Da Olga Tokarczuk vant Nobelprisen i litteratur i 2018, ble hun den femtende kvinnen som mottok prisen. Jeg har utfordret meg selv til å lese disse kvinnene, og kommet godt i gang med prosjektet, men er ikke helt i mål. Jeg likte hennes bok Før plogen din over de dødes knokler veldig godt, og gledet meg til å besøke landskapet Olga T. skriver fra igjen.
Nowa Ruda er en liten by i Schlesien, et område som tilfalt Polen fra Tyskland som følge av de to verdenskrigene. Da fortelleren flytter til byen, oppdager hun at alle – og alt – har en historie. Med hjelp fra sin gåtefulle nabo Marta samler hun inn disse historiene: om de lokale helgenene, om matoppskrifter inneholdende giftig sopp, om den gamle mannen som dør på grensen mellom Polen og Tsjekkia og bæres frem og tilbake - og mye mer. Hver av historiene blir en byggestein i det enorme monumentet som er byen.
På nysgjerrig, varmt og fantasifullt vis skildrer nobelprismottaker Olga Tokarczuk hvordan ethvert sted er et univers i seg selv, og hvordan sladder, anekdoter, oppskrifter og skjebner til sammen skaper et stort epos.
For et spennende område Olga T. skriver fra, Nowa Ruda ligger i Polen, men har vært under Tysk og Tsjekkisk styre. Hovedpersonen er anonym, hennes samboer kalles R, men vi får ikke vite mye om hvilket menneske som befinner seg bak denne bokstaven.
En av naboene er den gamle, og kanskje litt demente damen Marta, og henne hører vi mye om. En annen nabo heter En-eller-annen, og en som heter Noen, så igjen anonymiserer forfatteren karakterene sine, på en litt morsom måte.
Det er en fragmentert tekst dette, noen historier er over 4-5 sider, mens noen er på 1/2 side, som historien om bilen de fant i skogen. Noen fortellinger er preget av drømmer, noe som normalt kjeder meg, men her får drømmen på en måte et holdepunkt, som gir mening. Spesielt den Krysia i banken har fortalt til NN, om da hun drømte at en helt ukjent mann ved navn Amos, var forelsket i henne, også gjør hun en innsats, og greier å oppsøke ham.
Noen triste skjebner blir også skrevet frem, som med Marek Marek og hans alkoholproblem. Vi hører om bekken som er full av andemøkk, om en landsby som er befolket av skabbete katter og ødelagte maskiner. Sopp er et tema det stadig vendes tilbake til, og i løpet av romanen får vi mange oppskrifter på retter laget av sopp.
Historien som heter Erter, strekker seg over to sider, og sjelden har så mye blitt formidlet med så få ord. Denne anekdoten hvor fortelleren skreller erter på trammen sammen Marta, og hun snakker om hva en reise gjør med oss, leste jeg flere ganger.
Når man reiser, må man ta hånd om seg selv, iaktta seg selv og vurdere hvordan man passer inn i verden. Man fokuserer på seg selv, tenker og pleier seg selv. På en reise vil man omsider måtte støte på seg selv, som om man selv var målet for reisen. Hjemme bare er man, enkelt og greit.
I nåtid befinner vi oss i moderne tider, med mobiltelefoner og internett, men fortellingene NN samler sammen kommer fra langt tilbake, da landsbyen var fattig, vi hører om overtro, om klostre og helgener. Det er ikke tvil om at området ble ødelagt under 2. verdenskrig, men dette nevnes ikke, bare at tyskerne valfarter tilbake for å se landsbyen "sin".
Romanen var grei å lese, men jeg kunne ønske at den hang litt mer sammen, med en eller annen rød tråd, sånn som i Før plogen din over de dødes knokler. Olga Tokarczuk er utdannet psykolog, hun er politisk aktivist, veganer og feminist. Siden debuten i 1989 har hun gitt ut en lang rekke bøker, i tillegg til Nobelprisen har hun fått MAN Bookerpris for Løperne og flere andre priser. Jeg gleder meg til å lese mer av henne, kanskje jeg prøver meg på det siste som er oversatt til norsk, Bisarre fortellinger.
