Silkekongen av Jeanne Bøe

Forfatteren Jeanne Bøe er en allsidig dame, som driver med dramatikk i forskjellige versjoner. For meg ser det ut som om Silkekongen er hennes debut som forfatter.

Forlaget om boken:
I årevis har Selda Mørk slitt i skyggene for ektemannen, stjerneforfatteren Juster Mørk. I takt med hans stadig økende ego, har Selda krympet. Da hun finner Juster til sengs med en ivrig fan i herskapshuset på Frogner, rømmer hun til familiehytta i Kragerø for å finne fred. Men det er lettere sagt enn gjort. Hennes nye nabo, kunstneren Bram, lyser opp natta med å sveise på stålplater. Skal han tenne på hele vika, hennes gjemmested? 

Det varer ikke lenge før Juster vil ha Selda tilbake, men ikke for å redde ekteskapet. Noe viktigere står i fare. Å kutte trådene til fortiden skal vise seg nesten like vanskelig som å finne veien videre. Selda må tenke nytt. Hva ville en mann gjort?

Dette var en perfekt juleferiebok, som var lettfordøyelig nok til å bli lest mens sjakken durte i vei på tv. Bøe skriver på en morsom måte, men for meg ble humoren litt krampaktig i begynnelsen. Heldigvis roet det seg ned i tide, så jeg kom meg i mål.

Det må innrømmes at hovedpersonen Selda irriterte vettet av meg. Selv om hun i utgangspunktet skulle tenke som en mann, etter hun ble skikkelig sviktet av ektemannen, så er hun helt ute av stand til å ta ansvar for sitt eget liv. Hun blir dradd mot de mennene som ser på henne, enten de er gammel eller ung, oppfører seg som drittsekker eller holder henne våken om natten.

Hun har i realiteten skrevet bøkene som mannen nå har blitt rik og berømt av, uten å bli kreditert på noen som helst måte. Når hun reiser fra ham, fører en eller annen mystisk stolthet til at hun ikke krever noe økonomisk fra sin mann, så hun lever på nær sagt ingenting.

Tematikken i boken dreier seg om sorg, Selda mistet søsteren sin for noen år siden, da hun som godt voksen tok livet av seg. I tillegg bearbeider hun forskjellige sorger, over at hun er barnløs og over at hun har en skravlete mamma, over at mannen sviktet og at hun ikke får navnet sitt på bøkene de har skrevet. Det at faren dør i romanen forbigås mer eller mindre i stillhet, da blir hun mer oppbrakt over at hyttenaboen flytter tilbake til USA.

Det er en lettvekter dette her, med språk som bør lukes litt i, og enkelte lettvinte løsninger som gir handlingen et "hei hvor det går" preg, men til late feriedager er det helt innafor.

Forlag: Liv

Utgitt: 2018

Sider: 319

Kilde: Leseeks