De tause av Yrsa Sigurdardottir

Har du fulgt serien om Huldar og Freya, er jeg sikker på at du vil ha med deg den sjette og siste boken i serien. Jeg har lest dem alle sammen, og noen til av Yrsa Sigurdardottir, som nå kalles Islands krimdronning - tittel ærlig fortjent! Snakk om sterk avslutning på serien, nå er jeg spent på hva Yrsa kommer med neste gang ☺

Forlaget om handlingen: 
En kald dag forsvinner et lite barn fra en barnevogn i Reykjavik. Elleve år senere dør en jente av meslinger, og faren søker oppgjør med personen som smittet henne. En kvinne blir funnet død i en forlatt bil. Politimannen Huldar og psykologen Freyja må igjen samarbeide om en sak med mange irrganger, der ingen svar er åpenbare. Rundt alle involverte hersker en taushet som ingen vil bryte. 

Forlag: Kagge
Utgitt: 2021
Sider: 434
Kilde: Lånt på BookBites

Denne spennende serien i rekkefølge:

DNA, Dragsug, Syndsforlatelse, 

Galgen, Dukken

To spennende innledninger gjør at denne historien har nerve fra begynnelse til slutt. Det er en fryd å møte igjen Huldar og Freyja, og ikke minst sjefen Erla som nå er høygravid og følgelig temmelig hormonell av seg. 

Barnepsykologen Freya er helt ny i jobben på politihuset. Hun gjør sitt beste for å skjule at hun og Huldar kjenner hverandre fra før, så ikke de andre skal tro at det er han som har skaffet henne stillingen i politiet. Hennes bakgrunnshistorie er den samme som i de forrige bøkene, først helt mot slutten skjer det noe som påvirker hennes familiekonstellasjon.

De to korte handlingstrådene som ble skisset opp innledningsvis, dukker opp et godt stykke ut i historien. Etterforskerne får det enda mer travelt, siden graviditeten til avdelingssjefen nærmer seg slutten, og hun insisterer på å løse krimgåten(e) før hun føder.

Å ha en gravid sjefsetterforsker, var en artig vri. Hvis en synes gretne kjerringer er morsomt, så er det bare til å gi seg over. Erla vrir seg unna alle personlige spørsmål, og kollegene vet verken når hun skal føde, eller hvem som er barnefaren. Historien tar for seg tankevekkende samfunnsspørsmål, som surrogati og vaksinevegring, så det er ikke bare hei hvor det går i denne krimmen. 

De tause er en til de grader velskrevet krim, med et plott som er godt bygget opp, og mer enn nok av action underveis. Handlingen er lett å følge med på, og lesingen går som en lek, siden det aldri føles naturlig å legge ned padda. Nå må det sies at persongalleriet blir stort, og mot slutten blir trådene litt vel viklet inn i hverandre, før tusen biters puslespillet avslører løsningen i all sin prakt, når de siste bitene legges ned.

       Der vadet Huldar ut mot den tredje jenta. Hun fløt med ansiktet ned et godt tykke lenger unna. Imot Huldar kom så en mann gående på vei inn mot land. De gikk hverandre i møte, og uten å nøle eller advare mannen dundret Huldar et slag mot hodet hans med en eller annen gjenstand som han holdt i hånden. Mannen falt over ende i sjøen som om ryggraden hadde blitt revet ut av ham. Strimer av blod farget overflaten omkring hodet der han fløt. Men Huldar senket ikke farten, og tok seg heller ikke tid til å sjekke mannens tilstand. Han fortsatte ufortrødent til han nådde frem til jenta. 

Omgivelsene i historien er frosne på flere måter, så hvis du har begynt å planlegge lesestoff til påsken, må denne være midt i blinken ☺