jeg en Agatha Christie-følelse, mulig fordi handlingen er lagt til en liten landsby. Jeg tenkte også på teater, kanskje fordi første side inneholder en "rolleliste", men også fordi mye av dialogene føltes som replikker, som kunne vært sagt på en scene. Det er noe oppstyltet over det hele, vi går også inn og ut av forskjellige scener i historien, noe som forsterket denne følelsen.

Matadorens siste dans ble en aldri så liten nedtur for min del, det ble for enkelt og innimellom litt banalt. Boken er kort, og kan gjerne anbefales til dem som har lyst å lese krim, men ikke orker 4-500 sider. Jeg klarer ikke å sammenligne den med krim jeg normalt leser, for her mangler både temperament og nerve. 

Det er ikke tvil om at Borge kan skrive, du finner ingen verbale unoter i denne historien og han byr på flotte skildringer av livet i en liten, varm landsby i Spania. Mine neste lydbøker skal være bok 2 og 2 om Bogart Bull Det som aldri dør og Jeg er nummer 13, tenk at jeg har glemt å lese dem, jeg som likte Den syvende demonen så godt ☺

Andre bloggere om boken: Minbokogmaleblogg, Bjørnebok og Bokbloggeir