Jaget av Gestapo av Arnfinn Haga

Jeg er inne i en fase hvor jeg har lest flere bøker fra andre verdenskrig. Jaget av Gestapo er den siste boken jeg leser i 2018, og den som føyer seg fint inn i tematikken. I vinter har jeg lest Med krigen som skygge, hvor det er oppvekst under og etter krigen i Finnmark som er tema. Marte Michelet imponerer igjen med sin kunnskap om jødenes deportasjon i Hva visste Hjemmefronten? Denne krigen blir vi aldri ferdig med, og Arnfinn Hagas beretning om er både interessant og spennende lesning.

Forlaget om boken:
Opprullingen av Stein-organisasjonen i Bergen i 1941 er en av de store provokatørsakene fra krigen. Flere av de impliserte kom seg unna på eventyrlig vis - for noen endte det godt, for andre ikke. Dette er beretningen om hvordan selve flukten artet seg. Motorkutteren «Blia» kom fra Shetland for å hente en agent, men forliste med vel førti personer om bord. Det ble det største enkelttapet i shetlandsbasens historie.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2018

Sider: 178

Kilde: Leseeksemplar

Sprengningen av Stein-Organisasjonen skrev Arnfinn Haga om i en bok for 30 år siden, men det er en detalj fra denne hendelsen som krever en hel bok, og det er flukten til Billy Forthun vi får høre om her. Han var en pioner innen motstandsbevegelsen i Bergen, og her får vi høre om hvordan han og de andre bygget en eksportorganisasjon, med utgangspunkt på Bømlo.

Når landet vårt ble hærtatt 9 april 1940, var det mange, telegrafister og andre som så helt klart hva som måtte gjøres. Gjemt i et hønsehus i Ekebergåsen, bygget de sendere og mottakere for motstandsgruppene.

Telegrafisten Ingebrigt var den første motstandsmannen som ble tatt og anbrakt i gestapohuset i Veiten 3. I løpet av natten til 1 oktober 1941, ble ytterligere femti personer arrestert, og siden jeg ved flere anledninger har lest om hva som foregikk i dette huset, grøsser jeg hver gang jeg går forbi huset som ligger midt i Bergen sentrum. Heldigvis var ikke skildringene av avhør og tortur av de verste her.

Det er skremmende å lese om hvordan motstandsforkjemperne involverte barna sine når det sto på som verst, og hvor avhengig de var av å stole på at naboer og andre ikke anga dem.

Så var det Billy Forthun da. Etter å ha gjort seg bemerket i begynnelsen av okupasjonen, måtte han i -41 ta beina fatt. Han flykter og må finne seg dekningssted hos venner og familie, og det er ikke få skjulesteder han er innom før han endelig kommer seg avgårde til Bømlo og motorkutteren Blia.

Det er spennende å høre om hvordan dagliglivet i Bergen ble preget av at Gestapo jaktet opp motstandsfolk etter beste evne. Min oldefar jobbet i Det Bergenske Dampskipselskap, så når dette navnet dukker opp befinner jeg meg midt i tumultene i 1941. Jeg vet hvor Tyskebryggen er, og senere når vi henledes til, den forlengst nedlagte Tornøegården, så husker jeg sannelig den også.

Jaget av Gestapo skildrer på en levende måte hva som foregikk i kulissene i 1941. De var modige de som gikk i bresjen for motstandsarbeidet, og alle de som stiltiende støttet dem, var absolutt ikke noen pyser de heller. Kun med en setning i etterordet hører vi om Telavåg, som i april året etter ble lagt øde av tyskerne. For meg har det vært historiene fra Telavåg som har vært vestlandets store bidrag til krigen, men med denne boken har jeg fått utvidet min horisont.

I etterordet nevnes flere detaljer jeg gjerne skulle ha lest om, og heldigvis gir Haga oss en fin litteraturliste til videre lesning.

Boken anbefales på det varmeste!