Fem tenåringsjenter i småbyen Stenträsk i Norrbotten møtes en gang i måneden for å diskutere litteratur. En av dem forsvinner sporløst sommeren 1980. Førti år senere blir hun funnet drept. Julen 2020 blir de fire kvinnene i boksirkelen som de kalte Polarsirkelen, gjenforent for første gang etter venninnens forsvinning. Smertefulle hemmeligheter som har vært skjult i flere tiår, truer med å bli avslørt.
Gutten som flere av jentene var forelsket i, i 1980, Wiking Stormberg, er nå politimester i den frostbitte byen ved polarsirkelen. Han leder etterforskningen av det makabre funnet i brofundamentet. Nådeløst trekkes han inn i dramaet som formet livene til de overlevende kvinnene.
I denne historien møter vi fem kvinner, først i 1980 når de alle er med i den samme lesesirkelen, og siden 2019 når levningene av den ene av dem blir funnet.
Måten boken er skrevet på er ganske original, ikke ved at det veksler mellom de to tidsepokene, men at blikket som ser endres for hver gang. Bøkene som Carina, Susanne, Agneta, Birgitta og Sofia leser i lesesirkelen blir presentert en etter en, og det er den jenten som har valgt bok, som også er hovedpersonen i det aktuelle kapitlet.
Liza Marklund bruker mye tid på å skrive frem dynamikken mellom karakterene, og hun får også godt frem stemningen der nord i den lille byen. Historien er ikke spesielt spennende, men det ligger en tydelig nerve der hele tiden. Dette er en "hvem gjorde det?" historie, uten så veldig mye etterforskning, men diskusjonene jentene imellom svinger innom tema som Hva er ondskap? klasse og fordommer.
Polarsirkelen er preget av leseglede og det syntes jeg var gøy. Handlingen fremstår som moderne, siden Susanne driver å lager podcast og er opptatt av true crime. Jeg synes språk og skrivemåte holder høy standard, og med den cliffhangeren på slutten, gleder jeg meg til fortsettelsen av serien.
Ja, denne likte jeg som du vet. Glad for at du også gjorde det, selv om den var litt roligere enn en del annen krim.
SvarSlettTakk for link:)
Som du sikkert har fått med deg så liker jeg krim med høyt actionfaktor. Til tross for dette, likte jeg denne godt, selv om den er ganske rolig. Leser Ulven nå, og etter 110 sider er det ikke mye action der heller, mener å huske at de andre bøkene til Bjørk var spekket med fart og spenning :)
SlettJepp, I know.
SlettKanskje du var mer forberedt på at den ikke var så actionfylt?
Jeg husker også Bjørk sine bøker som mye action, de er vanskelig å legge fra seg. Hm - 110 sider uten action fra den kanten? Han har skifta forlag, har det noe med det å gjøre? (bare spekulasjon)
Jeg var nok litt forberedt ja. Kan virkelig forlagets preferanser ha sånne utslag? Den er artig å lese da, siden vi blir kjent med Mia i det hun begynner i politiet, men spennende? tja...
SlettGodt det da.:)
SlettLeste nettopp at Ina likte Ulven godt, men hun har ikke lest de andre..
Ga den terningkast fire og leser mer enn gjerne resten av trilogien. Det jeg ikke likte var podcast greiene. Jeg liker true crime, men ikke i podcastformat. Muligens jeg ikke liker podcast formatet i bøker for jeg har heller ikke interesse av det i virkeligheten.
SvarSlettTusen takk for link og god kveld videre. Her har det begynt å snø igjen.
Podcast har heller ikke jeg sansen for, lydbok går greit men har ikke blitt "venner" med podcast, etter 2-3 forsøk. I denne boken bød podcasten på litt moderne urbanitet, i forhold til at handlingen var lagt til tjukkeste bygda :) Jeg vil også lese videre i denne lille miniserien, og gleder meg til neste bok.
SlettSnø er kos, det har drysset litt i luften her i Bergen i dag, men det ligger 0,5 cm på bakken, så litt mer hadde vært greit.
Dette er eneste boken jeg har lest av Liza Marklund. Jeg leste den kun fordi jeg ikke hadde noe annet å lese. Men jeg likte den faktisk kjempegodt. En flott leseopplevelse.
SvarSlett