Bruden er første del i en trilogi, hvor vi følger politioverbetjent Elena Blanco. Carmen Mola har blitt intet mindre enn en krimsensasjon med denne serien. Det lugget litt for meg i begynnelsen, men etter endt bok sitter jeg igjen med en forventning til neste ☺
Susana Macaya forsvinner sporløst etter sitt eget utdrikningslag. To dager senere blir liket hennes funnet, hun har blitt drept på mest utenkelig måte - identisk med måten søsteren ble myrdet syv år tidligere. Men søsterens morder sitter fremdeles i fengsel.
Har noen kopiert mordet? Eller har en uskyldig mann blitt dømt? Politioverbetjent Elena Blanco har et overforbruk av grappa, karaoke og flyktige affærer. Sammen med spesialteamet sitt jobber hun mot klokka for å avsløre sannheten bak de brutale mordene på de to søstrene, samtidig som hun sloss mot sine egne demoner.
Forlag: Moment
Utgitt: 2024
Sider: 396
Kilde: PDF fra forlaget
Bruden er en ganske tradisjonell politikrim, dog med en uvanlig drapsmetode. Det er heller ikke noe nytt at hovedpersonen har en spesiell forhistorie, som vi sporer små detaljer fra, gjennom hele boken.
I kursiv følger vi, i korte bolker, en liten gutt som er innesperret i et skur sammen med en døende hund. Det er ikke pent det som utspiller seg her, og hva denne gjentagende sekvensen skal tilføre, i tillegg til en ekkel stemning, får vi ikke forklaring på før godt uti boken.
Handlingen utspiller seg i Madrid, bruken av spanske referanser og lange spanske navn, gjør det litt slitsomt å lese. Teksten er også litt for overtydelig, som om forfatteren er redd for at leseren ikke skal få med seg detaljene og fremdriften. Jeg hadde ikke lest informasjonen om forfatteren, da jeg leste boken og undret meg over at dette var skrevet av en kvinnelig forfatter.
Begynnelsen av historien var både irriterende og interessant, og litt spennende da vi kom til utdrikningslaget og drapet. Det var hovedpersonen og førstebetjent Zàrates merkelige oppførsel, som trigget irritasjonen.
Da vi fikk høre om sigøynermiljøet faren til de to drepte søstrene kom fra, fikk historien en helt annen nerve. Det er ikke ofte en leser om motsatt rasisme, men her fremstår det helt tydelig, at sigøynere synes svært lite om hvite mennesker. En skal ikke legge mye i sånne detaljer fra en krim, men at det bidro til den litt ugne følelsen som preger historien, er helt sikkert.
Etterforskningen går sin gang, mulige gjerningsmenn kommer og går, og vi lærer mer om overbetjent Elena Blanco sin fortid. Spenningskurven tar seg opp, men troverdigheten pipler litt ut på samme tid. Det er ikke tvil om at dette er (kan være) god underholdning, men i mine øyne har etterforskere som kjører sololøp seg selv å takke, for det som skjer med dem.
Nå forstår hun det. I videoen han har til hensikt å spille inn, er lidelsene til Victoria bare en del av underholdningen. En annen del av den er sjokket hennes over å observere det som foregår, på nært hold. NN har tatt sadismen til nye høyder. En kvinne blir langsomt spist av larver, mens en annen er vitne til det som vil skje med henne selv etterpå.
"Carmen Mola" har brukt alle de kjente triksene i boken, når denne krimmen ble skrevet. Det er et godt håndverk, men litt for gjenkjennelig for en ivrig krimleser. Skrivemåten bærer preg av at forfatterne ønsker boken som film, men kanskje alt det spanske i boken minner meg om serien Papirhuset.
Carmen Mola vant i 2021 den prestisjetunge Premio Planeta de Novela-prisen, verdens mest verdifulle litterære pris – men avsløringen av at forfatteren var et pseudonym skapte stor oppstandelse. Bak navnet Carmen Mola, som opprinnelig ble markedsført som en kvinnelig universitetsprofessor, viste seg å være tre mannlige forfattere: Jorge Díaz, Agustín Martínez og Antonio Mercero. Den kontroversielle avsløringen av forfatternes sanne identitet skapte en storm i litteraturverdenen, men det stoppet på ingen måte bøkenes popularitet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar