En kjapp liten oppsummering for november

Himmel og hav så fort tiden går, nå er allerede november over. Guttene har knapt fått tid å spare ut barten, før julemåneden står for døren.
Jeg hadde 15 gode kolleger på besøk i går kveld, med masse god mat og høy stemning, ble det en livlig affære. For meg som sjelden er på fest, kjenner jeg at jeg kunne gjort dette oftere, for det ga mersmak.

Så var det november og lesing:

1. Merethe Lindstrøm - Arkitekt - 5
2. Belinda Bauer - Som fortjent - 5
3. Diverse forfattere - Julefortellinger - 5
4. Jørn Lier Horst - Gravrøvergåten - 5
5. Katja Kettu - Jordmora - 5
6. Eirik H. Sæther - Lobotomisten - 4
7. Thorstein Thomsen - Snø på hennes ansikt - 4
8. Andrea Molesini - Ikke alle drittsekker kommer fra Wien - 3
9. Jonas Gardell - Tørk aldri tårer uten hansker del 1 - 6
10. Eirik H. Sæther - Heksedoktoren - 4
11. Dan Takle - Sjiraffen - 5
12. Alice Munro - Uvennskap, vennskap, forelskelse... - 3
13. Agnes Ravatn - Fugletribunalet - 6
14. Kim Leine  - Profetene i Evighetsfjorden - 4
15. Vetle Lid Larsen - 1001 natt -

14,5 bok, er mer enn håpet på, men mindre enn de to foregående månedene, så det går rette veien. Målet er å lese max 10 bøker i måneden.
Jeg synes selv det er temmelig fantastisk at jeg har gitt en nynorsk bok en 6`er, men Fugletribunalet grep meg voldsomt, så det fortjener den. Ellers vil jeg også nevne den andre 6`eren, Tørk aldri tårer - en nydelig bok. Filmen er klar og vises på tv allerede på mandag. Jeg har forstått det sånn at alle tre bøkene i serien er filmet, og at den 3 delte tvserien som begynner nå, er en bok pr. episode. Jeg har fått bok nummer to, så den blir helt klart neste bok ut, så jeg er ferdig med den til neste mandag når episode to går på tv.

Har du lest noen av "mine" bøker? ...og, er vi enig om terningkastet? 

God helg og god førjulstid, husk å kose deg i desember. Jeg er ferdig med julegavene så jeg har bare kosing på programmet. Julekalenderen er ny av året, stablet opp oppå bokhyllen min. Temmelig "strilete", men den minker no dag for dag, og julaften er flaskene borte. I god forbrødringsånd, har gemalen valgt ut godt juleøl fra mange land, en på deling hver kveld, og en Nissemor til meg og en Nissefar til gubben på julaften. Vi har ikke mer moro enn vi lager selv, heter det jo så klokt.

Årets julekalender 

Novellesamlinger, nynorske og engelske bøker i 2014

Det er ikke ofte jeg har prosjekter på gang, når det gjelder lesingen min, men nå når jeg skuer utover leseåret 2014 ser jeg at jeg vil ha fokus på tre ting. Eller fire egentlig, for norske utgivelser vil også stå sterkt med tanke på Bokbloggerprisen.
For lett å holde oversikt vil jeg samle novellesamlingene, de nynorske og de engelske titlene her. Jeg har ikke satt meg et mål om antallet jeg vil lese, men håper på å komme opp i fem av hver, kanskje?

Novellesamlinger, og året jeg har lest boken:

1. Birger Emanuelsen - For riket er ditt
2. Anne B. Ragde - Polarsafari
3. Johan Theorin - Utgravningene i Ralla ødekirke
4. Annette Mattsson - Å dele en flamme
5. Annette Mattsson - Holde fast 
6. Merethe Lindstrøm, Kysset 
7. Ingvild Rishøi, The life and death of Janis Joplin 
8. Alice Munro, Bjørnen gikk over fjellet (2014)
9. Merethe Lindstrøm, Arkitekt (2013)
10. Alice Munro, Uvennskap, vennskap, (2013)
11. Diverse forfattere, Julefortellinger (2013)
12. Diverse forfattere, Julenoveller (2013)

Nynorske titler:

1. Aina Basso, Finne ly (2014)
2. Nils Henrik Smith, Se ilden lyse over jord (2014)
3. Ruth Lillegraven, Manilahallen (2014)
4. Anna Gavalda, Billie (2014)
5. Lars Mæhle, Linnès dystre lærdom (2014)
6. Solfrid Sivertsen, Eit plutseleg mørke
7. Lars Mæhle, Den mørke porten (2013)
8. Aina Basso, Inn i elden (2013)
9. Agnes Ravatn - Fugletribunalet (2013)
10. Ruth Lillegraven - URD (2013)

Engelske titler fra 2014:

1. Truman Capote, Breakfast at Tiffanys
2. Alice Peterson, Monday to Friday Man
3. Mark Haddon, The red house
4. Belinda Bauer, The facts of life and death
5. Neil Gaiman, The ocean at the end of the lane

Profetene i Evighetsfjorden av Kim Leine

Prisvinnere er alltid interessant å ta en nærmere titt på. Årets vinner av Nordisk Råds Litteraturpris gikk til Danmark, men Kim Leine er født og oppvokst i Norge, og flyttet til Danmark først som 17 åring, så han er no litt norsk også. Han er utdannet sykepleier, og har bodd 15 år på Grønland.

Vi er i Den kongelige danske koloni Sukkertoppen, Grønland, 1793:
En grønlandsk kvinne sparkes i døden fra en høy klippe. Den danske presten er i ferd med å gå av hengslene av hjemlengsel og skjørbuk og allmenn fortvilelse. Kolonibestyreren forfølger ham, han har et uoppgjort regnskap med ham.  Kolonibestyrerens kone er på randen av sammenbrudd og ser presten som sin eneste venn og fortrolige. Pastorens grønlandske kateket fortæres av sinne og sorg. Kolonimannskapets lille gruppe menn går hverandre på nervene. Om vinteren ruger mørket og kulden over kolonien, om sommeren skyller lyset inn som en flodbølge, det er ikke lett å si hva som er verst.
Hovedpersonene i denne bredt anlagte romanen fra kolonitidens Grønland, er pastor Morten Falck, hans kateket Bertel Jensen og kvinnen Arnarulunnguaq som faller fra klippen – et fall som strekker seg over tiden det tar å lese boken.
Vi følger dem hver for seg. I København i 1780-årene og under den store bybrannen i 1795. På vandringer i Norge og på lange båtreiser. På hvalfangst med skonnerten Henrietta of Aberdeen og på besøk hos hedninger og kristne i den kongelige danske koloni.
På den lille boplassen i Evighedsfjorden, noen dagsreiser fra Sukkertoppen, oppstår det et religiøst svermeri blant grønlenderne, anført av den rettskafne og sterke Maria Magdalene og hennes mann Habakuk. Det er Grønlands første løsrivelsesbevegelse, en moderne drøm om frihet, likhet og brorskap, 4000 kilometer nordvest for Bastillen. En drøm som det danske formynderskap hverken kan eller vil akseptere. Disse svermerier får avgjørende betydning for Morten Falcks og Bertel Jensens skjebner.
Og fra den høye klippen faller kvinnen Arnarulunnguaq. Oppe på kanten står morderen og ser henne falle.

Med forlagets spennende omtale av boken ferskt i minne, satt jeg meg ned og leste, og jeg kan ikke si annet enn at det gikk en stund før jeg kom meg opp av godstolen igjen. Boken begynte i København, og tankene mine gikk både til turen vår for noen uker siden, og til teaterstykket Dyveke, som har litt av sin handling i København. De foretok til og med en dagstur nordover til Dyrehavegården, en perle som de færreste som besøker København får med seg. (Vi syklet hit på noen store svarte sykler en gang, og tilbrakte kvelden blant hjortene, og karusellene i parken.)
Denne parken var bygget allerede på 1700-tallet, og fra Fredrik V`s tid, har offentligheten hatt tilgang til den. Fantastisk! Jeg elsker sånne historiske romaner som får meg til å sette meg ned å google.

Det er et fantastisk språk i denne boken, helt i tidsånden og med mye både ettertanke og humor. De første 100 sidene forsvant, og jeg måtte presse meg til å ta en tissepause og smøre meg en skive, før jeg dukket inn i handlingen igjen. Kapitlene er lange, og har sin egen avgrensede handling. Først er vi i København, så på båten mot Grønland, og senere møter vi Morten igjen, når han har vært fem av sine ti år i tjeneste på Grønland.
Her skjer det noe med hele teksten, og jeg detter brutalt av lasset. Det hoppes i handlingen, og jeg blir en smule forvirret. Herfra er det viktig å følge med på overskriftene og årstallene, for å henge med.
Første del av boken er en klar sekser mens den delen som foregår på Grønland er en treer i mine øyne. Språket flater ut, og jeg bruker mye av energien på å forstå hva som skjer og lure på hva som har skjedd, og hva som skal skje.
Mot slutten reiser han tilbake til København via Bergen. Vi får oppleve den store bybrannen i København i 1795, hvor jeg opplevde et glimt av bokens kvalitet fra de første 100 sidene, men når vi så går over til epilogen skjønner jeg atter lite. Hva er det forfatteren vil oppnå med denne hoppingen i tid?

Med tanke på at forfatteren faktisk har levd 15 år på Grønland, hadde jeg håpet å få en følelse med landet. I denne boken ble det full score for de delene hvor handlingen var i Danmark eller Norge, men handlingen fra Grønland var så oppstykket og forvirrende at jeg ikke fikk noe vettugt ut av det.

En smakebit fra begynnelsen:
Samtale mellom Morten som nettopp har frisknet til fra et lengre sykeleie og sin velgjører:
 - Det gleder meg at han er på høykant, sier Schultz bak ham. Han snur seg og går bort og setter seg på stolen som boktrykkeren anviser ham.
 - Jeg føler at jeg snart er restituert. 
 - Vi var bekymret for ham. Boktrykkeren sitter og har trukket øyenbrynene langt opp i pannen, som om han har sagt noe morsomt, eller venter at Morten skal gjøre det. Særlig ligger han min eldste datter meget på sinne.
 - Jeg håper ikke jeg har vært til unødig bry. 
Slettes ikke! det ligger i kvinners natur å vise omsorg for alt levende, og det er bare sunt for unge piker å danne seg et inntrykk av livets alvor, og at det finnes en virkelighet utenfor hjemmets beskyttende murer. Men det var bra at student Falck ikke avgikk ved døden. Det ville ikke vært nyttig for min datters syn på livet.
 - Heller ikke for mitt, sier Morten.

Forlag: Cappellen Damm

Forfatter: Kim Leine

Vinner av: Nordisk Råds Litteraturpris 2013

Utgitt: 2012

Sider: 560

Kilde: Lånt på biblioteket

Terningkast 4

Skulle gjerne hørt fra deg som har lest boken, hva du synes om den?

Hjemmelagede julegaver - bakes nå, spises til jul

Nå er jeg nesten ferdig med julegavene. Jeg går inn for det med liv og lyst, og siden jeg er glad i lister og ganske fokusert av meg, så går dette som en drøm. Tidligere i høst leste jeg Shoppingfri, og tanken på å være shoppingfri i 2014 vil ikke slippe taket. Med dette i bakholdet har jeg kjøpt meg to nye bukser, nye støvletter og ny utejakke til å trene i. Nå har jeg ALT jeg trenger, og skorter det på noe etterhvert, så har jeg heldigvis bursdag i mai.
Det spørs om jeg holder helt til neste jul, og gaver er jo lov, men hjemmelagde julegaver er alltid kjekt å få. Derfor vil jeg anbefale tre sorter som kan lages i god tid, og som tåler å ligge i romtemperatur i noen dager, sånn under treet du vet.

Engelsk fruktkake - en klassiker hver jul

Engelsk julekake er min favoritt, og den jeg lager hvert år. Det er nok deig til to kaker, eller fire små, hvis du velger det. Da har du gaver og "gåpåbesøkoppmerksomheter" så det holder. Den er lett å lage og det blir alltid perfekt resultat. Oppskriften finner du på lenken, bildet er nytt av året.

Kakemenn slutter du raskt å kjøpe i butikken, etter du har laget disse. De er så utrolig mye bedre enn kjøpekakemennene. Husk å lage dem tykke nok! Siden vi venter litt med kakemennene, har jeg ikke noe godt bilde, men oppskriften finner du på linken.

Biscotti til å dyppe i rødvinen en mørk og kald vinterkveld 

Biscotti, italienske kjeks. Disse er utrolig gode, og et gøyt innslag på bordet, når det allerede står rødvin der, for disse er perfekt å dryppe i vinglasset. En hvitvinselsker dyppet sin biscotti i glasset sitt, og påsto at det var like godt med hvitvin. De er selvfølgelig også god til kaffe, og hvis jeg ikke gjemmer vekk boksen, så forsvinner de helt av seg selv...

To deilige honningkaker ligger og godgjør seg

Honningkake er min fjerde anbefaling. Denne skal helst hvile noen uker, og er derfor utrolig fin å ha som julegave.
Her fant jeg ikke at jeg hadde blogget om den før, så oppskriften kommer her:

Honningkake:
4 eggeplommer
250 g sukker
250 g honning smeltes i smøret
100 smør smeltes og avkjøles
1/4 ts malt nellik
1/4 ts malt pepper
1/2 ts malt ingefær
1 ts bakepulver
250 g hvetemel
4 eggehviter stivpiskes

Pisk eggeplommer og sukker hvitt. Ha i smør og honningblandingen. Ha så i mel med krydder og til sist vender du i eggehvitene.
Stekes på 150 grader i 50 minutter. Deler du røren i to mindre former, må du kanskje korte ned steketiden med 10 minutter.
La kakene bli helt kalde før du pakker dem inn i aluminiumsfolie og plast. La dem hvile i 4 uker, før du pakker dem inn i pent papir og gir dem bort i julegave.

Hjemmelaget vørterbrød - mye bedre enn kjøpebrødet

Hvis det er oppunder jul, når du får ånden over deg, kan du jo bake et julevørterbrød. Disse er knallgode med smør og brunost, absolutt best samme dag, men holder seg fint i fryseren.

Julevørterbrød 2 stk:
500 g rugmel
500 g hvetemel
1 ts malt anis
1 ts malt koriander
1/2 ts malt nellik
1 ts malt pepper
3 dl melk
1 dl sirup
50 g gjær
1 flaske, 0,33 l vørterøl
2 dl rosiner
Bland rugmel og halvparten av hvetemelet. Tilsett krydder. Løs gjæren opp i lunken melk tilsatt sirup, før du tilsetter ølet og rører dette inn i melblandingen.
Elt deigen godt og tilsett mer hvetemel til deigen slipper bollen og er passe fast. Dekk med plast og la deigen heve i 1 time.
Del deigen i to eller tre og elt inn rosiner. La etterheve i 30 min. Stek på 200 grader i 40 minutter. Pensler du brødene med vann når du tar dem ut av ovnen blir de blanke og fine på skorpen.

Boken på vent - julefavoritter i desember

Årets julebøker

Heldige er vi som har barn å lese høyt for, og spesielt i førjulstiden er dette ekstra koselig. Barna på avdelingen som jeg jobber har begynt å skjønne at å bli lest for er en god pust i bakken. I julen trenger de dette ekstra mye, og jeg er mitt ansvar bevisst. Selv foretrekker jeg å lese mine egne bøker, de som jeg kan nesten utenatt, for da leser jeg med mimikk og innlevelse, og jeg kan holde boken opp så barna får se bildene.
Her skal dere få se mine favoritter, som jeg har på vent, for vi venter selvfølgelig til
1 desember!

Ingunn Aamodt - Pulverheksa og julenissen
Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig - Nisseforeningen
Astrid Lindgren - Se, Marikken det snør!
Sven Nordqvist - Gubben og katten får julebesøk
Jujja Wieslander og Sven Nordqvist Mamma Mø og Kråka feirer jul
Ukjent forfatter - Så går vi rundt om en enebærbusk

Den siste boken jeg nevner er en som jeg har hatt siden jeg var liten, så den er sikkert 43 år gammel. Den om ut på Forlagshuset men inni står det ingen årstall. Forfatter er ukjent, siden det er ingen som vet hvem som skrev denne sangen.
Boken om Pulverheksen er en adventskalenderbok, med en side tekst for hver dag. Jeg leste den i fjor, og ungene ba om en ny runde i år.
Mamma Mø går fint å lese også for 3 åringer, men de tre andre bøkene fungerer det best med 4-6 åringene, for disse tar litt lenger tid (15 - 20 min...)

I går hadde jeg fri, så da fikk jeg bakt, vasket og pakket gaver, så nå er jeg klar for en koselig desember uten stress og jag.

Heldigvis er Beathe tilbake med Boken på vent, 

så har du et tips til en bok du ser frem til å lese, 

så gå gjerne inn på bloggen hennes og 

del det med oss andre. 

Meatfree monday: Linsegryte a la Elin

I forrige måned har vi vært "veggiser" i 11 år. Vi spiser litt sjømat, derfor hermetegnene. Meatfree monday er et internasjonalt miljøprosjekt, som har som mål å få oss mennesker til å spise mindre kjøtt. Linsegryten jeg vil dele denne mandagen, er en oppskrift jeg har plukket opp fra Elin Larsen og den har rast inn på toppen av listen av mine favorittmiddager. Prøv den da vel!

Linsegryte til 4 personer:
4 finhakket sjalottløk
3 fedd finhakket hvitløk
200 g hakket sellerirot
400 g røde linser
400 g grovhakket tomater på boks
4 ss grønnsaksbuljong
9 dl vann
2 stk laurbærblad
½ ts oregano
2 ts sukker
1 ss vineddik
10- 15 cherry tomater i biter
1 dl finhakket vårløk
salt og pepper.

Slik gjør du: Fres løk, hvitløk og sellerirot i ½ dl olivenolje på middels varme i noen minutter. Hell i vann og grønnsaksbuljong. Kok opp, og tilsett de godt skylte linsene, og resten av ingrediensene unntatt tomatene og vårløk. Kok linsene møre, og tilsett tomat og vårløk. Smak til.

Sjiraffen av Dan Takle - en smakebit fra en fantastisk bra debut!!

Dan Takle er en lærer fra Bergen, som debuterte med Sjiraffen i september i år. Debutanter er alltid spennende å lese, og spesielt de fra min egen hjemby.

Forlaget om boken:
Sjiraffen er først og fremst et møte mellom mennesker som på ulike vis gjemmer seg i skyene for å slippe å konfrontere farene som lurer nede på bakken.
På overflaten følger vi fire lærere på en fiktiv ungdomsskole i Bergen gjennom et helt skoleår og de mange utfordringene de møter både i jobben og privat. Men det er like mye en historie om minoriteter, etniske så vel som seksuelle, og deres kamp for å tilpasse seg en virkelighet som slett ikke alltid er like enkel. Og selvsagt dukker det opp en ekte sjiraff. Sjiraffen er en underfundig, mangedimensjonell og gripende fortelling skrevet med humor og innlevelse.

Det hele begynner fornøyelig morsomt. Etter en artig prolog hvor vi møter Arne som bor i en garasje, blir vi kjent med flere av lærerne på Haugen skole. Mørkhudede Tanita fra Øystese, lider av forfølgelsesvanvidd, eller gjør hun det? Torill fra Haugesund er en røker og i sin iver etter å gjøre røkingen til en kunstform, etterligner hun filmstjerner i speilet. Helge er gift med russiske Tatjana. De bor i rekkehus og har en 5 måneder gammel baby som heter Giggs. Det som preger samlivet deres er Helges barnslige dyrking av engelsk fotball. Disse tre blir vi så vidt kjent med før del 1. Her møter vi Hildegunn som er fersk ut fra lærerskolen og helt ny på Haugen skole.
Haugen skole er et gammelt gymnas som har blitt omgjort til ungdomsskole. Omgjort og ombygd, så når denne historien starter bærer bygget preg av at skolen er på vei til å bli en "resultatenhet", fylt med studieplasser, kollokvierom og dataøyer. Ikke mindre enn tre satellitter blir bygget, for å huse rom med de rette vinker og bruksområder.

Sjiraffen har 552 sider, og her er mye humring på veien. Selv om jeg ikke jobber i skolen, kan jeg levende se for meg mange av aktene blant lærerne. Til slutt, der vi pleier å finne forfatterens takksigelser, kommer det en rulletekst. Han sier tidlig: "Noen få ganger er rulleteksten nesten bedre enn selve historien. Du trenger ikke lese rulleteksten. Historien er jo slutt. Men kanskje du har lyst?" Jeg hadde, og jeg angret ikke. Når vi så tror det er jamt slutt, får vi også en Playlist. Originalt spør du meg.
Det er mange karakterer med i denne historien, men det blir aldri forvirrende. Mye skjer og ved slutten er ståsted til mange av karakterene totalt endret. Det er mange som får gjennomgå, både barnevern BUP, politi og skoleledelsen. Dessuten har forfatteren et skråblikk på det meste, som sammen med den humoristiske tonen gjør romanen både ettertenksom og morsom på en fin måte. De delene jeg likte best var når det handlet om Arne og hans "demoner". Jeg følte språket i disse delene skilte seg ut, og jeg kom litt mer under huden på denne karakteren. Når det gjenstod hundre sider, lurte jeg litt på hvordan han skulle runde av en roman med så mange historier flettet sammen, men det var elegant gjort, og jeg tror alle delhistoriene fikk en tilfredsstillende slutt.
Absolutt lesverdig for alle, men er du fra Bergen eller er lærer, må du ikke gå glipp av denne!

En liten smakebit fra slutten:
Han slo og slo og slo og slo og slo.
Og døren ble til far og mor og løver og gammelt hus og somaliske klaner og all annen elendighet i verden, uten at den gav etter for det.
Til slutt sank han utmattet ned på kne på den våte, mosegrodde steintrappen. Der ble han liggende en lang stund og bare stirre opp på det forlatte gamle huset og den stengte døren. Og han skjønte da at samme hva han enn gjorde, så ville den forbli stengt.

