Fjellturer og ferieturer

onsdag 8. april 2020

Svart vann av Joyce Carol Oates

Etter å ha lest forfatterens nyeste utgivelse på norsk, Mitt liv som rotte, gikk jeg i gang med hennes roman Svart vann, som kom ut i 1992, men ikke oversatt til norsk før i fjor. Boken lå plutselig klar på eBokBib, og de 150 sidene ble slukt i en jafs. Før jeg fikk lagt ut omtale av denne, har jeg også lest Karthago, som imponerte minst like mye som Svart vann - for en forfatter!

Forlaget om handlingen:
"Kommer jeg til dø?  – Sånn?” Dette er den dramatiske historien om den 26 år gamle Kelly Kelleher og hennes liv som passerer revy mens hun venter på drukningsdøden, fastklemt i en bil. Romanen kretser om hvordan Kelly havnet i denne bilen med en rik og mektig senator, om hennes naive forhold til menn som ikke vil henne vel, og om hennes vanskelige fortid. 

Da Svart vann første gang kom ut i 1992, var det mange som forbandt den med Chappaquiddick-ulykken i 1969. Senator Edward Kennedy kjørte utfor og forlot bilen, mens passasjeren hans, en ung kvinne, ble etterlatt for å dø. Også i Svart vann er sjåføren en senator, men Oates har fokus på Kelly, som er selve inkarnasjonen av ung sårbarhet.  


En roman bygget opp av en strøm av minnebilder kan fort bli forvirrende å lese, men det er ikke denne. Historien er bygget opp av Kellys refleksjoner over hvordan hun havnet i bilen sammen med den mye eldre senatoren, og dunkle hemmeligheter i sitt liv, som hun for lengst har skjøvet ut av minnet sitt.

Leseren får høre om hendelser i Kellys barndom, om foreldrenes holdninger til ting som angikk henne, og hvordan disse har formet personligheten hennes. Hun fremstår som en ung, usikker dame, som er opptatt av å være flink og likt. Hun gir seg selv små "peptalks" som skal gi henne mot til å våge litt mer.  Hun minner seg selv på sin egen rolle i situasjonen hun har kommet i.

Det var ikke farefritt, det var hennes livs store eventyr, ja sannsynligvis et feilgrep, men hun hadde lent seg frem på sine nakne spente tær og tatt imot kysset som om det var hennes rett, for hun var den utvalgte, hun og ingen andre, hun hadde danket ut alle de andre, de unge kvinnene som på akkurat den måten ville ha tatt imot det kysset, fra ham, fra mannen som hun hadde glemt hva het. 

Joyce Carol Oates`språkføring og skriveteknikk er forfriskende enkel i sin kompleksitet. Eimen av råte, og stanken av brakkvannet som truer med å stige over hodet på henne der hun ligger fastklemt i bilen, gir klaustrofobiske gysninger. Heldigvis detter hun vekk i tanker hele tiden, så lesere får ikke tid til å bli kvalm eller kald på beina.

Jeg valgte å lese Svart vann som en roman, uten å tenke på saken den er inspirert av, for å yte romanen rettferdighet. Etter endt lesning klarte jeg ikke å la vær å google ulykken som handlingen i denne boken blir sammenlignet med.

Svart vann anbefales på det varmeste!

Les gjerne DB`s omtale fra et år tilbake

21 kommentarer:

  1. Med tanke på at forlaget nevner den ulykken spesifik i sin omtale så er det vel naturlig å tenke at boken er inspirert av nettopp denne hendelsen. Om man velger å se bort fra den så blir vel dette en slags #metoo sett fra offerets side og det er provoserende nok det,å tenke på at noen kan komme unna med hva det skulle være fordi de har penger,makt osv.Mange (unge)kvinner blir fascinert av menn med penger,makt osv... noe boken viser at også Kelly var. På en måte er den vel også noe politisk av seg.

    Dette var jo min første av Oates og jeg må si at jeg ble noe "småskuffet" over denne fordi hun skulle være så fantastisk så jeg håper egentlig at hun kan bedre enn dette. Altså boken var god men jeg hadde liksom forventet litt mer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da hun skrev boken i 1992 var det helt andre tider, og selv leste jeg med mitt 1992-hode på. Jeg banner sikkert i kirken når jeg sier at jeg ikke så på Kelly som et offer, for maktmisbruk. Vi var inni tankene hennes og både tanker, følelser og gjerninger viste at hun ville. At ikke alt ble som hun drømte om, kan være en annen sak, men hun er 26 år og voksen nok til å tenke på konsekvensene, og umoralen som ligger i de avgjørelsene hun faktisk tok.
      Boken fikk meg til å reflektere, og det er jo et pluss :)

      Slett
    2. Hun opptrådte ikke umoralsk i mine øyne og forholdet til senatoren var frivillig men når han gladelig slik jeg oppfattet det lot være å tilkalle hjelp til henne men sørget for å komme seg vekk for blant annet å dekke over sin egen "drink and drive" og ikke ville vedkjenne seg at han hadde vært der så ofrer han jo henne. Selv om dette skjedde lenge før #metoo betyr ikke det at slike ting ikke skjedde. Han tenkte vel mer på sin egen situasjon enn å faktisk prøve å redde henne.
      Morsomt å se hvor ulikt man kan lese samme boken 🙂

      Slett
    3. Ser ut som vi er mer enig enn jeg først oppfattet :) At han ikke reddet henne er jo mord, og selvfølgelig helt forkastelig, men jeg føler #metoo er en benevnelse på noe helt annet.

