Hvit av Han Kang

Han Kang er en sørkoreansk forfatter som i 2016 vant Man Booker National Price for boken The Vegetarian. Den og romanen Levende og døde er de to andre bøkene av henne, i tillegg til Hvit som er oversatt til norsk.

Fra bakpå boken:
Hvit er en bevegende kortroman om hengivenhet. Før den navnløse fortelleren selv ble født, fikk moren en jentebaby som bare levde i to timer. Dette er lillesøsterens lovsang til en hun ikke møtte, men som alltid vil være en del av familiens liv. 

For blir vi noensinne forlatt av de døde? I stedet for å dvele ved spedbarnets død, gir søsteren innhold og verdi til det korte livet det hadde. En liste med hvite ting kan direkte eller indirekte knyttes til henne: svøp, bånd, salt, ris, ben, piller, hår, morsmelk, tåke – og mange flere. Listen med hvite ting blir viktig som sorgritual og minnearbeid.




En person flytter til en fremmed by på andre siden av kloden, og mange gamle minner begynner å dukke opp. Moren som fødte et barn som døde før hun selv ble født, om klærne moren sydde i hui og hast idet barnet begynte å fødes, og om døden. Vi hører om døren i den nye leiligheten som fortellerstemmen vår malte hvit, om frostrøyk, og skyer som lyser hvite og kalde, opplyst av månen som skjuler seg bakom.

Med en gang jeg satt meg ned med denne boken falt kroppen min til ro. Det var som om jeg hadde meditert i lengre tid, og mens jeg leste, undret jeg meg over tilstanden jeg befant meg i.
Språket er preget av substantiv, setningene er hele og fult ut forståelige, men allikevel er det vanskelig å sette ord på hvorfor dette gjorde så sterkt inntrykk.

De 98 sidene med tekst er langt fra fullpakket, her unnes vi mye plass til å puste, og husk for all del å gjøre deg nytte av luften. En stund vurderte jeg om dette var en diktsamling, siden setningene har noe melodiøst over seg, og teksten i begynnelsen føles ganske så svevende.

Grensen mellom himmel og jord har blitt visket ut. Jeg kikker ut og ser ikke annet enn omrisset av to høye, flekkfargete ospetrær, fire, fem meter fra vinduet. Alt annet er hvitt. Eller, kan man kalle det hvitt? Disse voldsomme bølgene i stillheten mellom denne verden og den neste, hver eneste av de kalde partiklene, fuktet av mørket.

Vi beveger oss i tid og rom, men det er få egennavn jeg snapper opp. Hovedpersonen er på en måte den døde babyen, som så sterkt preger storesøsterens tanker og følelser. Lite sies direkte, men ved å la lys og mørke, kulde og varme, hvite fugler og et hvitt lommetørkle som daler ned fra tørkesnoren, tale sitt eget språk, skrives denne vakre historien frem.

Hvit var nominert til Man Booker National Price i 2018