Nattravnen er den 10 boken i serien med Anton Brekke og Magnus Torp som hovedpersoner. Jeg har likt denne serien godt, den er glimrende skrevet med et godt plott og en høy spenningsfaktor.
I 1995 forsvinner 17 år gamle Isabell Lilleng fra Rømskog. Robert Taule er nylig løslatt etter en voldtektsdom og blir straks hovedmistenkt.
Så forsvinner også han. Etter at lensmannen går av med pensjon, blir han besatt av å løse saken. En livstruende sykdom gjør at tiden hans er knapp. Hvor nær sannheten rekker han å komme før han blir borte for alltid?
I nåtid blir Isabells levninger funnet. Anton Brekke blir engasjert av truecrimejournalist Kristian Bolstad, som vil lage podkast om forsvinningen. De begynner å tråkke opp en ny, ukjent sti for å løse saken før politiet gjør det. Men Isabells morder er villig til å gjøre alt for å holde seg skjult.
I historiens spede begynnelse er vi med truecrime-journalist Kristian B. i sending. Det han forteller i podcasten tar oss med tilbake til 1989, og en stygg voldtekt på en 14 år gammel jente.
Denne tidlige innledningen skal smette inn i sammenhengen på et senere stadium, etter at vi har blitt kjent med Isabell Lilleng som forsvant i 1995. Her stifter vi også bekjentskap med lensmann Enok Vinge, og hans ferske underordnede Espen Tegler.
Et lite puslespill der i begynnelsen altså, men fortvil ikke, for selv om Anton Brekke ikke lenger jobber i politiet, så kommer han på banen. Han har blitt hanket inn av barndomsvennen Jimmy, en fengselsfugl med godt hjerte, som skaffer ham en godt betalt jobb, som "hjelpegutt" hos podcast-skaperen.
Hvor har du vært?
Anton løftet hånden. Holdt den oppe foran seg og spriket med fingrene. Lot som om han gransket hver eneste av dem før han sa:
Nei... Ingen ring.
Hva snakker du om?
Tenkte kanskje jeg var blitt så dritings i går at jeg ikke huket at vi hadde giftet oss. For nå hørtes du akkurat ut som ekskona.
Det er en solid oppbygging Jan-Erik Fjell gir oss denne gangen, for han har enda noen innledninger på blokken, før en tørr sommer lar levninger komme opp av et tjern. Da vet du, kommer Magnus Torp på banen, og både åstedsgranskere og obduksjonsteknikere må trø til.
Min personlige krim-smak foretrekker at det skytes fra hoften fra første side, så når vi bikker 150 sider før pulsen min øker så jeg merker det, så er det litt sent. Endelig dukket det opp ett par tre gode spenningsmarkører, og vi er i gang.
Denne gangen brukte jeg litt for mye av oppmerksomheten min på å nøste sammen de forskjellige handlingstrådene, og holde styr på alle karakterene. Det er selvfølgelig lov å villede leseren litt, sånn at ikke ugjerningsmannen røpes for tidlig, men i min mening kunne handlingen med hell, vært gjort litt enklere. Vel vel, meg om det. Jeg gleder meg til å møte Anton Brekke og Magnus Torp igjen ved neste anledning.
Henningbokhylle har også blogget om boken ☺
Leste denne i august og er enig med deg, den har en noe tregere start enn flere av de andre bøkene i serien. Siden jeg som oftest lytter til krimbøker er jeg litt avhengig av at det skal være spennende store deler av tiden,og det synes jeg ikke denne var. Jeg håper det kommer flere bøker i serien for jevnt over har jeg likt disse godt,men håper jo at Anton Brekke blir mer synlig igjen utover.
SvarSlettAnton og ikke minst Magnus Torp er to veldig sterke karakterer, gøy at vi er samstemt om spenningskurven. En så godt skrevet krim, tåler et roligere tempo, leserne bør i alle fall tåle det, men vi er jo godt vant :)
SlettGleder meg til denne, Rooligere tempo er helt ok. den forrige var vel også ganske rolig, så vidt jeg husker, eller den før der igjen.
SvarSlettØnsker deg en fin helg Tine:)
Så flott at du skal lese den, regner meg du koser deg på Osterøy?
SlettJa, liker Anton Brekke, vet du:) Jeg måtte kansellere Osterøy i helga. That`s life:.)
SlettFlott annmeldse. Takk for lenke Tine. En bra serie, men savner litt mer variasjon som i feks Jørgen Jæger sine bøker.
SvarSlett