Odysseen av Homer - et fortellende dikt

I diktlesesirkelen til Anita skulle vi i mars lese en klassiker, og mitt valg falt på Odysseen av Homer. Dette eposet er en av klassikerne som finnes i min favorittbok for tiden Fra Shakespeare til Knausgård. Jeg har litt kjennskap til Odysseen fra før, da jeg har lest En sommer med Homer av Sylvain Tesson og Penelopiaden av Margaret Atwood, så det var med skrekkblandet fryd jeg kjøpte meg en pocketutgave av denne boken, og bestemte meg for å lese en sang hver morgen i 24 dager. 

Helt i starten oppdateres gudene om Odyssevs omstendigheter. Vi får stadfestet at han er en helt og at krigen om Troja er over, og at helten vår vil hjem til Itaka og sin kone Penelopeia. Den eneste guden som ikke er med på møtet, er Poseidon, som fremdeles raser over Odyssevs, og er den som, i ti år holder ham fanget. 

Det er den blåøyde gudinnen Pallas Atene som får jobben med å dra til Itaka, og oppsøker der Odyssevs sønn Telemakos, og meddeler ham at Odyssevs ikke er død, og motiverer ham til å reise ut og finne ham. 

Ja, for han er ikke død, den gjeve Odyssevs; han lever etsteds i verden, men bundet og stengt av storhavets vidder, fjerne på en ø i det brusende hav, hvor fiendske villmenn har ham i vold og holder ham fast, så nødig han vil det. 

En smule lovløshet preger Odyssevs hjem, siden en drøss med friere har inntatt borgen, hvor de oppfører seg som ubudne gjester, som frotser og drikker i lystige gilder. Telemakos er ung og Penelope er dydig, og med hæren og hærføreren ute av bildet, er det disse beilerne som har makten. Hun greier ikke si ja eller nei til noen av dem, men lover å bestemme seg når hun er ferdig å veve et liksvøp til helten Laertes, Odyssevs far. 

Det er umulig å skildre alt som skjer i denne historien, for den er handlingsmettet til tusen, så jeg skal gjøre et forsøk på en forkortet versjon:

Etter tingmøte i Itakos reiser unge Telemakos ut i verden for å finne landets hær og sin far. I Lakedaimon er de med å feire bryllupet mellom Menelaos datter, som gis bort til Akillevs` sønn etter avtale ved Troja. I femte sang får vi høre Odyssevs historie, og hvordan han får hjelp av Kalypso, den hårfagre mø, gudinnen med menneskestemme, til å bygge seg en båt, som han med Zevs beskyttelse skal fare hjem med. Han forlater faiakernes land og ankommer Itaka, hvor gudinnen Pallas Athene møter ham og råder ham til å kle seg ut som en tigger, før han nærmer seg sin borg.

Han har en lang samtale med den fattige gjeteren Evmaios, som forteller om tilstandene hjemme. Like etter har Pallas Athene gitt Telemakos beskjed om å bryte opp og fare hjem, også han møter Evmaios på sin retur. Så møtes endelig far og sønn, og deres historier blir gjentatt i svulmende ordelag. 

Odyssevs er godt forkledd, så når han nå møter Penelopeia, gjenkjenner hun ham ikke. Han fritter henne ut om hennes velbefinnende, og skjønner at hun har vært ham tro hele denne tiden. Buen blir lagt frem og frierne blir drept, og i de to siste sangene kjenner Penelopeia igjen Odyssevs og de blir forliket. 

Illustrasjonen under er fra den åttende sangen, hvor Odyssevs blir bragt sammen med faiakerne. I flere av kapitlene fremover hører vi ikke om Telemakos, men vi lytter til Odyssevs og andres skildringer av, omstendighetene rundt Odyssevs forsvinning. 

Den nittende sangen skildres under her, hvor Odyssevs møter igjen Penelopeia. 

Odysseen består altså av 24 sanger (kapitler), fordelt på 362 tettskrevne sider. Lesingen flyter lett, i alle fall så lenge jeg tar meg tid til å lese alle ordene og tillate rytmen å forplante seg i meg. Persongalleriet består av mennesker og guder, nymfer, kyklopper, og mye annet "rart". De har hele tiden hengende over seg angsten for gudenes hevn, og synet av ørn, stormvinder, og andre dagligdagse ting, tolkes som varsler fra de nevnte guder. 

Homers mesterverk bærer preg av utstrakt bruk av adjektiv, nesten alle karakterer er nevnt med navn og hvem som er faren eller moren og hvor de kommer fra, noe som bidrar til stor ordrikdom. Det er litt irriterende i lengden, men gjør det lettere for leseren å se for seg de forskjellige karakterene.

Homer var en gresk dikter som antas å ha levd 800 år før vår tidsregning. Det er han som står som forfatter av de to episke diktene Illiaden og Odysseen, som er de eldste greske verkene som er bevart i vår tid. Illiaden skildrer krigen med trojanerne, mens Odysseen tar for seg det som skjedde etterpå. Disse inngår igjen i en muntlig tradisjon som kalles Den episke syklus, som er knyttet til krigen mot Troja, og som ikke er skrevet av Homer.

Janne Stigen Drangsholt oppsummerer Odysseen på denne måten:

Verdens beste bortforklaring på hvorfor det tar ti år

å komme seg hjem fra jobb