Hjartet i skalkeskjulet - essaysamling av Gunnhild Øyehaug

Gunnhild Øyehaug kommer fra Volda, men bor i vakre Bergen. Hun er universitetslektor i litteraturvitenskap og lærer ved Skrivekunstakademiet. Hun debuterte i 1998 med diktsamlingen Slaven av blåbæret, og etter det har det kommet essays, noveller og romaner fra henne. Jeg har bare lest Presens Maskin fra 2018, ble ikke så begeistret, derfor var det veldig gøy at årets utgivelse traff meg rett i hjertet.

Forlaget om boka:
Hjartet i skalkeskjulet inneholder ni essays om kunst, litteratur, film, inspirasjon og skrift. Gjennom ei dels personleg, poetologisk undersøking og lesingar av forfattarar og kunstnarar som Edvard Munch, Nikolai Astrup, Mary Ruefle, Claire-Louise Bennett og Andrej Tarkovskij, dreier tekstane kring litterære transformasjonspunkt, abstraksjon og realisme, skaping og omskaping. Om Hjartet i skalkeskjulet er ein assosiativ, glimtvis memoar om til dømes å stå til knes i iskald møkk, handlar det også om arbeidet med første person eintal, om dramaturgi og om komikk.

Forlag: Kolon
Utgitt: 2022
Sider: 112
Kilde: Leseeksemplar

Drømmer du av og til om å gjøre som Alice, som hoppet ned i kaninhullet og fikk en opplevelse helt utenom det vanlige? Da har du kommet til rett bok, for det var akkurat dette ønsket jeg fikk oppfylt, da jeg leste Hjartet i skalkeskjulet.

Boken er en glimtvis memoar, som det står i forlagets beskrivelse, for her byr Gunnhild Øyehaug på seg selv, i små subtile drypp. At hun er en nærleser er helt sikkert, en som leser med hele følelsesregisteret, og litt til. For en leser som meg, som innimellom skjønner mens jeg leser, at jeg går glipp av noe, fremsto boken som en lærebok i assosiativ lesning. 

En av de tingene som beriker livet mitt, er kunstopplevelser som ryster, overrasker eller begeistrer. En sjelden gang opplever å bli så overveldet at jeg blir stum og kvalm, omgivelsene kan forsvinne og tårene kommer frem. 

I det første essayet i denne samlingen, Pærer på avstand, opplevde jeg dette. Både fordi handlingen byr på en kunstopplevelse av de sjeldne, men også fordi min lesning var av det heftige slaget. Noe baki hodet mitt begynte å si ja, ja, JAAA... men livredd for å miste tråden som jeg var, nistirret jeg på teksten, nødet meg selv til å lese sakte, sakte, sakte, nesten uten å puste.

Essayene tar oss med på en reise, en sånn tur hvor start og mål er klart men hvilke opplevelser vi får på veien, aner vi ingenting om. Jeg elsket denne turen, som tok meg med innom skulptur, maleri, film og ikke minst litteratur. Turen er kanskje slutt, men reisen er ikke over, for på blokken har jeg nå et nytt besøk til KODE for å besøke Astrupsamlingen, og kanskje et gjensyn med København og vakre Louisiana Museum of Modern Art. Siden jeg innerst i hjertet har min forstand, vil jeg lese bografien om Georg Johannesen. 

Jeg har også lyst å bli bedre kjent med poeten Mary Ruefle, og holdt på å falle av stolen da jeg så at hun kommer til Litfest Bergen i februar!!!

STOPP!! sier jeg til meg selv, de har skjønt det nå - denne boken må du lese!

Samme dag som jeg avsluttet boken, deltok jeg på en liten happening, hvor Gunnhild Øyehaug og Ida Hegazi Høyer ble bokbadet av Eivind Riise Hauge. Tenk, det hun leste var nettopp fra Pærer på avstand, brakåpningen av essaysamlingen, som jeg likte så godt.