Denne skal jeg jo lese:) Har gått forbi den på biblioteket noen ganger (så det er i alle fall ikke kø på den), men latt være å låne fordi jeg har så mye jeg må lese ferdig hjemme først.
SvarSlettFin omtale Tine. Ønsker deg en fin kveld, og gud tur nordover når du drar. KJører dere?
Det er ikke farlig med de bøkene som står og venter på oss :) Jeg nyter kvelden, har åpnet et par julegaver som ikke fikk plass i kofferten. Reiser grytidlig i morgen, skal fly, så vi er tidlig fremme på Snåsa. Gleder meg, Frode har lovet julesnø, og jeg håper på litt nordlys også.
SlettNyt kvelden selv Anita, du har fartet så mye, men du skal kanskje til Lofoten i jula?
Nei da, bare man husker dem som man vil lese:)
SlettGod tur Tine. Håper dere får en rolig og fin jul. Det er meldt snø, så Frodes løfter kan godt slå til:)
Har vært heldig med to utenlandsturer i høst (du har jo hatt en du og;)), så det blir ingen tur til Lofoten denne jula. Skal ha faren min på besøk, samt at min yngste sønn kommer julaften. Jeg synes det blir koselig, trenger ikke være så mange.
Det er sant, noe kan gå i glemmeboken. Jeg har begynt med en liste i en kladdebok, både på bøker jeg vil lese og på lydbøker de har på Storytel. Vi har vært heldige, med to utenlandsturer i år, det er det ikke alle som har fått til, kos med lite selskap, det ser jeg også frem til :)
SlettStemmer det, du var jo også i Hellas, men tidligere enn meg.:)
SlettLurt med slike lister.
Satser forøvrig på ny frisk med klassiker-lista og 1001- neste år.
Har lånt meg den nye utgaven av Det øde landet av T. S. Eliot i dag. Mesteparten av boka er noter og etterord. Spennende å lese diktet, begynte så vidt på kafe i dag. Blir vel å lese den i jula:)
Den og Lucias siste reise av Vetle Lid Larsen som jeg pakket inn til meg selv i kveld. Kjøpt av gavepenger fra mamma.
Jeg har lånt den på biblioteket. Den høres veldig lik ut i handlingen som Før plogen din over.... Den må jeg sikkert lever tilbake, for jeg har lånt for mye. God JUl og ferie!
SvarSlettVi blir to ene på julaften (Det blir deilig), så siver flokken inn så her blir det nok liv etter hvert.:)
Den tar ikke så lang tid å lese, hvis du vil prøve deg, men jeg holder en knapp på Før plogen, den var bedre.
SlettDeilig å slappe av på julaften, forundrer meg over at det virker som at mange får panikk når de ikke får lov å ha kjempeselskaper på julaften, ikke jeg.
"Før plogen din over de dødes knokler" var absolutt en fascinerende bok, og jeg fikk lyst til å lese mer av henne, selv også når du sier at denne ikke har en like tydelig rød tråd. Spennende prosjekt, Tine, å lese kvinnene som har vunnet Nobelprisen i litteratur :)
SvarSlettDen imponerte meg også, hun er en spennende forfatter denne Olga, så kanskje jeg tar Beathe på ordet og leser Bisarre fortellinger. Det var den selvsamme Beathe som utfordret/inspirerte til å lese disse 14 (den gangen) kvinnelige Nobelprisvinnerne, og sannelig kom jeg langt i mitt foretagende.
SlettJakobsbøkene skal etter planen komme neste år en gang,det er en skikkelig murstein på nærmere tusen sider.
SvarSlettBisarre fortellinger er veldig bra,så prøv deg gjerne på den.
Tusen takk for link🙂
Ønsker deg og dine en riktig god jul 🎄
Å hjelp, jeg har nettopp kommet meg gjennom Knausgårds sine 800 sider, og syntes det var mer enn nok, men Bisarre fortellinger leste jeg litt om hinn dagen, og tenkte "neste murstein?". Det er artig med forfattere som skriver både tynne fliser, og skikkelige sværinger.
SlettTakk for juleønsker Beathe, håper du også får det koselig med gjengen din 🎄