Djevelpakten er den tredje boken i denne serien, som utspiller seg i Helsinki. Jeg har latt meg fengsle av de to andre, så selv om jeg hadde fått litt nok av krim i det siste, kunne jeg ikke motstå å ta den med meg hjem, da jeg spottet den i bibliotekets hylle med bøker på 10 dagers lån. Ikke angret jeg heller, dette er virkelig en spennende serie!
Den kjente finansmannen og industrimagnaten Eliel Zetterborg blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem i Helsingfors. Det finnes ingen tegn til innbrudd og det eneste mulige sporet politiet finner i den usedvanlig strøkne boligen, er flere tusen bittesmå puslespillbrikker.
Få dager tidligere, har det veldige Zetterborg-konsernet meldt om store nedbemanninger, så politiet retter først søkelyset mot noen av de mange, illsinte ansatte. Men snart viser det seg at flere mennesker er i stor fare - hvordan henger dette sammen med Zetterbergs død?
Jessica Niemi overlater etterforskningen til sine kollegaer, i alle fall offisielt. Men da det skjer flere drap, trekkes også hun inn en sak som tvinger fram en konfrontasjon med hennes egne minner og demoner.
Leser du først Heksejakt og deretter Jenta under isen vil du ha en ganske god forståelse for hva det er Jessica Niemi er så redd for i denne boken. Men, det handler ikke bare om henne, så langt derifra.
Persongalleriet i denne serien er formidabelt, her er det ingen fargeløse pappfigurer, men mennesker med personligheter, tanker og følelser. Forfatteren bruker ikke mange ordene på å få frem dette livlige bildet av karakterene sine heller.
Niemi er permittert i historiens begynnelse, med et ødelagt håndledd (ref. forrige bok) så sjefen Helena Lappi gir Jusuf Pebble, som også er Niemis gode venn, anledningen til å være etterforskningsleder for første gang. Han er ikke den eneste som får muligheten til å blomstre i denne historien, en vennligsinnet krimvri jeg sjelden møter på.
Det er et lite mysterium etterforskerne i Helsinki blir presentert for, en død mann på sitt eget stuegulv, med en kniv i brystet, men det var ikke knivhugget han døde av. Sønnen sitter utenfor og venter på sin far, og livvakten/sjåføren gjør det samme, så hva som har skjedd her er ikke godt å si.
I tillegg finner politiet et 2000-biters puslespill, som de snart ser har noe med saken å gjøre. Piler med usynlig blekk fører dem også til et gammelt fotografi av tre venner.
Handlingen er lineær, etterforskingen pågår faktisk bare i overkant av ett døgn, men i en spennende bihistorie får vi høre om en utløsende hendelse, som skjedde 30 år tidligere.
Jessica Niemi kjenner etter hvert noen puste henne i nakken, så hennes personlige mareritt med ritualmordene for et år siden, får hun heller ikke fred for i denne boken. (kanskje i neste?)
Djevelpakten er en handlingsmettet krim helt uten dødpunkter. Her er ingen ekle scener, men noe creepy smyger seg rundt de mange hendelsene gjennom hele historien. Seech bruker ikke mye plass på å skildre landskap og miljøer, så han avslører ikke mye om Helsingfors.
Språket er korthugd, helt uten metaforer og annet som kan ta fokus vekk fra det som faktisk hender. Det er helt tydelig at forfatteren er veldig glad i karakterene sine og viser med sine skildringer av krimavdelingen, at det er mulig å ha et godt arbeidsmiljø i en etterforskning.
Handlingen går opp, mysteriet får sin løsning, ikke noen av dem jeg hadde sett for meg underveis, men det kom ikke helt ut av det blå heller.
I oktober i fjor ble Djevelpakten vinneren av Glassnøkkelen, for beste nordiske krim i 2022. Jeg skjønner godt hvorfor, og anbefaler gjerne Djevelpakten videre ⚄
Hurra meg rundt, som du leser det jeg skal lese;) Leste ikke anmeldelsen nå, men det blir etter jeg har lest boka når jeg kommer hjem. Ha en fin dag /natt Tine:)
SvarSlettGøy når vi holder litt tritt med hverandre. Røper ikke så mye når jeg sier at du kan glede deg :)
Slett