      Slett
    4. Nå har jeg lest flere omtaler i både aviser,YT og andre,og flere enn meg nevner #metoo. Jeg sier ikke at det må være det selv om jeg tolket det dithen,men jeg er litt nysgjerrig på hvor du tror forfatteren vil med boken? Kan man ikke yte romanen rettferdighet og samtidig se den i sammenheng med historien den faktisk er bygget på? I så fall hvorfor ikke? Jeg er bare litt nysgjerrig her...

      Slett
    5. Det jeg tenker er at det er lett å sette metoomerkelappen på boken sånn i ettertid, og at leseren mer enn gjerne kan lese boken uten å ha det i tankene. Hvor forfatteren vil? gi jenta rettferdighet tenker jeg, på grunn av hans unnlatelse til å skaffe hjelp, drepte han jo henne.

      Slett
    6. Ja,så kan man jo spørre seg om hvorfor han unnlot å skaffe hjelp? Og det er riktig som du sier,så et intervju med forfatteren fra 1992 hvor hun sier at hun ville gi offeret en stemme siden hun ikke lenger kan fortelle sin historie.

      Slett
  2. Har registrert denne forfatteren, kjøpte faktisk en en billigpocket av henne her om dagen "Vi var familien Mulvaney". Den havner nok på lager i første omgang.
    Ha en fin dag, her skinner solen, så jeg får se å få ryddet i hagen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi nøt solen i går, men i dag henger tåken helt ned til vannskorpen. Jeg koser meg med Tove Braathen sin nyeste, ikke verst det heller :)

      Slett
  3. Ble veldig nysgjerrig på denne boka. Husker anmeldelsene da den kom også.. God påske Tine:)

    Har du brukt nasjonalbiblioteket? de har digitalsiert massevis av bøker for tiden. Jeg fant bl.a. Gjenkjennelsen (Surfacing) av Margaret Atwood der, den har jeg lett overalt etter.. Litt tyngre å lese siden det er en digitalisert bok og ikke en ebok, men det skal gå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da den kom på norsk mener du? jeg husker ikke mange bøker fra -92 i alle fall :) Men, hvis den ble markedsført i kjølvannet av #metoo, så ble den nok lagt merke til. Spent på hva du synes om denne merkelappen, så les den da vel!
      Nei, ikke kommet gjennom på nasjonalbiblioteket, tror det er noe med Bergen Offentlige Bibliotek og mitt lånenummer som gjør at jeg ikke får det til.

      Slett
    2. Den jeg snakker om kom ut i 2019 og ble utgitt da her til lands. Mulig det er en nyutgivelse, eller så ble den først gitt ut på norsk da. Hva som kom ut i USA i 1992 følger jeg ikke så godt med på akkurat..
      Det var det at den er basert på Kennedyskandalen jeg la merke til. Angående Metoo eller ikke, så tenker jeg at de samme mekanismene var jo like kjent da, men man kom ikke like langt med å påpeke dem, selv om Kvinnebegevegelsen har gjort dette i mange tiår før 1992 også. Og en del av oss erfarte ligende ting.
      Ja, det kan være interessant å lese den i et slikt perspektiv. Selv om kvinner også søker menn med makt og det er frivillig i så henseende, så kommer det jo an på hvordan menn utnytter/bruker/misbruker sin makt- det vil være en skjevhet i maktforholdet okkesom, men samtidig kan kan også kvinner være kyniske og innynde seg for å komme dem nær. Komplekst.
      (Nei, nå havner jeg inn i en diskusjon som jeg heller skal vente med til boka er lest.)
      Noteres. Fikk plutselig lyst til å lese den, få tankene vekk fra korona og andre elendigheter.

      https://www.dagbladet.no/kultur/grumsete-historie-basert-pa-kennedy-skandale/70946922

      Ang nasjonalbiblioteket, så gikk jeg rett inn på boka da jeg søkte uten å låne.. synes det var litt rart, men ble ikke bedt om å gi opp noe lånenummer..
      https://www.nb.no/items/b743d23e9b87232a7404e5ca9c40d86c?page=15&searchText=gjenkjennelsen%20atwood

      Mulig man får en bedre versjon ved å bruke lånenummer, hva vet jeg.. har ikke satt meg så mye inn i det, men det står at en del ting ligger åpent ute.

      Slett
    3. Effektivt. Nå lastet ned på både eBokBIb og Bookbites. Den er så kort at den kan leses på mobil med et nødskrik. Har kommet til kapittel 4. Hehe, korte kapitler da. Men har en del igjen på Darling River, så får lese ferdig den først..skjerpings. Så lett jeg lar meg avlede for tiden..

      Liker best eBokBIb. Finner ikke ut av hvordan jeg skal markere/holde på sidetallet jeg leser på, i Bookbites. Men det er sikkert en sånn funksjon der og. Vil bare holde på eBokBIb så lenge det går, det holder vel ut april..

      Slett
    4. Mye har skjedd på likestillingsfronten de siste tredve årene, heldigvis, men vi skal ikke se oss blind på at kvinnene alltid er helt uskyldig, det må være lov å tenke selv. Problematikken er interessant, men er det en klassisk metoo når mannen sjarmerer kvinnen i senk, hun er betatt og vil mer enn gjerne være sammen med ham? Dette er jo klassisk flørt, hvordan skal det gå med menneskeheten om vi ikke skal tørre å flørte med hverandre lengre?
      Takk for lenke, ser at jeg ikke er helt enig med Dagbladet, legger lenken inn på omtalen min :)

      Godt du finner ut av leseplatformene, ikke alltid rett frem :)
      Jeg lar meg lett avlede fra virkeligheten, håper du finner en bok som virkelig fenger :)

      Slett
    5. Det er vel skjevheten k maktforholdet som er vesentlig her. Underordnet/ overordnet . Få jobb gjennom å ligge seg til .. etc .

      Slett
    6. Ferdig med boka nå, og jeg synes det jeg allerede har skrevet er like gyldig. Det er noe med disse subtile makt-grepene som gjenspeiles i denne boka, noe som ligger i maktstrukturene og da særlig mektig mann/ung kvinne. Som hun påpekte noen steder; (husker ikke helt ordrett) "Jeg har vekket hans begjær- og da kan jeg ikke si nei/stoppe" (kvinnen tar på seg skyld)- og i og med at hun liker han, er fascinert av ham og føler seg utvalgt lar hun seg overrumple med de brå (og for harde) kyssene- den store tunga som nesten kan kvele henne (de bildene fikk meg til å tenke på Giskesaken btw) og hun synes ikke hun kan trekke seg, det blir som en slags "blir du med på leken får du tåle steken og kjøre hele linja ut", og så tror hun godt om han i det lengste, også når hun ligger i vannet og holder på å dø.
      Han er en mektig mann som tar for seg. Hun føler seg beæret og vil opp og frem. Jeg synes ikke hun utnytter situasjonen med ham, heller at hun er fascinert og føler seg utvalgt- ganske likt det som gjelder mange unge ambisiøse kvinner som blir tiltrukket av eldre mektige menn. Er det ikke de mennene som bør være ansvaret sitt bevisst her?
      Sånn sett er det svært relevant at #metoo ble nevnt når denne boka ble gitt ut på norsk, synes jeg, nettopp fordi den viser de subtile mekanismene (ikke nødvendigvis de mer åpenbare overtrampene/overgrepene)

      Slett
    7. Veldig godt forklart Anita. Men, jeg leser deg som at jentene ikke skal ha noe ansvar for det de setter i gang overfor en mann, når han utad er rik og mektig. Dette kan vi nok diskutere herfra til evigheten, og hver av oss har nok meninger basert på levd liv :)
      Veldig kjekt at du tok deg tid til å følge opp Anita!

      Slett
    8. Takk, godt å høre.)
      Nei, jeg mener ikke at de ikke har noe ansvar. Det er selvsagt flere sider av dette, men jeg mener at de mektige eldre mennene har mer ansvar, nettopp pga sin maktposisjon.
      Jeg mener også det er forskjell på tilfeller der kvinner bevisst benytter seg av sitt kjønn og de selv bevisst går inn for for å selv få makt/stilling/et godt "parti"- og der hvor de ikke gjør det, men "bare" blir fascinert og forført. Menn i ledende posisjoner må gjøres bevisst på hvilken makt de har. Det er vel også nok eksempler på at kvinner som sier nei ikke får de karrieremulighetene de ønsker, noe #metoo viste veldig tydelig. (så kan man si at da får de velge noe annet, men så enkelt har det historisk faktisk ikke vært innenfor en del bransjer). .. Nå er jo dette antagelig lettere i dag etter #metoo, men vanskeligere før da det ikke var like stor bevissthet, eller like mye fokus og åpent snakk i samfunnet om disse mekanismene.

      Ja, man kan nok diskutere dette opp og ned i mente. Men det er mye mer enn egne erfaringer dette baseres på, men strukturelle forhold mellom kjønn og makt som er belyst mange steder i forskning og historie. Men jeg har sett det også, ja..Men jeg har også sett det motsatte, at kvinner bevisst benytter seg av "kvinnelist" eller hva jeg skal kalle det, for å oppnå posisjon, muligheter, stillinger.
      Det synes jeg ikke Kelly i Svart vann gjorde.

      Slett
    9. Nei, Kelly var nok ikke ute etter posisjon og mulighet, kanskje hun bare ville utforske en ny erfaring :)

      Slett
  4. Leste den i fjor og likte den godt. En viktig bok. =)

    SvarSlett