Forlaget om handlingen:
Man kan jo ikke bare dø når ting fremdeles er så uavklart, tenker Katharina, som nylig har oppdaget «noe» i brystet. Ingen vet om det, og det er bra, for denne helgen skal alt være som vanlig - for siste gang.
Og så utfolder kaoset en ordinær fredag seg. Men mens Katharina tar seg av en avskåret tommel, slukker brann i tørketrommelen og forbereder seg på et følelsesmessig utfordrende besøk, smuldrer meningen med det hele opp for henne, og de store spørsmålene melder seg.
Har livet blitt som hun ønsket? Hvordan har hun håndtert morsrollen, kjærligheten, lidenskapen for musikk? Idet dagen nesten er over, bestemmer Katharina seg for å dele hemmeligheten på en måte som kommer overrumplende på de fleste - inkludert henne selv.
Det som jeg trodde skulle bli en "trettenpådusinet" bok, ble noe helt annet, for denne romanen bød virkelig på mye. Den traff meg med tematikken, både når det gjaldt skildringene av datteren Helli på elleve år som har ADHD og av de feministiske spørsmålene som belyses underveis.
Handlingen er kronologisk og utspiller seg, som tittelen antyder over en dag. Vi tar allikevel del i hendelser og møter som har skjedd i fortiden, etterhvert som vi blir kjent med Katharina og de rundt henne. Historien begynner med en ganske krakilsk skildring av hverdagen med stakkars Helli. Jeg begynte å bli temmelig utslitt av å bivåne alt dette som Katharina måtte gjennomgå, for å rydde opp i kjølvannet av datteren. Jeg pustet lettet ut når hun fikk plassert henne hos venninnen, og fokus ble dreid over på noe annet.
I fortsettelsen senkes tempo, og det handler mer om hvordan Katharina, og andre kvinner agerer og reagerer på utfordringer som kastes deres vei i livet. Hovedpersonen vår må forholde seg til det sære naboparet, hun beroliger søsteren på telefonen og treffer sønnens nye kjæreste som er til forveksling lik Barbie. Vi får høre om naboen Heinz sin homeopatipraksis, og om hvordan mannen Costas taklet det å miste jobben. Den røde tråden som knytter sammen alle disse relasjonene er musikken, som er det ene som definerer Katharina som egen person. En annen retningsviser er "det", som følger handlingen som en skygge, som kun i sluttfasen blir et tema i seg selv.
Cici Henriksens flotte innlesning var med på å gjøre denne lytteopplevelsen til en av de beste på lenge. Romanen ble "lest" i kjølvannet av Kvinnedagen, så at tematikken svingte innom ting som Marta Breen belyste i sin Om muser og menn, gledet meg.
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2019
Spilletid: 7:38
Kilde: Lytteeksemplar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar