Det er ikke lenge siden jeg leste Svartfugl, som er første bok i en ny serie. Lykken var stor da jeg fant ut at bok nummer to er kommet ut, så jeg var ikke sen om å lese mer om den spennende politietterforskeren Fredrika Storm og hennes litt sære makker Henry Calment.
I 1987 forsvant to pasienter sporløst fra et mentalsykehus i Lund. Saken fikk stor oppmerksomhet i media, og politiet ble kraftig kritisert da de konkluderte med at ingenting kriminelt hadde funnet sted. De etterlatte tror fortsatt at sannheten ikke har kommet for en dag. Tretti år senere får de håp om rettferdighet, når to tenåringer finner en kropp muret inne på det nå nedlagte sykehuset.
Politietterforskerne Fredrika Storm og Henry Calment får i oppgave å gjenoppta etterforskningen, og de oppdager raskt at sykehusområdet skjuler en mørk hemmelighet. Hva skjedde egentlig med de to pasientene den skjebnesvangre oktobernatten i 1987, og hvor langt er de skyldige villige til å gå for å holde sannheten skjult?
Det forfalne mentalsykehuset som er omdreiningspunktet i denne krimmen, er preget av spindelvev og flere generasjoner med graffitikunst. Naturen holder på å ta over bygget, og lokalbefolkningen påstår at noen går igjen her.
Stemningen blir fort satt i denne historien, den alltid stormende Fredrika Storm hiver seg over oppgaven med å navngi liket i veggen, og samtidig finne ut hva som egentlig skjedde med de to som forsvant for tredve år siden.
Henry Calment, makkeren til Fredrika er fremdeles i overkant eksentrisk. Han tar livet med ro, tenker nøye gjennom ting før han handler, aller helst over et restaurantmåltid av beste sort. Fredrika har verken penger eller tålmodighet til dette, som er kjæreste med Jonas Chen, som ikke synes de tilbringer nok tid sammen.
I tillegg ønsker hun å finne ut mer om sin mor som forsvant fra familien da Fredrika var liten. I denne boken kommer hun litt nærmere sannheten om sin mor, samtidig som forholdene på institusjonen Sankt Lars avsløres. Nå dreier handlingen over på imperfekte prosedyrer, bruken av elektrosjokk, lobotomi og lærremmer i behandling av psykisk syke, eller bare vanskelige pasienter.
Mot slutten tilspisser handlingen seg, nerven som har vært der hele tiden gir historien litt ekstra spenning, mens leseren får svar på hvordan alt henger sammen.
Fredrika Storm er en karakter du ikke kan unngå å bli glad i, en ny avsløring rundt Henry Calment gjør at jeg ser med stor nysgjerrighet frem til neste bok i denne serien. Frida Skybäck skriver godt, jeg liker måten hun sjonglerer alle elementene i krimsjangeren med stor selvtillit.
Jeg anbefaler gjerne Jernblomst videre ⚄
Forlag: Cappelen Damm