Lykken er stor når Bookbites plutselig har en tittel klar til meg, som jeg står langt bak i bibliotekskøen på. Boken ble lastet ned på iPadden kvelden før vi fløy til Gran Canaria, og lest på den lange flyturen ned, og i hvert eneste ledige øyeblikk, til historien var ferdig. Jeg var lenge død er den sjette boken i serien Morgenstjernen, en helt unik serie som jeg anbefaler på det varmeste.
Joar Løyning jobber på institutt for astrofysikk ved universitetet i Oslo. Dagene hans er preget av rutiner, han lever et liv hvor alt har sin bestemte plass. En dag ser han noe ikke noe menneske er ment å skulle se. Han forsøker å få det til å passe inn i virkeligheten slik han kjenner den, men det går ikke, det er som om den kjente tilværelsen har begynt å slå sprekker. Da en ny stjerne en kveld viser seg på himmelen, er Joar en av få som aner hva det kan dreie seg om, og for å få det bekreftet, legger han ut på en reise som til slutt tar ham til et sted som ikke finnes på noe kart.
Forlag: Oktober
Utgitt: 2025
Sider: 411
Kilde: Lånt på Bookbites
I den sjette boken i serien dukker Løyning-navnet opp igjen. I forrige bok var det Syvert, far til Joar og broren, som også heter Syvert, som var hovedpersonen. I denne boken er det Joar sitt univers vi trer inn i.
Joar er professor i astrofysikk, og en svoren tilhenger av å være tro mot sin egen, litt sære personlighet. Siden han var 12 har han skrevet ned drømmene sine, og mye av filosoferingen i denne boken spinnes rundt tanken på om det finnes en verden til. Det handler om synkronitet altså ikke kausale sammenhenger, eller sagt på en litt mer forståelig måte, meningsfulle tilfeldigheter.
Er det språket eller logikken som setter grenser for tanken?
Tankene til store navn som Ludwig Wittgenstein, Carl Gustav Jung, Wolfgang Pauli og Marcel Goossen har betydningsfulle roller i denne romanen. Ikke tro at romanen blir teori-tung av den grunn, de uttalte tankene til disse teoretikerne er nennsomt føyet inn i handlingen, og gir den en dybde jeg alltid ser etter i lesingen min.
Når Joar leser om at Goossen er forsvunnet, setter han seg fore å finne denne matematikeren som han har hilst på en gang, og som han setter veldig høyt. Det er flere som må bli funnet i denne romanen, den russiske halvsøsteren til brødrene Løyning Alevtina, Solveig naboen, som Joar så på gaten, etter hun beviselig var død, og radiografen som han traff igjen i den katolske kirken.
Jeg var lenge død (ref. Olav H. Hauge) er en innholdsrik historie, som kan rokke ved leserens virkelighetsforståelse. Boken er en idèroman og en pageturner i en magisk/realistisk sjanger, som til tross for dette, har beina godt plantet i bakken.
Liker du å lefle med tanker som at tid er en irreversibel prosess, muligheten for å komme i kontakt med andre virkeligheter, om oppdagelsen av usynlig materie i verdensrommet eller filosofere over hva bevissthet er for noe, så er dette en gullgruve for deg.
Av alle bøkene i Morgenstjernen er denne sjette i serien den som har engasjert meg mest. Jeg digget personligheten til Joar Løyning, og matet hodet mitt med all filosoferingen. Historien henger godt sammen, og har en kraftig driv fremover.
Jeg anbefaler gjerne Jeg var lenge død videre ⚅
Morgenstjernenserien i rekkefølge:
Jeg var lenge død
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar