Fjellturer og ferieturer

fredag 18. juni 2021

Natten Søvnen Døden Stjernene av Joyce Carol Oates

Storslagent nytt familieepos fra Joyce Carol Oates! Tidligere har jeg lest Mitt liv som rotte, Fordi det er bittert, Karthago og kortromanen Svart vann, og blitt like begeistret for alle bøkene. Denne massive romanen tok jeg fatt på i underkant av to uker før jeg skulle fly på sommerferie, men jeg hadde ikke problemer med å bli ferdig, for denne boken var det vanskelig å legge fra seg.

Forlaget om handlingen:
I Natten. Søvnen. Døden. Stjernene settes familiebånd på prøve i etterdønningene etter en dyp tragedie. Joyce Carol Oates bruker familietragedien som prisme for å utforske dagens amerikanske samfunn. Den tidligere borgermesteren i en amerikansk småby, den viljesterke og populære John Earle «Whitey» McClaren, utløser en personlig tragedie da han prøver å gripe inn i det han oppfatter som et grovt politiovergrep. 

I kjølvannet av dette sammenstøtet, som utløser store bølger i livet til medlemmene av McClaren-familien, reagerer de voksne barna med sjokk og på uventede måter. Men den mest overraskende reaksjonen av dem alle er det hans sørgende enke, Jessalyn, som står for.


Oates nyeste roman starter usedvanlig rett på. Hendelsen som legger føringer for resten av boken foregår på de innledende sidene, hvor vi blir kjent med Whitey, og etter hvert også hans familie.

Etter hundre sider følte jeg at jeg kjente dem alle særdeles godt. Thom, Beverly, Lorene, Virgil og Sophia - de fem voksne barna i familien som blir samlet i krisen, og skildret av hverandre og av foreldrene. Karakterene sitter som støpt, og jeg kunne rette all oppmerksomheten min på nydelige skildringer av familiedynamikken. 

Joyce Carol Oates er kjent for å skrive med et kritisk blikk på det amerikanske samfunnet, noe innledningen også gir oss løfter om. Akuttsituasjonen i familien er et godt utgangspunkt for å vise hvor forskjellig familiemedlemmene reagerer på krise, og ikke minst hvordan de forholder seg til sin mor Jessalyn, etter hun har blitt enke. 

Den noen og seksti år gamle damen blir mer eller mindre overkjørt, eller umyndiggjort av sine barn. Vi hører om hvordan de ser på henne som en hjelpeløs person, som de må ta seg av, samtidig som leseren føler med Jessalyn. Kanskje det er min egen alder som gjør at jeg er "på lag med" Jessalyn, en leser på under 30 vil gjerne ha helt andre tanker om denne situasjonen. 

Heldigvis opplever hun nye menneskemøter i livet sitt, som gjør at hun i sin nye enketilstand, ser på deg selv i et nytt og forfriskende lys. Til tross for at det er Jessalyn som er hovedperson i denne romanen, får barna hennes godt med oppmerksomhet de også, noe som bidrar til at spenningsnivået øker. Spesielt mot slutten da Sophie blir stoppet av politiet, satt jeg med hjertet i halsen. 

Tematisk så er vi innom rasespørsmål, psykologiske traumer, klassemotsetninger og ikke minst sorg, men Natten. Søvnen. Døden. Stjernene er først og frem en familieroman, med fokus på hvordan vi forholder oss, til de vi har en nær relasjon til. Spørsmålene romanen belyser rundt det å bli gammel var interessante, har lest en del romaner med dette temaet, men ingen har reflektert rundt hvordan det er å bli enke, på en så fin måte som her.

This is thy hour, O Soul, thy free flight into the wordless,
       Away from books, away from art, the day erased, the lesson
           done,
       Thee fully forth emerging, silent, gazing, pondering the 
           themes thou loved best.
Night, sleep, death and the stars.


Jeg er fremdeles en svoren Oates-fan etter å ha lest denne romanen, oh yes! Fallhøyden er stor når en kaller seg en fan av en forfatter, men Joyce Carol har aldri skuffet. Hun skriver med en skarp penn, som setter søkelys på samfunnet slik vi kjenner det, og det gjør hun på en medrivende og underholdende måte. I tillegg til samfunnsengasjement er det måten karakterene utvikler seg på, som er det jeg satt mest pris på ved romanen.

Lesingen fløt lett, jeg som trodde jeg kom til å bruke de to siste ukene før ferien på denne boken, brukte bare en drøy regnværshelg. Kapitlene er korte noe som gir luft, og selv om det innimellom er langsomme partier, kjente jeg hele tiden på et sterkt ønske om å bare lese "litt mer".... 

Romanen anbefales på det varmeste!


Forlag: Pax
Utgitt: 2021
Sider: 784
Kilde: Leseeksemplar



14 kommentarer:

  1. Boka r jeg ikke så opptatt av - men hvordan er Hellas?

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke kommet så langt, reiser fredag om en uke. Godt å høre at du har reisefeber på mine vegne :)

      Slett
    2. Siden jeg ikke skal ut av landet selv i år- lever jeg gjennom andre :)
      Var så sikker på at du reisete i går. Men da ses vi nok i et kommentarfelt før du drar :)

      Slett
  2. Har ventet på denne anmeldelsen. =) Godt å se at vi er på samme side. Har sett litt varierte meninger når det gjelder amerikanske lesere av boka. Er enig med deg at lesingen fløt lett. Det gikk nesten av seg selv. Herlig å se at du også likte boka. =)
    God helg og god reise i neste uke! Tusen takk for link. =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er så glad du tipset meg om denne. Har lest litt av Oates, men det har vært korte bøker, kjente det satt litt inne å lese denne mursteinen, men du ga meg det jeg trengte for å sette i gang :)
      God helg Ina!

      Slett
  3. Åh, hadde jeg bare orket å sette i gang med en så tykk bok... (kanskje senete). Må nok ta fatt på de jeg har her av mursteiner, først av alt Lucindas siste, samt Trekkoppfuglen og Don Quijote... En av gangen, en av gangen.
    Boka virker bra, og godt å høre at du likte den:)

    Ps- i kveld var jeg på teater og så Jesus Christ Superstar. De åpnet igjen tirsdag og hev seg rundt og spiller siste i morgen før sommerferien. Gjett om jeg var kjapp til å skaffe med en av de siste billettene.
    Stas å være på teater igjen:) (uten munnbind i salen)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er viktig å ta en murstein av gangen, men Oates siste føltes ikke som en murstein, så den er ingenting å kvie seg til.
      Så bra at du kom deg på teater igjen, og for en forestilling da, tipper du koste deg.
      Nyt helgen Anita! Her i Bergen våknet vi til regn, men jeg har en bok som venter på meg på biblioteket, som jeg vil levere tilbake på torsdag (før ferien) så jeg får hive meg på sykkelen :)

      Slett
    2. Sant, er bøkene bra og fenger så føles det ikke som murstein, men det er alltid en bøyg å starte på dem.

      Ja, bra med teater igjen, har bestillt konsertbillett i dag og ett arrangement tom Brecht på Olavsfest 1.august med Vigdis Hjorth og musikere. Det blir stas.

      Ellers regn og surt her også. Tenkte å lese mye i dag, men det ble mest lesing i aviser og program til Olavsfest. konserter, sjekking av sånt og chatting.
      Oppdaget at biblioteket har åpnet etter nedstengingen , så jeg må også dit, mandag, og hente en bok.

      Blir litt Netflix her nå. Nyt helgen du også.)

      Slett
    3. Det er starten som er verst, og ofte går det mye fortere å lese enn jeg tror.
      Herlig at dere har kommet dere ut, jeg skjønner nå at Bergen har hatt det lett i forhold til Oslo og dere nå på tampen. Her regnet det i morges, men midt på dagen skinte det opp, og jeg har lest og latt ryggen min fått litt solbading for første gang på mange år. Kvelden gikk med til å følge sykkelruten i Hellas på googlemaps :)

      Slett
  4. Takk for bokomtale som vekket min interesse. Dette blir kanskje sommerlektyren i år :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du får mye bok for pengene, og en fin sommer :)

      Slett
  5. Har lest noen bøker av henne og har likt dem. Denne var veldig tykk, har to tykke liggende så jeg får lese dem først. Jeg venter så kommer den nok som lydbok snart.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne egner seg flott til lydbok, lurt å vente på den :)

      Slett
  6. Dessverre pleier ikke Pax å utgi romaner som annet enn innbundet bok. Jeg opfordrer leserne til å skrive til forlaget og etterlyse lydbøker! Hilsen Oates’ oversetter, Tone Formo

    SvarSlett