Forlag: Comino

Sider 563

Utgitt: 2013

Kilde: Leseeksemplar

Terningkast: 5!

Heksedoktoren av Eirik Husby Sæther

Heksedoktoren har undertittel Lobotomisten 2. Dette fordi de henger så grundig sammen, at du bør ha lest Lobotomisten før du leser Heksedoktoren. Det er noen helt forferdelige cover på disse bøkene, men de er begge spennende så det holder. Hvis du vil lese hva jeg syntes om Lobotomisten, så kan du klikke på lenken.

Disse bøkene er thrillere av verste sort. Vi følger ugjerningsmannen tett, og det er den dypt religiøse Johannes som gir de verste frysningene. I Heksedoktoren møter vi Johannes igjen i Rio de Janeiro, etter han har klart å rømme fra sine udåder hvor han på bestialsk vis drepte Tom sin samboer. Han gjemmer seg i favelaen til farens menighet. Her bodde han en tid som barn, hvor menigheten driver et barnehjem. Han tror han er trygg mens han pleier sine skader, men ber noen være på vakt for en hvit kjempe som er ute etter ham.
Tom er fylt av hevntanker etter det grusomme drapet på Siri og tar kontakt med en gammel kompis, for å få innpass i et miljø for å bli leiesoldat. Han får et oppdrag hvor han kan vise seg og tjene litt penger, før han også er på full fart til Rio for å hevne Siri.

Det verken Tom eller Johannes har tatt høyde for er tilstanden i Rio. Her er det fiender overalt, og ingen av dem er trygge. Det blir en kamp på liv og død for begge to.

Som du skjønner, er dette ingen vanlig krim, eller thriller for den saks skyld. Spenningen er høy, og tempoet likeså. De roter seg begge inn i helt umulige situasjoner, men i god James Bond stil kommer de seg ned på beina igjen, gang etter gang. Tenker du på hvor mye vi tåler av utenkeligheter av nevnte filmhelt, så blir denne boken ganske spiselig den også. Heksedoktoren ble heldigvis avsluttet på normalt vis, og ingenting tilsier at det skal komme enda en oppfølger.

Forlag: Juritzen

Sider: 369

Utgitt: 2013

Kilde: Leseeksemplar

Lyttekurs med Bergen Kulturforum og Mozarts dødsmesse med BFO

                                                                                                                            Foto: Hildegunn Aalen

Mozart`s Rekviem sto på programmet i dag. Det var Bergen Filharmoniske Orkester med sangere fra blant annet Kor Vest, som fremførte dette stykket, som hoveddel i en tredelt konsert i Grieghallen. Det andre vi fikk høre var motetten Jesu, meine freude av Bach og fiolinkonserten fra 1939 av Hartmann, med benevnelsen En klagesang for Europa.

Eilif Løtveit, vår foredragsholder på mandag

Mandag deltok Hildegunn og jeg for første gang på et lyttekurs. Kursleder Eilif Løtvedt ga oss en kjapp bakgrunn for de to første stykkene, og fortalte litt om komponistene, før resten av tiden ble viet til Mozart og hans Rekviem.
Eilif innviet oss på en levende måte i Mozart`s siste halve leveår. Han viste ikke det da han mottok bestilling på denne dødsmessen, at dette ble en messe over hans egen død. I juli 1791 kom der på døren et sendebud i grått. På vegne av det som viste seg å være en eksentrisk greve, skulle han for 50 dukater skrive et rekviem til hans avdøde unge kone. Greven hadde planer om å fremføre det for sine gjester som sitt eget verk, men sånn ble det ikke.
I 1791 var Mozart 34 år. Han hadde det fryktelig travelt, skrev på Tryllefløyten, Opera Tito, som skulle urfremføres i Praha samme år, en klarinettkonsert og en kantate til frimurerlosjen sin, som flyttet inn i nye lokaler samme år. Alt dette skulle ferdigstilles samtidig som han måtte skrive dette rekviemet. Han tok i mot halve summen 25 dukater, så det var viktig å levere.
Frem til november var Mozart frisk som en fisk, og jobbet hardt. Plutselig begynner han å føle seg dårlig, og får det travelt med å gjøre ferdig det han holder på med. Når han dør 5 desember av en akutt, revmatisk betennelsesfeber er rekviemet ikke helt ferdig, men de siste delene ligger dokumentert på lapper og ark på arbeidsplassen hans. Tre av hans elever tar på seg arbeidet og gjøre ferdig verket, og i 1792 skriver Sussmayr hele verket av, skriver under med Mozarts signatur og leverer det til Grev Franz von Walsegg, hvorpå han heldigvis betaler Mozarts kone de resterende 25 dukater.
På lyttekurset på mandag fikk vi utdelt teksten hvor der er en dansk oversettelse, så jeg hadde en viss formening om hva de sang om i kveld. Vi lyttet til noen deler av stykket, og fikk forklaringer underveis. Det er lenge siden jeg har lært så mye på så kort tid, sammen med så koselige mennesker, det gjorde underverker for lytteopplevelsen jeg hadde i dag.

Konserten med BFO i dag ble helt spesiell, når jeg var så godt forberedt, dette skal jeg gjøre flere ganger. Grieghallen var stappfull, så det aner meg at jeg har vært med på noe stort.
Sangstudentene fra Griegakademiet og Norges Korforbunds Ungdomskor gjorde en formidabel innsats, og sammen med Kor Vest og fire fantastiske solister, ble dette en nydelig konsert. Musikken i Rekviem var melodisk og fin, så nå vet jeg hvilken cd jeg ønsker meg til jul.

Bergen Kulturforum er en ideell kulturorganisasjon som ble startet i 1999. Sammen med noen venninner meldte  jeg meg inn i år, og ser nå spent frem til katalogen for 2014 som snart er å finne på nett.

DnS viste i dag flotte smakebiter fra programmet for 2014

Med engelske Tim Carroll som regissør, blir dette Shakespeare av høy kvalitet

For tredje år på rad klarte jeg å rydde plass i kalenderen til en visitt innom teateret klokken 12. I dag viste nemlig DnS smakebiter fra repertoaret for neste år, og dette er gull verdt å få med seg. Så skråsikker var jeg på at de vil komme opp med et bra program at jeg likesågodt fornyet årskortet før fremvisningen i dag. Etter en time i mitt sete midt på rad 6, gikk jeg begeistret ut av teateret, og ser med forventning frem mot neste teaterår.
Stykkene som er satt opp i 2014 er preget av grunnlovsjubileet. Fortid og nåtid med bergensk forankring. Hele 50 % av stykkene som settes opp til neste år er norske urpremierer. DnS har tidligere vist at de er god til å lage teater fra scratch, ikke bare spille stykker som andre har skrevet, så jeg synes dette er veldig spennende.

Teatersjefen, Petter Næss og Wenche Kvamme

"Forestillingen" i dag startet med en sint mann som dro en likpose inn på scenen. Dette var selvfølgelig fra stykket "Reksten - firmaets mann" som har premiere i januar. En fantastisk start på showet, som fengslet publikums oppmerksomhet totalt.
Shakespeare stykket Kong Lear har også premiere i januar, og her er det Bjørn Willberg Andersen som har hovedrollen. Regissøren Tim Carroll har selv jobbet ved The Globe i London og er nok en av de som virkelig kan Shakespeare. Etter at vi i mars så Shakespeares samlede verker på DnS, skal det bli kjekt å se et av stykkene, ikke alle 37 på en gang.


Årets store (og eneste?) familieforestilling er Ronja Røvardotter. Det var SkallePer og Ronja som ga oss en liten smakebit i dag. I mine ører blir det litt vel teatralsk når det hele foregår på nynorsk, men det hører vel med.
På selveste kvinnedagen 8 mars har komedien Privatliv premiere. Stykket er en voldelig stilkommedie, skrevet av Noel Coward, et kjent dramatikernavn fra London.
Smakebiten vi fikk servert i dag var en nydelig sang hvor Ingvild H. Bygdnes og Eirik del Barco Soleglad sang. Jeg liker stemmen til førstnevnte veldig godt, så jeg håper hun får anledning til å slå seg løs.
I samarbeid med Sogn og Fjordane teater, settes opp stykket Vaffelhjarte.
Veien til Mekka, er et stykke som DnS setter opp sammen med Teateret vårt i Molde. Dette er Kirsten Hofseth sin siste runde på scenen før hun går av med pensjon. Det var i Molde hun startet sin teaterkariere, så dette er en fin måte å runde det hele av på. Synd for oss som liker det hun gjør på scenen, men sikkert bra for henne.
I stykket Pearl of Scandinavia er det Kompani Camping som er på besøk til Bergen og med i samarbeidet er også Lars Vaular.
Sånne som oss heter stykket som Frode Grytten har skrevet, og som skal fremvises i Teaterkjelleren fra 10 mai.

LilleLAB er et nytt konsept som DnS presenterer for første gang nå i vinter. Her blir vi ønsket velkommen inn på Lille Scene til teater som ikke er planlagt evigheter på forhånd. Stykkene som skal vises er dagsaktuelle og uten scenografi og kostymer. Første stykke ut er Diktatorfruer.
I Medealand av Sara Stridsberg møtes den greske antikken vår nåtid. "Vi ønsker å si noe om det dypt menneskelige i medfølelse", sier regissør Johan Osuldsen. Det er den kjente dramatikeren og forfatteren Cecilie Løveid som har oversatt teksten.

En flott presentasjon av høstens store musikal på Store Scene - Hellemyrsfolket

Den store satsingen til høsten er musikalversjonen av Hellemyrsfolket. Stykket har urpremiere 13 september. Det er Julian Berntzen som har skrevet musikken og Gunnar Staalesen har dramatisert Amalie Skrams berømte roman. Herborg Kråkevik står avbildet og er oppført som foreløpig eneste skuespiller, så jeg regner med det er hun som skal spille Oline. Med hennes nydelige stemme, kan det ikke annet enn å bli kjempebra!

Savnet jeg noe? Litt lite for barn kanskje, men for kulturkjerringer i sin beste alder, som ikke har barn å ta med seg, så er dette repertoaret midt i blinken.
Årskortet er fornyet, og billetter bestilt, vi ses på teateret!

Ikke alle drittsekker kommer fra Wien av Andrea Molesini

Det var Berit som med sin gode omtale av boken, fristet meg til å lese den. Forfatteren Andrea Molisini er født og oppvokst i Venezia og underviser nå i litteraturvitenskap ved universitetet i Padova. De første bøkene han ga ut var for barn og unge, og dette forfatterskapet har han mottatt Premio Andersen prisen. Denne romanen er hans første roman og han har også mottatt en anerkjent pris for denne.

Nord-Italia, november 1917: Mens første verdenskrig går mot slutten, blir familien Spada tvunget til å innlosjere fiendtlige tropper på familiens gods, først tyske, og deretter østerrikske. Sytten år gamle Paolo er nylig blitt foreldreløs, og bor sammen med besteforeldrene, tanten og to tjenestekvinner i det store huset. Etter hvert blir han rekruttert som medhjelper for godsets oppsynsmann, en italiensk etterretningsagent. 
Paolo vil gjøre en innsats for fedrelandet – men kanskje enda mer vil han gjøre inntrykk på den vakre og ville Giulia. Mens krigen spisser seg til, blir oppdragene stadig farligere. Og krigens regler og råskap skyver både vennskap og nåde til side.



Dette er en langsom bok. Selv om et gods blir okkupert av krigens ugjerningsmenn, og de som bor i herskapshuset får livene sine snudd på hodet, så er det liksom ikke noe "big deal".
Romanen er skrevet på en underholdende måte, med mye humor, så på den måten er den fornøyelig lesning. Har du lyst å lese om disse hendelsene i 1 verdenskrig, uten krigens skrekk og gru, så er dette boken for deg.
Jeg syntes den ble for stillestående, og handlingen ble skildret på en sånn måte at jeg satt og ventet på at det skulle begynne å skje noe.
Det er egentlig ganske fasinerende at Berit og jeg har lest samme boken. Kanskje du har lyst å lese den, og se hvem av oss du er enig med?

Forlag: Pax
Sider: 296
Innkjøpt av Norsk Kulturråd
Utgitt: 2010 / På norsk: 2013
Kilde: Leseeksemplar

Opera og juleshopping i København med to gode venninner

Vakre Nyhavn pyntet til jul

Trodde det skulle bli kaldt og guffent å reise til forblåste Danmark i november, men det ble alt annet enn kaldt og guffent. For en fantastisk tur jeg har hatt! Med det livlige reisefølge kan det ikke bli annet enn kjempegøy. Vi er utrolig samstemt, vi gir gass og bremser ned, helt på likt, vi sovner på likt, tisser på likt og har lyst til de samme tingene.

Fredag var vi avgårde så tidlig at vi satt fra oss bagasjen på The Square før kl. 08:00. Et flott design hotell rett ved Hovedbanegården, som jeg absolutt kan anbefale. Frokost ble inntatt, og litt rekognosering satt i gang. Kvelden skulle tilbringes på Operaen, så vi tuslet ned til Nyhavn for å se hvordan vi skulle komme oss over sundet. Det går båter, men der er ikke så hyppige avganger. På kartet vi fikk på hotellet var der tegnet inn en ny bro fra Nyhavn til Operaen. Yippi, tenkte vi, og antok at problemet var løst. Heldigvis ville vi sjekke ut dette her, så da vi kom ned til Nyhavn og så broen, og at det manglet noen meter midt på, ble vi temmelig lattermilde.

Broen er på bykartet, men den mangler noen meter - den mektige Operaen i bakgrunnen

Turen fra hotellet til Operaen tok oss 1 time til fots, via Christiania som var så mørk at vi snudde og gikk ut igjen. Vel fremme fikk vi oss bord i 4 etasje, og bestilte menyen deres som var en 7 retter. Litt skuffet ble vi da vi fikk et avlangt fat hver med 7 pittesmå kalde retter på. Heldigvis var disse rettene utrolig gode, så skuffelsen forsvant fort i dimman. Operaen er et utrolig flott bygg, så det var kjekt å tilbringe et par timer med god mat og drikke før vi skulle inn å se Othello. Vi hadde utrolig gode plasser midt på rad 4, så vi fikk maks ut av forestillingen.

Operaen i København sto ferdig i 2005

Litt av pynten inne i Operaen

Lørdag tutlet vi litt rundt i butikkene. Med hyppige pit-stopp ble dette mer moro enn shopping pleier å være. Vi tok oss en tur på kanalene med en sightseeing båt, noe som anbefales, for dette var kjekt. Kvelden ble tilbrakt i Tivoli. Julebelysningen ble tent denne helgen, og det var fantastisk å gå å se på alle lysene. Vi holdt oss unna karusellene, men koste oss med varm sjokolade med noe oppi, mens vi ventet på at det store illuminasjons showet skulle begynne.

Alt er opplyst på Tivoli frem mot jul - absolutt verdt inngangspengene å se dette

Søndag gikk ikke flyet vårt hjem før 21;45 så vi hadde mange timer å slå ihjel. Vi valgte å ta toget i 30 min. til Humlebæk og besøke Louisiana. Dette er et museum som har en fantastisk beliggenhet nede ved sjøen, litt nord for København.

Vi var heldige med været og kunne sitte ute uten jakke å spise lunch til denne utsikten

Parken var full av flotte skulpturer, og noen merkelige skapninger som lekte titt-tei :)

Nyutsprungne blomster i november

Da vi kom tilbake fra Louisiana gikk ferden videre til Vor frelsers kirke, hvor den spennende spiraltrappen fristet. Thurahs spiralspir ble bygget i 1750, ca. 80 år etter selve kirken.
Det ble en strabasiøs ferd rundt og rundt oppover i tårnet. Sulten og tørst var vi og, men vi kom da oss til topps. Spiraltrappen som går delvis inne i tårnet og delvis utenpå, blir smalere og smalere og stopper i ingenting. Det sier seg selv at det blir mye kø, når mange vil ta turen, for det er en særs intim affære å passere hverandre på opp/ned-tur. Anbefales utenom turistsesongen!
Vi belønnet oss selv med en deilig italiensk middag, på en koselig restaurant i Nyhavn, før vi tuslet gjennom Strøget og hjem til hotellet.

Dette ble en helgetur helt etter min smak. Tusen takk for turen jenter, gleder meg vilt til neste gang :)

Hildegunn og Solveig nesten til topps

I dag tennes julebelysningen i Tivoli og kulturkjerringene tar turen

Julebelysningen ble tent i Bergens gater i går, i Regent Street forrige helg og i dag er det København som tenner sine tusen lys i Tivoli. Takket være taktfast sparing på felles konto kan to gode venninner og jeg med ujevne mellomrom dra på tur, og i år rant kontoen over akkurat i disse dager. Valget falt på København, en kjekk by å reise på helgetur til.
Kjent valuta, kjent språk, kjente gater og kort flytid - altså godt innenfor komfortsonen. Mulighetene er mange, det eneste vi har bestilt er et besøk i operaen, med Othello på programmet, ellers er vi klar for det meste.
Kamera er med, så så det dukker sikkert opp et lite billedbrev på mandag.
Medbrakt bok: Sjiraffen av Dan Takle

G o d   h e l g!

Gravrøvergåten av Jørn Lier Horst - bok nummer 4 i Clue serien

Fire spennende bøker for barn mellom 8 og 14

Endelig har Gravrøvergåten kommet i butikkene. Dette er bok nummer 4 i Jørn Lier Horst sin serie for store barn, som han har kalt Clue. Jeg var på et forfattertreff med ham da han ga ut den første boken, og da forklarte han følgende:

 - Det skal komme 12 bøker i Clue serien
 - I hver bok er det en sak som de tre barna løser
 - En annen sak blir introdusert i den første boken, og denne får sin løsning i bok nummer fire. Så blir en ny sak introdusert i bok fire, som får sin løsning i bok nummer åtte. Det er tilsammen tre sånne mysterier som varer over fire bøker.
 - I tillegg er det et mysterie som vi så smått får kjennskap til i den første boken, hvor vi får løsningen i bok nummer tolv.
 - Som en ekstra bonus presenterer han en filosof i hver bok. Handlingen i boken speiler filosofens tanker, så vi voksne som kan litt om filosofene kan gjette oss frem til hvem som er bokens filosof. På slutten finner du en 2-3 siders presentasjon som er veldig interessant og lærerik.

Denne serien er beregnet på barn fra 8 til 14. Sondre er snart 12 og begynte på serien da den første boken kom ut for noen år siden, og liker bøkene veldig godt. Den første boken leste jeg høyt for ham, men etter det har han lest selv. Gravrøvergåten har han lest selv, men jeg lånte den og leste etter han hadde lagt seg, sånn at vi kunne snakke om den.

Litt om handlingen:
Det skjer ting om natten i Skutebukta. Cecilia, Leo og Une oppdager at noen har spadd opp gamle graver på kirkegården, men det viser seg at den gamle kirken også rommer andre mysterier. Den gamle Kutter-presten sies å gå igjen der, og for mer enn 60 år siden tok en annen gammel prest med seg hemmeligheten om Tysker-gullet i graven.
Samtidig etterforsker politiet saken med Cecilias mor som et drap, og i Gravrøvergåten får du svaret på hva som egentlig skjedde sist sommer da hun forsvant. På samme tid skjer det nye, mystiske hendelser som leder oss tilbake til forliste frakteskip, gull og perler, og vi får forklaringen på hvorfor pensjonatet i Skutebukta nettopp fikk navnet Perlen.
Det filosofiske bakteppet i Gravrøvergåten er Søren Kierkegaards tanker rundt ansvar, frihet og valgmuligheter.

Vi voksne kjenner jo Jørn Lier Horst fra "voksenkrimmen" hans, og vet at han er god på krim. Han kan bygge opp et plott, å få spenningen til å stige utover i boken. Dette har han heldigvis med seg over i barnelitteraturen sin, for det er faktisk ganske spennende å lese, også for oss voksne.
Både mor og barn var enig om at bok nummer fire var den mest spennende hittil. Det er gøy med mørke grotter og innestengte rom, også er det jo spennende å ligge ute å luske på noen farlige menn om natten, så dette var riktig så medrivende. Artig for mor å se at 12 åringen faktisk prioriterte lesingen fremfor annet, det skjer ikke ofte.
Nå ser vi med lengsel frem til bok nummer fem som heter Libertygåten, for bakerst i bok nummer fire, fikk vi lese første kapittel.

En liten smakebit:
Det kommer noen, hvisket Une.
De hørte det alle sammen nå, hvordan noen som hadde kommet inn i grotten, forsøkte å bevege seg så lydløst som mulig gjennom grottegangene. Lyden av skritt som kom nærmere var likevel ikke til å ta feil av.

Forlag: Kagge
Kom ut: 2013
Sider: 143
Kilde: Leseeksemplar

Tørk aldri tårer uten hansker Del 1: Kjærligheten

Tørk aldri tårer uten hansker er første del av en romanserie på tre. Andre del kommer ut nå i november, mens tredje del forventes i februar 2014. - Til denne boken trenger du ikke bokmerke. Har du begynt å lese, legger du den ikke fra deg. Terningkast 6!

Da Rasmus går av toget på Centralstationen i september 1982, legger han lille Koppom bak seg, for aldri mer å skulle vende tilbake til barndommens trakter. Ung og vakker kaster han seg ut i de homofiles Stockholm.
Benjamin er med i Jehovas vitner. Ivrig går han fra dør til dør for å forkynne Guds ord. Han er tilsynelatende urokkelig i sin tro – helt til den dagen han ringer på hos Paul, den varmeste, morsomste og mest skrullete homoen Gud noen gang har skapt.
På selveste julaften, når snøen faller lett over byen, møtes Rasmus og Benjamin, og ingenting skal noen gang bli som før for de to.




