Fjellturer og ferieturer

onsdag 24. mars 2021

Skadedyr av Gøhril Gabrielsen

Etter å igjen ha latt meg begeistre av Gøhril Gabrielsens romaner, denne gangen hennes nyeste Mellom Nord og Natt, var jeg heldig å finne en av hennes tidligere utgivelser på BookBites. 

Forlaget om handlingen: 
Dette er en bemerkelsesverdig roman om en skadedyrbekjemper som frykter sin egen utryddelse, to novisers tragiske skjebne og funnet av to skjeletter i en murvegg i et brasiliansk kloster. Det er en fortelling som foregår i spennet mellom småkryp og stjerner, Gud og djevler, fiksjon og virkelighet. 

Men mest av alt handler det om skadedyr av ulik art og størrelse og om hvordan vi i kampen om den sterkestes rett systematisk bekjemper, utstøter og utsletter det som ikke passer inn i våre ideelle forestillinger og rådende systemer. 

Slik blir det er beretning om alt som til sist skal vekk. Overraskende litterære grep gjør denne romanen til en leseropplevelse utenom det vanlige.


Skadedyr ligner ikke på noe av det jeg har lest av Gøhil Gabrielsen tidligere. Den menneskelige tilstedeværelsen og innslaget av humor (?) gjorde stemningen helt annerledes enn Mellom Nord og NattAnkomst og Din, alltid. Jeg må innrømme at jeg vurderte å gi opp lesingen, men heldigvis fortsatte jeg, og merket meg at det i denne romanen, som i de andre jeg har lest av denne forfatteren, finnes mye mellom linjene. 

Hovedpersonen i romanen mister jobben, og finner ut at han nå skal oppsøke sine to brødre, som han ikke har sett på mange år. Klyve og Klikk som de heter, oppfører seg begge underlig når han møter dem. De er avvisende og hemmelighetsfull, og har ingen tips om jobbmuligheter. Når han kommer hjem til Sibylla, konen som har savnet ham, får han en deilig massasje mens han ligger i badekaret, og presterer å voldta henne oralt, som takk.

Denne scenen overrasket meg, og sammen med et merkelig forhold til insekter og den eksembefengte armen, ble romanen noe mer enn bare gråtetokter og ynk. 

Han har en bror til Klobe, en lillebror som han heller ikke har sett på lang tid. Han reiser til nabobyen og møter ham på kafè, for å se om han kan hjelpe med tips om jobb innen skadedyrutryddelse. Denne broren er mer åpen, og siden han er interessert i utryddelsesprosesser, inkvisisjonen og hekseforfølgelser, skravlet han vår mann i senk, før han stryker på dør.

Skadedyr er naturlig nok full av insekter, rotter, midd og maur, vi får de latinske navnene på mange av dem, og kan lære ett og annet om dyrenes verden. Men, det er samlivet med Sibylla og datteren hennes O som speiler vår manns personlighet. Insektenes rolle gjør at handlingen minner veldig om Kafkas Forvandlingen, og jeg blir ikke mindre engasjert, når det går opp for meg.

Historien har god utvikling, og når første del avsluttes er hovedpersonen vår temmelig langt nede. For meg som unngår å lese forlagets introduksjon når jeg kan, kom sceneskiftet midtveis i romanen brått på. Nå er vi i et kloster i Sâo Paulo på 1700-tallet. Vi hører om dagliglivet til novisene, og spesielt to unge jenter skiller seg ut. 

                Når alt kommer til alt, er det ikke utenkelig at profetien ikke er annet enn vers i skriveheftet, hvor jeg har gått meg vill i en historie som aldri har funnet sted. Hvis Gud er god, og også jeg, er alt fortsatt som før. Ingenting har hendt. Skriftefars uskyld er like plettfri og ren, og Y og jeg ikke under behandling for demonisk innflytelse. Mine skriblerier er riktignok av nederdrektig karakter, men litt fantasi og dikterglede må vel vår Herre og klosteret kunne tåle?

De ytre hendelsene blir etter hvert temmelig dramatiske, mens hovedpersonen og hennes venninne Y, begge sliter med indre (og ytre) demoner. 

Denne historien får og sin slutt, og vi er tilbake i nåtid hvor Klobe inviterer broren med på et oppdrag i Brasil. Her skal han hjelpe til med å utrydde termitter fra et gammelt kloster. Siste del bygger på de faktiske omstendighetene rundt funnet av skjelettene, og åpningen av graven.

For å bevise for seg selv at han er helbredet av sykdommen som har ridd ham, påtar han seg oppdraget. Oppdragsgiverne deres vet nok hva de kommer til å finne underveis i arbeidet, og for en med et så skjørt sinn som vår hovedperson, så blir oppdagelsen sterk kost.

                 Sibylla! O! Hånden skalv, han holdt på å miste lykta, måtte tviholde på den mens han enda en gang lot lyset fare rundt i nisjen, rundt omkring i hukommelsenes avkroker, tett på det han ikke var klar over at han hadde fortrengt. Eller var det bare et bilde fra en av hans mange fantasier, et lite plopp, en surklende avgass fra dypet av de gamle sumpene i ham som nå kom til bevissthetens overflate?

Når historien er slutt, henger alt sammen, og først nå puster jeg dypt og fornøyd inn (og ut). To helt forskjellige historier, en rar og en hjerteskjærende smelter sammen til en helhet som gir mening. På siste side får vi se et bilde av de to kvinnene som skadedyrutrydderen fant i krypten, de er mumifisert, og bekrefter hva som skjedde med novisene i klosteret i Brasil. Dette har vært Gøhril Gabrisensens inspirasjon til å skrive denne romanen. 

Jeg ville prøve å finne bildet på Museu de Arte Sacra sin hjemmeside, men selv om de har en levende nettside med mye informasjon, så er ikke dette noe de vil løfte frem. Gabrielsen bekrefter også på siste side, at informasjonen var tilgjengelig på hjemmesiden deres, i en periode. Jeg har derfor gjengitt bildet, fotografert fra iPadden, som kan gi et inntrykk av de to novisene, som tydeligvis ble levende begravd. 


Alt i alt likte jeg denne romanen godt. Romaner som er bygget på historiske hendelser engasjerer meg alltid. Nå har jeg lært at jeg skal lese introduksjonsteksten nøye, i dette tilfellet ville jeg forstått meningen med den innledende handlingen, og hatt større glede av denne første delen.


Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2011
Sider: 265
Kilde: Lånt på BookBites

3 kommentarer:

  1. Moro at du likte denne. Jeg er fortsatt kun på side 32.En annen bok snek i køen.

    SvarSlett
  2. Leste denne omtalen i morges på senga før jeg sto opp til varm sol og litt verandalesing av Chimera før jeg måtte jobbe litt.
    Bildet minner meg om Pompeii.
    Noterer boka. Vil gjerne lese mer av GG.

    SvarSlett