Vår ære og vår frykt av Abid Raja starter der Min skyld sluttet. Jeg lyttet meg gjennom den boken, og skrev ikke om den, til tross for at den gjorde sterkt inntrykk på meg. Den fine skrivemåten i mitt første møte med Abid Rajas forfatterskap, gjorde at jeg var ivrig på å få lese også årets utgivelse.
Det starter med et bryllup i Pakistan, og ender med invitasjoner fra onkler, tanter, fettere og kusiner over hele Europa. Opplevelsen blir en vekker, som får Raja til å spørre seg hva som kunne vært livet hans, dersom faren hans hadde valgt et annet land, og ikke Norge, da han emigrerte fra Pakistan på 1970-tallet. I bestselgeren Min skyld tok han oss med bak de lukkede gardinene i barndomshjemmet i Iladalen i Oslo. Nå reiser han til beryktede ghettoer, gjestfrie hjem og gullforgylte maktkorridorer i England, Frankrike, Belgia, Tyskland, Spania, Sverige og Danmark.
I et polarisert Europa finner han både innvandringskritikere, hardtarbeidende ildsjeler som aldri gir opp drømmen om bedre liv for diasporaen, og svært ulike løsninger på integreringsproblemene.
Igjen er det en ærlig og utleverende bok Abid Raja har skrevet. Når vi vet hvilket miljø han kommer fra, er det godt gjort å dele disse personlige erfaringene med offentligheten, uten at det oser skam rundt det. Hans egen avstandstaging og forsoning med familien er et eksempel til etterfølgelse, i en kultur som er bygget på å adlyde ordrer og holde klanen samlet.
Som politiker i landet vårt, er han nær sagt selvfølgelig, opptatt av integrering. Dette til alles beste, men mest for unge muslimer som vokser opp i Norge nå.
Abid Raja skriver lekende lett, så det føles aldri tungt eller kjedelig å lese Vår ære og vår frykt. Bryllupet i Pakistan som boken starter med, oser av fremmed kultur, men rundturen i Europa som følger etter det er minst like eksotisk.
Gjennom å besøke familie og bekjente i flere europeiske land, kommer han tett på hvordan integreringen fungerer. Jeg ble overrasket over hvor forskjellige utfordringene er fra land til land. Selv undrer han seg over om hans egen klassereise, i det hele tatt hadde vært mulig, om han hadde bodd i Bondy, en belastet forstad til Paris.
Han skriver om salafisme og radikalisering, så får vi høre om den lille belgiske byen Vilvoorde. De små forholdene her, har gjort at de har klart å styrke fellesskapsfølelsen og tilhørigheten i befolkningen.
Det var veldig interessant å lese om hvordan skamfølelsen etter 2. verdenskrig fremdeles preger den tyske befolkningen, noe som har resultert i et fravær av egen identitetsfølelse. Når landet ikke har en egen identitet, er det også vanskelig for migranter å bli integrert. Landet er veldig projødisk, så da muslimske syrere og tyrkere feiret etter Hamasangrepet for snart et år siden, ble det ramaskrik.
Migrasjon til Spania fra Marokko er det som preger dette landet, men her er det ingen gettoer, og heller ingen som snakker nedlatende om muslimene som bosetter seg. Problemet i Spania er heller skandinaviske turister som i enkelte områder oversvømmer landet...
Sverige har store problemer med integrering av tilflyttere, "svenske tilstander" har vi jo hørt mye om. Multietniske kriminelle nettverk gir store problemer i flere byer, blant annet Malmø. Landet har tillatt selvbosetning, noe som inviterer til parallelle samfunn med veldig store utfordringer. Her nevner Abid Raja en annen som er opptatt av dette, nemlig Terje Bjøranger som har fokus på æresrelatert kriminalitet både i sakprosaform og i krimserien om Charlie Robertsen.
Danmark har vært det strengeste landet av de tre skandinaviske landene, og i denne boken besøker Abid Raja Ishøj utenfor København, før vi er tilbake i Oslo.
Vi hører om reaksjonene han fikk fra videregåendeskoleelever da han turnerte med sin forrige bok Min skyld. Ungdommene var absolutt ikke på hans lag, de var mest opptatt av at han ikke følger koranen i livet sitt, og så ut til å akseptere åket det er å være underlagt andre mennesker i ett og alt.
Det mest skremmende helt mot slutten var "femonasjonalisme". I boka forklares uttrykket som at feministene brukes til å legitimere de gale verdiene på høyresiden. Jeg googlet ordet, og fikk mange treff, som jeg ikke var fristet til å klikke meg videre på.
Det er en fin reise Abid Raja tar oss med på i denne boken. Vi hører om hans egen klassereise, om hvordan han finner tilbake til familien sin, og samtidig får vi innblikk i problemene befolkningen i de europeiske landene har med å finne en måte å leve sammen på i fred og fordragelighet.
Vår ære og vår frykt er godt skrevet, den gir leseren ny forståelse av hvordan samfunnet henger sammen, og det er godt å ta med seg. Boken har et personlig preg, men holder seg langt utenfor den private sfæren. Jeg anbefaler den gjerne videre ⚄
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar