Bodøværingen Ørjan N. Carlsson debuterte som forfatter i 2004. Siden da har han gitt ut en lang rekke romaner, innen sjangrene spenning, krim og sci-fi. Det siste stykket hjem er den første i en serie kriminalromaner med Jakob Weber i hovedrollen. Jeg likte denne historien godt, og gleder meg til å følge Jakob Weber videre.
Forlaget om handlingen:
En mann reiser rundt i Skandinavia i bobil, og i sporene hans forsvinner unge kvinner. I Bodø ligger 19 år gamle Iselin Hanssen i hardtrening for å oppfylle drømmen om å komme inn på Politihøgskolen. Hun vender aldri tilbake etter en lang løpetur opp Keiservarden.
Den erfarne politietterforskeren Jakob Weber får denne tragiske forsvinningssaken på bordet, og løsningen virker opplagt da søkelyset faller på Iselins kjæreste Casper, sønnen til en av Bodøs rikeste forretningsmenn. Blant vennene er han kjent for å være sjalu.
Så forsvinner nok en ung kvinne under lignende omstendigheter, denne gang på øya Røst ytterst i havgapet.
Det er alltid spennende å lese den første boken i noe som skal bli en ny krimserie. Her får vi presentert karakterer som vi skal følge i flere bøker fremover, og kjenne på dynamikken i avdelingen vi blir kjent med.
Hovedpersonen Jakob Weber en er skikkelig going, jeg ble glad i ham med en gang, og han skuffet meg ikke. Han nye kollega Noora har nettopp flyttet fra Oslo, litt uvisst av hvilken grunn, tenker Weber, men hun er dyktig og passer godt inn.
Noora har en fortid hun flykter fra, og akkurat denne historien blir det interessant å følge videre. Weber har også en historie han bærer på, og sannelig dukker det ikke opp et nytt familiemedlem underveis også.
Med til historien hører en pågående journalist, og flere forskjellige ofre i form av savnete personer, coldcase som skal nøstes opp i, og likfunn. I korte bolker hører vi om denne bobilen som helt tydelig er ugjerningsmannen i arbeid, og om Peder, en einstøing som i godt voksen alder fremdeles bor sammen med sin mor.
Det jobbes hardt, både i Bodø og senere på den forblåste øya Røst. Fine naturskildringer rammer inn historien, som har høyere tempo på slutten enn i begynnelsen, men litt tid på å bygge opp spenningskurven må vi jo tillate.
Som en liten advarende pekefinger midt i politiets arbeid for å finne igjen de forsvunne jentene, hører vi om influenseren som kanskje har lagt for mange spor igjen etter seg på sosiale medier. Det samme med joggeren Iselin, som har klokkefaste tider for løping, og deler dette på Strava. Advarselen er tatt til etterretning og herved brakt videre ☺
Hun kastet mobilen ut i kanalen mellom de to bryggene. Nokiaen spant dovent gjennom luften. Et par av krykkjene stupte etter det flyvende objektet før mobilen traff overflaten med et knapt hørbart plask. Da Noora snudde seg for å gå inn, fikk hun øye på en skikkelse i et av vinduene i andre etasje. Leos ansikt var uttrykksløst.
Bortsett fra øynene.
De var sorte.
Full av hat.
Jeg er glad i litt mørke historier, som virkelig kryper innpå meg, og det får vi her. Historien er godt bygget opp, med korte kapitler merket med navn, noe som hjelper leseren å holde de mange trådene fra hverandre. Språk, spenningskurve og karakterer, har Ørjan N. Karlsson også full kontroll på. Ett ankepunkt har jeg, men det skal jeg holde for meg selv, for å ikke legge føringer for hvordan du leser boken - for lese den det må du!
Godt at du også likte denne boka. Vi gleder oss til fortsettelsen:) Takk for link:)
SvarSlettDet gjør vi, lykke til på krimfestivalen :)
Slett