Jeg er venn med steinene mest fordi de ikke snakker sånn jeg snakker

Det var tittelen sin det! Nå har jeg lest en sjanger jeg aldri har lest før, for denne boken er et festskrift. Det ble laget i anledning Pedro Carmona-Alvarez sin 50-års dag tidligere i år. Pedro er født i Chile, oppvokst på Kolbotn og har lenge bodd i Bergen. Har du lyst å lese litt om alt det han har gjort, kan du klikke her. 

Forlaget om boken: 
Like før Pedro Carmona-Alvarez fylte 50 år i februar 2022, bestemte vi oss for å lage et lite festskrift for å hylle jubilanten. Vi sendte dermed en invitasjon til en liten krets av forfattere, kritikere, akademikere og skribenter. Tanken var at de kunne belyse noen sider ved Pedro Carmona-Alvarez’ virke, først og fremst som forfatter, men også som litterær person. 

Underveis har boka utviklet seg fra et nærmest faglig fundert kompendium til en løsere og mer vennskapelig antologi med bidrag fra forfattere og skribenter som har lest og latt seg inspirere av Pedro Carmona-Alvarez. Entusiasmen i bidragene kan ha sammenheng med den begeistring tanken på Pedro Carmona-Alvarez’ litteratur vekker, og de vide muligheter som ligger i festskriftsjangeren. 

Festskriftet inneholder bidrag fra Amund Børdahl, Eirik Vassenden, Frode Grytten, Gabriel Gudding, Gro Dahle, Gunnar Wærness, Gunnhild Øyehaug, Julie Stokkendal, Kaja Schjerven Mollerin, Lars Saabye Christensen, Maria Navarro Skaranger, Sumaya Jirde Ali, Thomas Marco Blatt og Tone Selboe.

Etter å ha lest om flere av verkene til Pedro Carmona-Alvarez i dette festskriftet, vil jeg gjenlese Rust og historien om Marita. Jeg hadde ikke trodd at jeg ville bli så engasjert av å lese 14 andre menneskers hyllest av en femtiåring, men det ble jeg, for dette er så mye mer enn "bare" en hyllest.

Tekstene i denne boken minner lite, om det vi andre lirer av oss på et bursdagskort. Her lærer vi først og fremst diktene og romanene til Pedro bedre å kjenne, men mennesket og medmennesket Pedro trer også tydelig frem. Tekstene er personlig, det må de bli, men aldri privat, så alle bidragene fremstår er nydelig lesning. Ved å lytte til andre menneskers lesning og tolkning, får en mindre skolert leser skikkelig drahjelp, takk skal dere ha!

Boken min var full av eselører da jeg var ferdig å lese. Jeg hadde ledd og grått, hatt klump i halsen og sukket henført over hvordan disse fjorten skrivekyndige greier å få frem essensen med så få ord. 

Gro Dahle som var konsulent for forlaget, forteller om da Pedro sendte ut sitt første manus. I en morsom epistel, forteller Gro hvordan han sendte det til flere forlag: "Det var noe selvsikkert over det! At det ikke var han, dikteren, som skulle be om nåde, som skulle krype for forlaget, men forlagene som måtte slåss om ham. En konkurranse. Derfor husker jeg alt så godt. Ikke bare derfor. Men fordi diktene gjorde at dagen ble så klar. Opplevelsen av å lese. Og jeg så ut av togvinduet med nye øyne."

Flere av tekstene skildrer Pedro som en perfeksjonist som ikke kan begrense seg, en uryddig type med sans for orden. Eirik Wassenden snakker om Pedros stemme og spør, "Kan man være minimalist selv om alt man lager, er grenseløst?"

Det kan bli et langt innlegg om jeg skal sitere fra alle fjorten bidragsyterne, så du får bare tro meg når jeg sier, at dette er en bok det er verdt å lese! Den tar deg med til rockepuben Garage i Bergen, hvor Pedro prøvde stemmen sin, og den viser Pedros kjærlighet for den muntre tradisjonen, også innen litteraturen. 

Vi som kjenner (til) Pedro Carmona- Alvarez vet at en ikke kan snakke om ham, uten at språk blir et tema. Hans tekster handler også mye om familie, slekt, arv og tilhørighet, han er et menneske hvor oppmerksomheten er rettet mot andre, som på Skrivekunstakademiet, der han spør Hvordan har dere det folkens? i stedet for å grave i hva de leser og hva de jobber med.

Min jul er ikke den samme om jeg ikke kommer meg på konserten som Pedro, Frode Grytten og bandet deres har hver desember. Her er det lave skuldre, fengende rytmer, litt rufsete julestemning, og hvis du ser godt etter, et spark til konsumsamfunnet, som vi, enten vi vil eller ikke, er en del av. Jeg tør å anbefale konserten, siden vi allerede har sikret oss billetter til konserten i 2022.

Pedro og jeg. Jeg hadde kavet meg gjennom Rust, da jeg i 2009 gikk på et arrangement hvor Pedro var en av deltagerne. Det var vel Tomas Espedal jeg kjente til fra før, siden jeg hadde lest Gå, men det var Pedro som var med meg hjem i hjertet. I 2012 leste jeg Og været skiftet det ble sommer og så videre og i 2013 etter at det nye Litteraturhuset i Bergen åpnet, var jeg på søndagsskole hvor Pedro løftet stemningen. I 2018 lyttet jeg meg gjennom Bergen ungdomsteater, som er oppfølgeren til Og været skiftet, to fine bøker som jeg har lyst å lese på nytt. 

Essaysamlingen Refrenger likte jeg veldig godt, og selv om jeg ikke er noen ihuga diktleser, så likte jeg den innholdsrike diktsamlingen Buktalerens rike godt også. Hans til nå siste utgivelse Inventarium fra 2020 lånte jeg på BookBites, men å lese dikt på padda funket ikke for meg så jeg ga opp. Nå er jeg motivert til å prøve igjen, så etter å ha rotet vekk (er det mulig?) mitt eksemplar av Buktalerens rike, gikk jeg til byn og kjøpte meg en ny bok. Min siste helg før sommerferien gikk med til å lese både Helter og Sanger for kor, og ikke minst samtalen som Kaja Scherven Mollerin har med Pedro helt til sist i boken. Når jeg kvelden før avreise på sommerferie skriver dette, er jeg 150 sider inni Rust, og kan ikke for mitt bare liv, forstå hva som var problemet sist, gleder meg til fortsettelsen.

Har du ikke lest et festskrift før, da har du en god grunn til å lese Jeg er venn med steinene mest fordi de ikke snakker sånn jeg snakker. Lurer du på hvor tittelen kommer fra, så finner du svaret i her. Jeg anbefaler boken varmt, også hvis det bare er en fin leseopplevelse du vil ha ☺

Velkommen i 50-års alderen Pedro!

Forlag: Kolon

Utgitt: 2022

Sider: 200

Kilde: Leseeksemplar

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt leseeksemplar fra forlaget,
med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.