Siden jeg har gitt full pott på terningen til Risiko og Crux, de to første bøkene i serien om psykologen Liv Eriksson, vil jeg påstå at jeg er en stor fan av serien. Forventningene var høye til årets utgivelse, og jeg var klar til å kutte prikker på terningen. Jeg kunne legge bort kniven, for Sven G. Simonsen har igjen skrevet et fyrverkeri av en krim!
En gruppe konspirasjonsteoretikere er samlet på et bedehus på Østre Toten. De diskuterer verdenssituasjonen og tonen er gemyttlig - helt til en ukjent mann reiser seg og anklager de andre for å være veikinger og pratmakere. Handling må til, målrettet og kraftfull, erklærer han, før han forsvinner. En ung kvinne som også deltar på møtet, er nysgjerrig og følger etter ham. Dagen etter blir kvinnen funnet drept like i nærheten.
Den drepte er VG-journalisten Elise Tellefsen, en venninne av Liv Eriksson. Elise jobbet undercover med en bok om norske konspirasjonsmiljøer. Mens politiet jakter på drapsmannen, allierer Liv seg med Mikael, en kollega av Elise. De to starter sin egen jakt.
Det er et veldig skremmende miljø vi ser konturene av i denne historien. Konspirasjonsteorier, radikalisering og økofascister er noen av betegnelsene som dukker opp i løpet av Mørkefall.
Liker du å styre unna mengder med politietterforsking når du leser krim, så er denne serien midt i blinken for deg. Drap gjør at politi er involvert, men det er psykologen Liv Eriksson og hennes venn, VG-journalisten og fotografen Mikael Osmundsen som leder an.
Det er fascinerende at en historie kan bli så til de grader spennende, med et persongalleri som er noe av det minste jeg har opplevd. I tillegg til at det er få karakterer å bli kjent med, er historien strippet for alt utenomsnakk. Her er det ingen som gjentar seg selv, tenker høyt eller blir repetert på noen måte. Dette gjør at plottet har et godt driv fremover, og absolutt ingen dødpunkter.
Liv Eriksson er en tøffing, så at hun begir seg inn i situasjoner hvor andre ville rygget tilbake, overrasket ikke meg. Det er noen skruppelløse typer hun er opp imot, så noen ekstra saftige scener innimellom, fikk meg til å holde pusten i perioder. Spesielt dramatikken i parkeringshuset hadde jeg stor glede av.
Telefonkontakten Liv har med sin bror Magnus og familien på Kjerringøy, gir historien et snev av varme og kjærlighet. Magnus er den som hjelper henne på rett vei, i forhold til å finne ut hvem som er Elises morder.
Mørkefall er velskrevet, vanskelig å legge fra seg, og utrolig spennende. Karakterene er gjort levende, uten at det brukes mange ord på dette. Plottet er lett å følge, og føles troverdig, til tross for at miljøet som skildres, ligger langt utenfor mine erfaringer. Selv om språket ikke er spesielt morsomt, så trakk lattermuskelen i magen seg sammen et par ganger.
Har du lyst å legge denne til lesebunken din i sommer, og ikke har lest de to første? Ikke fortvil, boken kan godt leses uten å ha lest Risiko og Crux først. En mer engasjerende krim enn dette skal du lete lenge etter, så jeg anbefaler den gjerne videre.
Flott anmeldelse Tine. Ei bra bok dette. Selv om jeg endte opp med fem på terningen.Jeg har også likt denne serien. Perfekt sommerlektyre.
SvarSlettTakk skal du ha, dette er krim helt etter mitt hjerte
SlettWow, tusen takk for den omtalen, Tine! Jeg sa det om Crux, og jeg sier det igjen nå: du leser boka akkurat slik jeg forsøkte å skrive den. Veldig tilfredsstillende for en forfatter! 😀 Sven Gunnar
SvarSlettDet er så bra at du skriver krim akkurat sånn som krim, i mine øyne, skal være. Mange har alt for mye utenomsnakk, lykke til med lanseringen!
SlettTusen takk!
Slett