Ingar Johnsrud debuterte som forfatter i 2015 med Wienerbrorskapet. Denne boken var den første i Fredrik Beyer-trilogien, mens utgivelse nummer 4 Gudmoren er frittstående. Jeg hadde lest alle fire, så med bok fem Patrioter forventet jeg både action, og å bli litt utfordret som leser.
Det beste angrep er et som ingen vet har funnet sted
En kvinne holdes som gissel. En av verdens dødeligste gifter er blitt produsert av terrorister. Det er kort tid til stortingsvalget, og nasjonen er truet.
Martin Tong er en av politiets mest erfarne terroretterforskere, men ødelagt av grusomhetene han har vært vitne til. Livet i PSTs terrorenhet har han lagt bak seg.
Jens Meidell, alenefar og sønn av en tidligere Arbeiderpartileder, har sin egen hemmelighet å vokte. Likevel sier han ja når partiets nye stjerneskudd, Christina Nielsen, vil ha ham med på laget. Han er imidlertid ikke forberedt når kampen om posisjonene blir rå og skitne.
Snart krysses Martins og Jens' veier. Demokratiet er under press fra både utsiden og innsiden. Hvilken pris er de villig til å betale for å redde det?
Denne historien utspiller seg i løpet av en drøy måned før stortingsvalget i Norge. Det telles ned, noe som i begynnelsen virket litt søkt, men etter hvert forsto jeg at det lå andre kort i potten, enn bare svaret på hvem som blir vinneren av valget.
Politikere fra flere partier har hovedscenen, og det er litt av en gjeng med ambisiøse mennesker vi møter her. Gjennom dialoger, full av engasjement utspilles det en kynisk maktkamp, som lett kan gjøre en sart leser litt svimmel.
I tillegg får vi innblikk i et militant miljøengasjement, og eksempler på hvordan AI og algoritmer kan sette personvernet vårt ut av spill.
Når jeg sa at jeg forventet å bli utfordret i lesingen min, så ble jeg akkurat det, for her er det mange aktører å holde orden på, alt fra hardbarka PST-folk, til en alenefar og politiker med en demenssyk mor.
Ingar Johnsrud skriver veldig bra, han har tilsynelatende god greie på detaljene han skriver frem til oss, og bruker et kjapt og greit språk. Rammen rundt historien og det at vi nettopp har avholdt valg i Norge, (om enn ikke stortingsvalg) gjorde at tankene mine hoppet til faktiske forhold i samfunnet, som ikke hørte med i denne kriminalfortellingen. Det ble ikke noe problem, men støttet oppunder den troverdigheten som historien bar preg av.
Spenningen varierer litt med hvor lange dialogene er, men på et tidspunkt, da jeg leste på flyet hjem fra Berlin, hadde jeg skikkelig hjertebank, og store problemer med å holde tårene tilbake, der jeg klamret meg til boken, så jeg var hvit på knokene.
Jeg håper å møte Martin Tong og Liselott Benjamin igjen i neste bok, for dette radarparet kapret mitt hjerte :) - Denne må du få med deg ⚄
Leser denne nå. Liker den så langt etter 75%. Så ser frem til lese din annmeldse etterpå.
SvarSlett