Forlaget om boken:
Etter eit hektisk tiår i hovudstaden tek Agnes Ravatn mann og baby med seg frå Frogner og flyttar til den vesle vestlandsbygda Valevåg for å roe ned i permisjonstida.
I eit forfalle småbruk utan Internett, omkransa av skog, fjell og sauer, milevis unna kulturandedammen i hovudstaden, snirklar dagane seg sakte forbi for den vesle familien. Kveldane går med til å drikke vin og samtale med den næraste naboen: vennen og forfattarkollegaen Einar Økland.
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2017
Sider: 95
Utgitt: 2017
Den forrige boken jeg leste på nynorsk, nærmest kavet jeg meg gjennom, så det var en fryd å sette seg ned med Agnes Ravatns nye bok. Jeg nøt språket, innholdet og den tørre humoren og hadde en lesestund av aller beste sort.
Handlingen i denne lille boken flyter godt, til tross for at opprinnelsen skal være selvstendige essays, som har vært publisert hver for seg. Samtalene med Einar Økland er grundig flettet inn i handlingen, så det føles ikke som at hun intervjuer ham. Ikke er hun særlig personlig heller, så det at det handler om hennes eget liv, glemte jeg fort.
De flytter til denne hytten, som familien hennes har gjort alt de kan for å gjøre den beboelig før de kommer. Det eneste er internett som ennå ikke er installert, men det er rett rundt svingen. Hun er lykkelig, hun lager mat fra grunnen av, dyrker grønnsaker i hagen og trekker middagsmat opp av sjøen. Livet er godt på alle måter, men midt i alt dette fantastisk spør hun seg selv, "Hva er haken?" når skal denne lykkeboblen sprekke?
Einar Økland blir vi kjent med som en eksentriker, en som tar affære når urett har blitt gjort, en som kan kuppe turlagsturer, fordi han mener at det han vil vise deltakerne er bedre enn det som sto på planen.
Vi hører om fisketurer Agnes og Einar har sammen, om hans selvfølgelige tilnærming og hennes fomling. Det er morsomt, men også gjenkjennelig, og merkelig nok, selv om tankene som oppstår handler om å få til noe så enkelt som å fiske, er de lett overførbare til andre aspekter av livet.
Ravatn er innom flere tema i denne boken. Det er sjelden jeg ler høyt når jeg leser, men det skjedde flere ganger da jeg leste denne boken. Hennes fabuleringer rundt forskjellene på sjargongen, humoren og ironien på østlandet og vestlandet, er utrolig bra. Måten Økland blir tatt i mot som (den store) "Diktaren" når de tar en tur til storbyen Haugesund, og hennes tanker rundt både knekkebrødbaking og anskaffelser av skriveredskap.
Har du lyst på en liten pustepause mellom mursteinene, så anbefaler jeg deg å ta en titt på Verda er ein skandale. Jeg lover deg, du kommer til å gå neste dag i møte med et lurt smil om munnen ☺
*******
Det var den flotte omtalen på bloggen Beathes bokhjerte, som fikk meg på nye tanker om å lese denne boken, ta gjerne en titt innom henne!
Denne gleder jeg meg til. Jeg er også veldig glad i Ravatns bøker og synes jeg må få med meg det som kommer ut. Den er selvfølgelig satt litt til side nå som jeg leser Dinas bok og har tenkt å lese alle de tre som kommer før Den som ser før jeg begynner på den. Det er mange sider å lese, men jeg tenker som så at vi er heldige som har historien så friskt i minnet når vi begynner på Den som ser. Det har jo ikke de som leste dem for lenge siden :-) Ha en fin søndagskveld, Tine!
SvarSlettRavatn er konge! Det har du helt rett i, men det går alt for seint med meg, for det blir for lite lyttetid :)
SlettSå kjekt at du likte denne,Tine! :-) Storkoste meg jeg også. Har ikke testet knekkebrødene men det skal jeg definitivt. Jeg er veldig spent på hvilken nynorsk bok du slet deg gjennom...?
SvarSlettTusen takk for link og fine ord :-)
Nå har jeg lagt inn link til "den forrige boken" :) Tror sannelig jeg skal bake knekkebrød i dag, og prøve Agnes sitt supertips :)
SlettDenne likte jeg veldig godt. