Memoarer - en feiring av at forlaget Kolon fyller 30 år

Gratulerer med dagen Kolon Forlag! For en fin måte å inkludere alle i feiringen av den runde dagen. Etter en innledning hvor redaktøren forklarer konseptet og målet med samlingen, lot jeg meg synke ned i godstolen og nøt flommen av korte, men bevegende tekster. Memoarer kan ikke sammenlignes med en essaysamling eller noveller, boken fremstår som noe helt nytt, som absolutt svarer til tittelen på boken.

Forlaget om boken:
Kolon forlag fyller 30 år i år, og det feirer vi med å invitere alle Kolons forfattere til å skrive sine memoarer, for slik får vi også feiret forfatterne, som jo er grunnlaget for Kolon. 

Vi ba forfatterne ta utgangspunkt i hva de selv ønsket, også eget liv og virke. Invitasjonen åpnet for memoarer i alle litterære former. Den eneste begrensningen var at teksten måtte være på maksimalt ti sider. Det er en regel som tidvis er blitt brutt på det groveste.

Forlag: Kolon
Utgitt: 2025
Sider: 495
Kilde: Leseeksemplar

Kjersti Anfinsen tar oss med til Nordkalotten og kvenene, folket som har finske røtter men som har blitt fornorsket etter å ha vært bosatt i Norge i generasjoner. Jeg har lest fire av Kjersti Anfinnsens bøker, Dødsverk fra i fjor var den siste, som i likhet med de tre andre høstet fem prikker på terningen min.

Lene Berg var festspilldikter i 2022, med en utstilling om sin fars hustrumord, som jeg ble veldig begeistret for. Når boken Fra far kom året etter, ble jeg en ivrig og fornøyd leser. I Memoarer skriver Lene Berg medrivende om farmoren sin.

Mange av forfatterne i denne antologien har jeg lest før, blant andre fikk jeg et fint gjensyn med Thomas Marco Blatt som skriver om dobbeltgjengeren sin, en historie som minnet meg om Vi kom fra Liverpool fra 2021. 

Jeg lot meg begeistre av Jeg vil våkne til verden, diktdebuten til Karoline Brændjord i 2020, og frydet meg over hennes tekst i Memoarer, en smakebit:

                            Morfaren min var en taus mann. Han fortalte meg at innerst i alle ting er latteren. Morfaren min sa at om det finnes en gud, ler gud buldrende av glede bare det drypper regn fra et fikentre ned i håret hans. Han sa at gud er kanskje stor, men enda større er virkeligheten.

Pedro Carmona-Alvarez sin tekst var en av dem jeg gledet meg mest til å lese. Bergenseren har med sine romaner, foredrag om litteratur og ikke minst, hans musikalske tolkninger, har lenge preget mine egne lesninger på en positiv måte. I teksten han bidrar med her, byr han på seg selv i en tekst, hvor musikk og litteratur er naturlige ingredienser. Det siste jeg leste av ham var Rust sover aldri, et skuespill mellom to permer, bygget på hans roman Chiquitita. Teaterstykket skal settes opp på DnS i 2026 - det stykket ser jeg frem til!

Kari Løvaas har bidratt med en fin tekst som begynner med hverdag, eposter og prestasjonsangst, og videre utvikler seg i sprang fra blomster til Selma Lagerlöf og ikke minst tanker om at skriveteknologien blir gjenoppdaget som botemiddel. Jeg likte godt hennes essay Skapelsens sukk og klage fra 2022, og frydet meg over et gjensyn med denne forfatteren.

Jeg leste Brønnøya fra 2020 året etter den kom ut, derfor var det kjekt at Stein Sørensen bidrar med en tekst i denne antologien. Avslutningen av det korte bidraget i denne boken bidro til at jeg unnet meg en stille stund, med hendene i fanget og øynene lukket, før jeg fortsatte lesingen.

Her er noen nevnt men ingen glemt. Da jeg leste denne antologien greide jeg å ta meg god tid, og jeg lot meg imponere. Jeg la boken igjen på hytten, og tok den frem hver helg i de rolige omgivelsene 700 meter over havet. Det var en fryd å lese 42 forskjellige historier av ulik lengde og med ganske så forskjellige tolkninger av oppgaven som Bjørn Aagenes fra Kolon Forlag ga dem. 

Memoarer er ikke bare en intern feiring av forlagets 30 år på jorden, men også en fin anledning for lesere landet over til å bli kjent med nye forfattere. 

Jeg anbefaler gjerne Memoarer videre ⚄

Memoarer er derfor blitt en sprek samling tekster fra 42 av landets fremste forfattere og inneholder bidrag fra: Kjersti Anfinnsen, Lene Berg, Line Berg, Carl Henrik Berge, Thomas Marco Blatt, Majken van Bruggen, Karoline Brændjord, Pedro Carmona-Alvarez, Caroline Ugelstad Elnæs, Eivind Grip Fjær, Jon Øystein Flink, Anne Helene Guddal, Jørgen Gunnerud, Simen Hagerup, Jonny Halberg, Katrine Heiberg, Tone Hødnebø, Torborg Igland, Finn Iunker, Joakim Kjørsvik, Johan Lindvall, Ingvild Lothe, Kari Løvaas, Cecilie Løveid, Sonja Nyegaard, Karin Nygård, Tommy Olsson, Steinar Opstad, Yngve Pedersen, Kjersti Rorgemoen, Endre Ruset, Frode Saugestad, Ingvild Schade, Runa Borch Skolseg, Einar Stenseng, Julie Stokkendal, Jørn H. Sværen, Stein Sørensen, Gunnhild Øyehaug, Olav R. Øyehaug, Vemund Solheim Ådland og Fatou Åsbakk. Hurra!