Noen måneder i livet mitt av Michel Houellebecq

Dette er en bok som fordrer at du har lest en eller gjerne flere av Michel Houellebecq romaner, for å få full forståelse for hva det går i. Jeg har lest flere, blant annet disse to som er å finne i 1001 bøker du må lese før du dør: De grunnleggende bestanddeler og Utvidelse av kampsonen.  

Forlaget om handlingen:
Det er et selvbiografisk, polemisk forsvarsskrift – eller det Houellebecq selv kaller en «eksorsisme», et forsøk på å drive det vanskelige han har opplevd, ut av sinnet og gjenvinne kontrollen. 
I boken forteller han kronologisk om de to store skandalene han har vært involvert i det siste halvåret, de islamkritiske uttalelsene i den franske filosofen Michel Onfrays tidsskrift Front populaire i fjor, der han gikk langt i å forbinde muslimer med kriminalitet og antyde muligheten for en borgerkrig, og pornoskandalen der han mener å ha blitt ført bak lyset av det tvilsomme nederlandske kunstkollektivet KIRAC.

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2024

Sider: 112

Kilde: Biblioteket

I denne essayistiske teksten tar han for seg noen helt konkrete hendelser i sitt eget liv. Når en går hardt ut i offentligheten med sine synspunkter, vil en gjerne støte noen, og det er akkurat det han har gjort. 

Litt indignert kanskje, har han mottatt svar på tiltale, og i denne teksten kan en lese hans respons. Han har bedt om unnskyld, og gjort rettelser i tidligere tekster. Han har glattet over krenkelser ved å forklare synspunktene sine på en mer nyansert og gjennomtenkt måte.

Da Plattform kom ut i 2002, ble han beskyldt for å ha kommet med hatefulle ytringer, noe som førte til en rettssak. I 2015 kom Underkastelse ut, en roman som også fikk stempelet "islamofob", i følge ham uten grunn. Han forklarer hvorfor dette var skivebom, og gir oss en veldig fornuftig klargjøring som skiller mellom kriminalitet og islam.

                                        Insisterer imamene i prekenene sine i tilstrekkelig grad på at omsetning av dop ikke er tillatt i islam? Det vet jeg heller ikke. Det jeg vet, eller i hvert fall det som for meg virker innlysende, det er at vi ikke står overfor et problem med noen religion, men rett og slett med kriminalitet.

Videre hører vi om romanen tilintetgjøre, men bare i en bisetning. I tillegg til å snakke om rasistiske ytringer, hører vi om sex, drugs and rock `n roll. Han og kona liker å spille inn pornofilmer, og når en ikke leser kontrakten med produsenten nøye, kan en gå på en lei smell. Denne hendelsen tar mye av boken, og jeg må innrømme at dette ligger så pass langt utenfor min komfortsone, at det var vanskelig å leve seg inn i problemet. 

I ett avsnitt erkjenner han at han i likhet med Thomas Mann, har "tynget fortellingene sine ned med problemer og ideologier". Artig at han skulle skrive om din beundring for Thomas Manns forfatterskap, for jeg har lest Trolldomsfjellet og har Buddenbrooks liggende klar ☺

Jeg likte egentlig denne korte boken godt, Michel Houellebecq har for meg fremstått som reflektert men ganske uspiselig. Denne boken fikk meg til å se ham mer som et menneske, vel og merke med sære interesser, men det holder jeg ikke imot ham. 

Har du også undret deg over denne franske samfunnsdebattanten og forfatteren, kan Noen måneder i livet mitt by på et nytt innblikk. De som ikke har et litterært forhold til ham, trenger ikke begynne med denne boken, men gjerne lese noe annet av det han har skrevet.

God palmesøndag dere 🐣🐣🐣