Fjellturer og ferieturer

onsdag 20. mars 2019

Egne rom av Line Baugstø

Egne rom er den tredje boken hvor Sigrid er hovedpersonen, men i likhet med Sommer uten brev og Fører av grå folkevogn så står også årets roman støtt på egne ben. Jeg likte dette møtet med Sigrid godt, og anbefaler gjerne boken videre.

Forlaget om handlingen:
Sommeren 1985 opplever Sigrid at hun endelig har fått større frihet. Den pleietrengende faren har fått sykehjemsplass,og barna lever sitt liv i hovedstaden. Men da Sigrid begynner å rydde ut av barndomshjemmet, oppdager hun at det nesten ikke finnes spor etter kvinnene i familien.
I de to foregående romanene om Sigrid utforsket Line Baugstø kvinners livsvilkår på seksti-og syttitallet. Bakteppet for Egne rom er åttitallet og den nyliberalistiske vendingen. Det er den individuelle friheten som gjelder, men Sigrid kan ikke løpe fra ansvaret for de andre. Romanene om Sigrid dreier rundt pliktfølelse og frihetstrang, fravær og tilstedeværelse, og hvordan relasjonene i en familie stadig er i forandring.


Frihet og relasjoner er hovedtema i denne romanen, og via karakterene i historien gjør Line Baugstø seg mange kloke betraktninger.

Romanen har to fortellerstemmer, Sigrid som er på min alder og den ene datteren Mari, som speiler morens tanker og holdninger på en fin måte. Historien er handlingsdrevet, med flere vendepunkter, som gir små spenningstopper.

Jeg likte spesielt godt besøkene Sigrid gjør seg, hos sin gamle senile far som nå bor på sykehjem. Hvordan hun forsøker å få faren til å huske ting fra hverdagen, men må gi opp og heller spørre ham om ting fra barndommen. I denne familien har flere familiemedlemmer forsvunnet på en eller annen måte, noe som danner grunnlaget for romanens tematikk.

Når Sigrid ser dødsannonsen til en tidligere ektemann i avisen, utløser dette et skred av tanker, og når venninnen sier at hun bør gå i begravelsen hans, kjenner hun at dette rokker ved frihetsfølelsen hennes.

Sigrid har to døtre, Marit og Tine. Det er Marit vi følger, for Tine har i historien rollen som "den forsvunne". Marit får sommerjobb som journalist, og ergrer seg over å bli satt på de snille og ufarlige "kvinnesakene".

Det er ikke tvil om at jeg relaterte mest til Sigrid og hennes utfordringer, og nettopp derfor fant denne delen av romanen mest spennende. Det vil bli interessant å lese omtaler av boken, og se om de yngre kvinnelige kanskje tenker annerledes enn meg.

Forlag: Oktober
Utgitt: 2019
Sider: 251
Kilde: Leseeks

9 kommentarer:

  1. En bok jeg nok vil like å lese. Hverdagsrealisme er alltid interessant. Får vente til den kommer på biblioteket.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn som jeg kjenner lesepreferansene dine, kommer du til å like denne :)

      Slett
  2. Denne kunne jeg tenke meg å lese, men min kronologiske hjerne sier at jeg bør begynne med første boken slik at man får følge hovedpersonen etter hvert som hun vokser til. Jeg har første boken liggende så kanskje en eller annen gang i løpet av året :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror det er best for deg å lese de to andre bøkene først ja. Dette er din stil, og bøkene er forholdsvis rasklest, så det er bare til å hive seg rundt :)

      Slett
  3. Jeg har Fører av folkevogna her, enda ulest, så jeg får nok starte med den siden serien virker interessant.. 70 og 80-tallet, er jo artig å lese om, mimre tilbake..for oss som levde da, som døtre, barn, tenåringer, unge voksne..

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn mimring er gøy. Jeg har akkurat kommet hjem fra Hordaland teaters forestilling Heim, hvor vi har mimret oss gjennom tiden 1975-1985, med flott musikk :)

      Slett
    2. Ja, det er det.. Og jeg har nettopp kommet fra kino og sett Gloria Bell- om en moden dame som går på byn og danser etter 70-80-takksmusikk. Fikk lyst til å dra på byn jeg og for å danse igjen, men det finnes ikke plasser for oss 50+ å danse lenger ..

      Slett
    3. Herlig film! Enig med deg, dansing må vi til utlandet for å få gjort :)

      Slett