August Blue av Deborah Levy

Deborah Levy har en helt spesiell penn, de to første romanene jeg leste av henne Mannen som så alt, og Svømme hjem, fant jeg temmelig underlige, men det er noe med det hun skriver som fenger meg. Jeg har fulgt opp med biografitrilogien, som har to bøker oversatt til norsk, Sånt jeg ikke vil vite og Livets omkostninger. Jeg trodde August Blue var den avsluttende boken i trilogien, men det viste seg at den er en enkeltstående roman. 

August Blue handler om konsertpianisten Elsa M. Andersen. 34 år gammel feilet hun big time med Rachmaninov på en konsert i Wien, og etter det har opptredener vært vanskelig. Når vi møter henne flyr hun rundt i Europa og holder private spilletimer, for barn med godt bemidlede foreldre. 

På vei til en gresk øy for å lære en trettenåring noen triks, observerer hun en dame på et marked, som kjøper en hestefigur med mekaniske haler. Elsa synes hun ligner på henne selv, spesielt siden hun står der med en gammel mann, som minner Elsa om sin egen adoptivfar. 

Kremmeren er utsolgt for hester, når Elsa også vil ha en, men hun finner damens hatt når hun går derfra, og den begynner hun å bruke.

I fortsettelsen handler det mye om hvordan hun stadig ser, eller fornemmer den ukjente kvinnen. Lite avdekkes av Elsas forhistorie, i små hint får vi høre litt om omstendighetene rundt hennes tilblivelse, og oppvekst, men mye overlates til leserens fantasi. 

Elsa reiser hjem til London, og senere til Paris for å gi spilletimer. Hele tiden dras hun tilbake til et minne fra barndommen, eller er det en drøm? som har med hester og et piano å gjøre. 

Romanen er handlingsmettet til tusen, mange korte scener gir leseren et inntrykk av at hun er en travel dame. Ubesvarte spørsmål om sitt opphav ligger og ulmer, og siden mannen som kan gi henne svar begynner å bli gammel, følte jeg, mer enn Elsa selv, at det begynner å haste.

Det er noe flyktig over denne romanen, jeg gjenkjenner skrivestilen til Deborah Levy fra tidligere romaner, og det litt irriterende faktum at jeg synes hun avslører for lite. Hun overlater akkurat litt for mye til min fantasi, og evne til å konkludere. Jeg kjenner på meg at dette er stor skrivekunst, men at jeg som leser glipper litt, når jeg prøver å gripe fatt i det vesentlige, en sann utfordring i mine øyne.

Jeg opplevde romanen som fragmentarisk, bortsett fra to røde tråder, så kunne flere av handlingssekvensene vært selvstendige historier. Jeg opplevde til tider språket i romanen, som veldig bra. Romanen er musikalsk på flere måter, både i språket som flyter elegant men også i titler og fagtermer på stykkene Elsa beskjeftiger seg med. Mange store navn blir nevnt, filosofer, musikere etc. referanser som ga meg noe, der jeg kjenner den det gjaldt.

August blue er en fin roman, litt utenom det vanlige, men en godbit for den som liker å få litt å jobbe med mens en leser. Jeg er spent på hvordan romanen fremstår i norsk språkdrakt, og vil nok lese den igjen når den kommer ut på norsk.

Maybe you are, she said.
Maybe I am what?
Looking for signs. 
What sort of signs?
Reason to live.
It was not a whisper.
I heard it as a chorus, perhaps even a title.

August Blue vil bli oversatt til norsk, men ivrige Levy-lesere må vente til sommeren 2024, med å lese den. I mellomtiden kan du se frem til Real Estate, den tredje boken i den levende trilogien. Tilstandsrapport som blir tittelen på den norske boken, kan du slå klørne i rett etter påske ☺

Forlag: Solum Bokvennen

Utgis: på norsk sommeren 2024

Sider: 236

Kilde: Biblioteket