Fjellturer og ferieturer

lørdag 2. januar 2021

Utvidelse av kampsonen av Michel Houellebecq

Årets første bok i 1001-lesesirkelen skal være utgitt mellom 1961 og listens ende. Jeg valgte meg debutromanen til Michel Houellebecq, Utvidelse av kampsonen fra 1994, fordi jeg har likt det jeg har lest av ham før, og fordi boken også er en klassiker, i følge Janne Stigen Drangsholts bok Fra Shakespeare til Knausgård. Fra før har jeg lest Underkastelse av Houellebecq.

Fra bakpå boken: 
En ensom dataingeniør med et grått og kjedelig liv blir en dag sendt på en salgsreise med en kollega som er enda mer mislykket enn ham selv. Når de prøver seg på damene, får de raskt erfare at de markedsliberalistiske lovene som styrer den økonomiske sfæren, også gjelder for kjærlighetslivet. Sammen kaster de seg inn i denne utvidete kampsonen.

Utvidelse av kampsonen fikk raskt kultstatus da den kom ut i Frankrike i 1994. Houellebecqs store gjennombrudd skjedde imidlertid fire år senere, med De grunnleggende bestanddeler, og etter det har han gjentatte ganger gjort skandalesuksess, med sine utgivelser.

Michel Houellebecq har mye på hjertet, og jeg tar meg stadig i å tilegne forfatteren de synspunkter og holdninger som romankarakterene hans har. 

Boken jeg nå har lest er tredelt, og historien om de to dataingeniørene går som en gjennomgående rød tråd. Det er hovedpersonen selv som forteller, han snakker av og til direkte til leseren, og allerede i begynnelsen ber han eventuelle kvinnelige lesere om unnskyldning.  

Ensomhet og utenforskap er to beskrivende stikkord for livene til de to dataingeniørene. Skildringene av dem oser av uforløst begjær og tristessen av at de etter hvert slutter å engasjere seg i verden omkring seg. Historien er mørk, for det går ikke så veldig bra med disse to, men allikevel leste jeg boken med et lite smil om munnen.

Romanen er skrevet i dataverdenens spede begynnelse, og det merker vi på flere detaljer i handlingen. IT-tjenesten i en stor bedrift er under planlegging, og de to som blir sendt ut på tur for å kurse Landbruksdepartementet, opplever lite engasjement.

   Forsamlingen består av omlag femten personer, sekretærer og noen mellomledere, forskjellige eksperter, antar jeg - de ser ut som eksperter. De virker nokså harmløse og nokså uinteresserte i data - og likevel, tenker jeg, kommer data til å forandre livene deres.


Siden jeg oppfatter Houellebecq som en reflektert og politisk aktiv forfatter, er det flere ting i teksten jeg stusser over. Ikke at han er bakpå, men at menneskesynet vårt faktisk har forandret seg siden 1994. Dette gjelder kvinnesyn og bruken av ordet neger, sistnevnte var vi vel sluttet å bruke i 1994?

Som sagt, handlingen sirkulerer rundt kropp og sex, men ikke på en plump og klisjèaktig måte, nei Houllebecq får en til å reflektere selv. Hovedpersonens tanker rundt dette springer ut fra den sunne fornufts kraftsentrum, favnet av vår ideologiske horisont. Leser du historien om Francoise og Francois, skjønner du hva jeg mener ☺ 

Jeg er helt enig med dem som har klassifisert boken som en klassiker, og også dem som har gitt plass til den i listen over 1001 bøker du MÅ lese før du dør, dette er litteratur som aldri går ut på dato!

Drangsgård oppsummerer denne klassikeren slik: Surmaget dataingeniør finner ut at han mangler dametekke og skylder på samfunnet. 



Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 1994/på norsk 2015
Sider: 144
Kilde: Biblioteket

10 kommentarer:

  1. Eg har lest ei Houellebecq-bok og eg likte den ikkje noko særleg. Hopper bukk over denne med det første ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt nysgjerrig på hvilken det var.... Jeg har lest Underkastelse, og den likte jeg godt :)

      Slett
  2. Her er du i gang.:)
    Har lest flere av Houellebecq sine bøker og etter den første som jeg leste- Lanzarote- bestemte jeg meg for å lese flere av ham. Ble litt lei av middelaldrende frustrerte kåte hvite franskmenn etter Serotonin, men jeg klarer flere, og skal også lese Grunnleggende bestandeler etter hvert. Denne her har jeg lånt og lasta ned, så den ligger klar :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også lyst å lese Grunnleggende bestanddeler, men vil høre med Elida om det var den hun ikke likte. De der gamle, kåte mennene styrer jeg helst unna :)

      Slett
    2. Han har nå med litt av dem i bøkene sine men i Serotonin var det vel mye, selv om deler av boka var interessant nok.

      Slett
  3. Hehe, husker godt kommentaren fra Drangsholt-boka. Jeg skal lese boka, bare ikke i denne runden. Jeg trenger enda lenger pause etter Serotonin. Ikke fordi jeg ikke likte boka, men som med Anita - middelaldrende, frustrerte og kåte menn takler jeg bare dosevis. Og Serotonin var en stor dose :-)
    Dataingeniører på damejakt i 1994 må jeg le litt av. Det var rundt den tiden jeg ble singel...dataingeniør... Riktignok kvinne, men likevel. Fristende å lese, så ja - nå er ikke bare boka notert, men også understreket i bolk ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne her inneholder også to gubber på damejakt, men det går ikke særlig bra med dem, og ligner ikke på det du har lest før, helt trygg altså :) Siden denne ga mersmak sjekket jeg ut De grunnleggende bestanddeler, men føler at den ligner litt for mye på Serotonin, så jeg droppet det.

      Slett
    2. Du får legge inn en pause på et par års tid så klarer du kanskje De grunnleggende bestanddeler også. Jeg pleier ihvertfall å komme sterkt tilbake om jeg tar overdose på noen forfattere - bare det går lang nok tid :-)

      Slett
  4. Man trenger forfattere som Houellebecq. Som røsker litt i det som er ubehagelig.
    Selv har jeg kun lest to av ham men for 10-15 år siden og har glemt mye av det. Kankje på tide å lese en til. Har vurdert Serotonin (selv om kåte hvite gamle gubber fyller for mange boksider jeg allerede har lest)
    Fin omtale. Liker din jakt etter klassikere :)

    SvarSlett