En liten smakebit: 
Men Rasmus er ikke glad lenger. 
Han hørte alt pappa sa. At denne elgen, som de har sett, 
ikke burde få finnes, at den bør skytes fordi den er feil. 
Fordi den ikke passer inn.

Vi blir først kjent med Benjamin når han er en lykkelig syvåring, og vi følger Rasmus gjennom en vanskelig og ensom barndom, helt til han, ferdig med videregående reiser til Stockholm for å begynne å leve. Samtidig er vi med inn på et isolat på et sykehus hvor en mann ligger for døden. Vekslingen mellom historiene og også i tid, gjør det veldig levende å lese. Det er troverdig og virkelighetsnært, så når forfatteren noen ganger bryter inn, som en fortellerstemme med fakta, puster jeg nesten litt lettet ut. Sånne faktabolker gir en kjølig distansere, en forferdes og rister på hodet, nok til at jeg får en pustepause før den hjerteskjærende historien om Benjamin, Rasmus og de andre fortsetter.

Homoseksualitet var frem til 1979 klassifisert som en sykdom eller en defekt. "Den homoseksuelle mannen var en stakkars plaget tilbakestående, en som hadde stanset i utviklingen på et analt stadium, morsbundet, uselvstendig og tragisk."
På begynnelsen av 80-tallet nektet fortsatt landets største avis Dagens Nyheter å ta inn dødsannonser hvor den avdøde var mann og der den nærmeste sørgende også var mann.
Vi snakker 1980 her altså, ikke 1880. Det er jo i min levetid for søren! Stakkars folk, for et slit det må ha vært å leve.
Jonas Gardell har selvfølgelig et budskap han vil ha frem, med denne boken, men han lar ikke dette budskapet stå i veien for romanfigurene sine. Historien om Benjamin og Rasmus får den plassen den trenger, og mot slutten nøstes tråder opp og gir en naturlig avslutning, selv når vi er klar over at historien fortsetter i del 2. Sykdommen.

Du kan kanskje tenke at homofili og aids ikke angår deg, og styre utenom boken. Til det vil jeg bare si: Ikke gjør det. Les den! Det er en utrolig sterk bok om evnen til å se barna sine, om å ikke fordømme og om ekte kjærlighet. Anbefales på det varmeste!

Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: Svensk 2012 / Norsk 2013
Sider: 286
Kilde: Leseeksemplar
Anita og Ellikken og har skrevet fine omtaler om boken

En sammenligning av engelsk og norsk utgave av Som fortjent

Som fortjent er den norske tittelen på Belinda Bauers bok Finders keepers. Etter å ha lest de to første bøkene hennes greide jeg ikke vente på den norske utgaven, så jeg kjøpte den tredje boken på engelsk og satte i gang.
Blacklands og Mørke dager, som er de to titlene som kommer før Som fortjent var veldig spennende, så når jeg leste Finders keepers og strevde litt med å holde tråden, lurte jeg selvfølgelig om det var engelsken sin skyld, eller det faktum at jeg leste i korte bolker siden jeg var i England på jentetur.
Cappellen var så grei å sende meg et leseeksemplar av boken, nå når den er kommet ut på norsk, og nå har jeg lest denne versjonen, med hyppige oppslag i den engelske utgaven, for sammenligning. Denne lille øvelsen har vært veldig gøy og lærerik.
Det var godt å se at jeg husket handlingen veldig godt, men i likhet med når jeg ser et teaterstykke to ganger, så dukket det opp detaljer jeg ikke hadde fått med meg i første runde. Normalt sett ville jeg ikke lest en bok om igjen, bare et halvt år etter jeg hadde lest den, men siden jeg hadde litt spesielle briller på meg, så gjorde det ikke noe at jeg husket handlingen så godt.

Konklusjon: Jeg kan ikke skylde på at jeg leste den først på engelsk, for språket er lett å lese. Konsentrasjonen min kunne nok vært bedre, det er ikke så lett å lese på fly og tog, og i små snutter når venninnen dusjer, men jeg har nok ikke viet den nok oppmerksomhet mens jeg holdt på.
(Note to self: Les roligere!!)
Nå må det sies at det engelske språket er fantastisk fargerikt og bedre egnet til å skildre landskap, vær og den engelske mentaliteten, enn norsk. Så litt av stemningen forsvinner nok i oversettelsen, selv om jeg absolutt synes Tor Edvin Dahl som har oversatt har gjort en glimrende jobb.
Er du komfortabel med å lese engelsk, så anbefaler jeg det, men hvis du vil være helt sikker på å få med deg, den til tider innfløkte handlingen, så velg norsk. For lese den må du, etter du har lest de to første, selvfølgelig. Du har noe å glede deg til!

Tarr Steps was beautiful at any time of the year. Early on a May morning, it was magical. The wide stone slabs that crossed the river at this point looked as if they`d been placed there by storybook giants. Under a tunnel of trees, the sunlight dappling through the broad expanse of dark water made the pebbled riverbed glow like Tiffany glass.

Brua Tarr Steps var vakker når som helst på året. Denne tidlige maimorgenen var den helt eventyrlig. De store steinene som strakte seg over elva akkurat her, så ut som de var blitt plassert der av kjemper fra et eventyr. Solskinnet danset bortover det mørke elvevannet under en tunnel av trær og fikk den steinete elvebunnen til å skinne som Tiffany-glass.

Leser du samme boken på norsk og originalspråket av og til?

Forlag: Cappellen Damm
Original tittel: Finders keepers
Norsk tittel: Som fortjent
Oversetter: Tor Edvin Dahl
Forfatter: Belinda Bauer
Sider: 397
Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: Gått opp fra 4 til 5

Min omtale av boken fra i mai

Julefortellinger - en samling noveller og utdrag av diverse forfattere

Ketil Bjørnstad, Larry Brown, Tom Egeland, Helga Flatland, Klaus Hagerup, Johan Harstad, Tove Jansson,Tom Kristensen, Unni Lindell, Merethe Lindstrøm, Anne B. Ragde, Sigrid Undset, Christian Valeur

Det er ennå en stund til jul, men da jeg tittet på denne boken i bokhandelen ble fristelsen for stor, og boken ble med hjem. Her leste jeg navnene til mange favoritter blant forfattere, så dette kunne jo ikke bli annet enn bra.
Jeg leste boken på samme måte som jeg leser en roman, hele boken i en jafs. I bakhodet surret det at jeg skulle velge ut en historie som var bedre enn de andre, og at den helst ikke skulle være en av favorittforfatterne mine sin.
Merethe Lindstrøm sin Snekkeren utmerket seg med en handling preget av antydninger og med gode stemninger. Anne B. Ragde sin Å de skotter var fornøyelig.
En skjønn historie om kjærlighet mellom en ensom dame og en gravid rotte.
Helga Flatland har skrevet en liten perle til oss som har lest de tre bøkene hennes. I Den første jula er det tvillingene Sondre og Eirik som forteller, om den første julen etter Trygve er drept i Afghanistan. Må jeg velge meg en av disse historiene som den beste, må det for min del bli denne. Det var den som spilte på flest strenger hos meg, og fikk tårene til å trille. En klar vinner!

Denne boken kan jeg anbefale som høytlesningsbok, både for unge og gamle. Her er historier som er sår og trist men også munter og full av håp, sånn som vi liker det i julen.

Forlag: Aschehoug                                 Har du begynt å tenke jul?
Sider: 173
Ant. historier: 16
Utgitt: 2013
Kilde: Kjøpt selv

Lobotomisten av Eirik Husby Sæther

Denne boken hadde jeg ikke tenkt å lese, rett og slett fordi coveret ikke fristet meg. Men da Juritzen forlag sendte meg Heksedoktoren, måtte jeg jo til pers med bok nummer en først.

Fra bakpå boken:
Den unge, hjernevaskede pastorsønnen Johannes har blitt besatt av tanken på å kurere syndige mennesker, slik at de ikke kommer til Helvete. Han er psykologistudent, og i en lærebok fra 1800-tallet oppdager han at seksuell appetitt på den tiden ble diagnostisert som galskap.  Johannes starter sitt grufulle prosjekt - og kidnapper en ung kvinne.
Politibetjent Daniel Vinge ved Savnetgruppa i Oslo etterforsker forsvinningssaken. Vinge har få spor å gå etter, og begynner å diskutere etterforskningen med kameraten Tom Stohl, en forhenværende fallskjermjeger. Tom skriver masteroppgave i Kriminologi og har valgt temaet Ondskapen. Han blir mer og mer involvert i saken, også i sitt privatliv...

Dette er en krim av det riktig saftige slaget. Her får du mengder av ekle slibrigheter i alle former. Tempoet er ikke spesielt høyt, og karakterene får skikkelig kjøtt på beina, så du virkelig føler du kjenner dem. Det medfører en smule skumming i perioder siden for mye samtale ødelegger fremdriften. Det er selvfølgelig Johannes som er skikkelig creepy, og ham følger vi tett. Jeg satt å rynket på nesen når jeg leste for dette var til tider skikkelig ekkelt. Jeg kjente at jeg pustet lettet ut når kapitlene handlet om Daniel eller Tom.
Jeg tenker at selv en thriller av dette kaliberet skal være troverdig, men her satt jeg flere ganger og tenkte "neeeeeeiiii"... Forfatteren er jo selv politi, så alt det polititekniske virker overbevisende, men der er ting i handlingen som er litt for lettvint.
Slutten ble en langdryg affære, så jeg venter noen bøker med å begynne på Heksedoktoren.

Her kommer smakebiten:
Plutselig forsvant isen under føttene hans. Han hadde tråkket rett igjennom et tynt islag dekket med nysnø, som på forræderisk vis hadde lagt seg over et hull og kamuflert det iskalde, mørke vannet. Luften ble momentant blåst ut av ham. Han rakk ikke å stålsette seg mot kulden som umiddelbart grep om beina hans og lammet dem.

Lobotomisten er Eirik Husby Sæther sin første bok. Han er utdannet innen kriminiologi, med påfølgende Politihøyskole. Til daglig jobber han på Kriminalvakten i Oslopolitiet.

Forlag: Juritzen   Sider: 504   Kilde: Kjøpt selv

Ninas bokverden har et flott intervju med forfatteren
Bokelskerinnen har skrevet en spennende omtale

Det er Mari og bloggen Flukten fra virkeligheten
som hver søndag inviterer oss til å dele
en smakebit fra en bok vi har lest
Ta gjerne en titt innom for
leseinspirasjon!

Arkitekt av Merethe Lindstrøm - en nydelig novellesamling

Merethe Lindstrøm debuterte i 1983 med novellesamlingen Sexorcisten og andre fortellinger. Frem til i høst når novellesamlingen Arkitekt kom ut, har hun skrevet 7 novellesamlinger og 7 romaner. For meg er Lindstrøm et ferskt bekjentskap. Det første jeg leste var hennes siste roman Dager i stillhetens historie som kom ut i 2011, og som hun vant Nordisk råds litteraturpris for. Jeg elsket boken, og den enkle og følelsesladde måten hun skriver på, så nå var jeg veldig spent på hvordan jeg ville like hennes siste novellesamling.
Noveller er ikke det jeg leser mest av, og siden jeg pleier å ha lange leseøkter, er jeg alltid i stuss om jeg skal suse fra den ene til den andre, eller om jeg bør ha et opphold imellom historiene.


Sult, den første novellen som forlaget nevner i omtalen sin, likte jeg veldig godt, men nummer to som heter Bill Viola i ørkenen, skulle jeg gjerne ha fått forklart. Her blir vi kjent med et par som reiser til feriehuset sitt i Sverige, og blir kjent med naboene. Språket innbyr til å lese sakte, og da blir det nesten som en sang, men jeg er litt der at jeg trenger en mening med det jeg leser, og her kom jeg til kort. Jeg måtte lete opp igjen Bill Viola, som er tittelen på en film de snakker om, og når det hele bråstopper til slutt, føler jeg at jeg henger litt og dingler i løse luften.
  Novelle nummer tre heter Bestevenn og er en sår historie om en alenemor med dårlig råd og tannverk. Datteren hennes på 9 år kommer hjem med en bestevenn som forsvinner ut av livet hennes like fort og plutselig som hun kom inn i det.
  Uthuset er neste historie ut, og til nå den beste synes jeg. Her handler det om et ungt par med to små barn som leier et hus på en gård langt på landet. Her er spenningen rundt det godt avlåste uthuset sentral, men skildringen av den iskalde vinteren, og den varme juletrefesten var utrolig fin. Her bruker hun det samme virkemidlet som Herbjørg Wassmo brukte i Disse øyeblikk, kun faren er nevnt ved navn, barna er bare guttungen og jentungen. Det funker her og!
  Pleie er den femte novellen og her blir vi kjent med hjemmehjelpen Idun. Hun er en ung jente som er "støkk" i en avkrok og har fått i oppdrag å pleie en ung gutt tilbake til livet. Hans historie får vi aldri, men dynamikken mellom disse to gir god spenning i novellen. Slutten ga meg frysebyger, så jeg var glad at jeg kunne spare den siste novellen
Interiør til dagen etter.
  I denne siste av de seks novellene i Arkitekt, møter vi et ungt par med en liten jente. De er ute i et trist ærend, for å rydde ut huset etter en avdød bror. Merethe Lindstrøm er en kunstner når det gjelder antydninger, og forholdet mellom dem kommer frem litt etter litt. Denne novellen har også et snev av spenning, og som alltid sitter jeg igjen med følelsen av å ville ha mer.

En smakebit fra Interiør:
Barnet går rundt å sier navnet hans, den døde onkelens navn. Sander. Helt brutalt. Hjerteløst og tillitsfullt, de lytter, de er nødt til å høre, angrer seg, men kan ikke la være å bli fascinert, overrasket over hvordan hun knuser dem, hvor uskyldig det er og hvor vondt det gjør, Sande, sier hun, Sande, Sande, Sande, Sander.

Arkitekt består av 6 noveller fordelt på 191 sider, så det er ikke noe problem å lese hele boken på en regntung søndag formiddag. Det novellene har til felles er at de handler om forhold og møter mellom mennesker. For meg som er glad i bøker av mursteinstørrelse er det en utfordring å lese noveller. Jeg sitter hele tiden å venter på at det skal bråslutte, og forventer egentlig ikke å få noe ut av det. Med Arkitekt beroliger Merethe Lindstrøm meg, dette er nydelig lesning, og jeg klarte ikke legge boken ned før jeg hadde lest alle novellene.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2013
Sider: 191
Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: 5
Her kan du lese litt om mitt møte med forfatteren

Har du en novellesamling du vil anbefale meg?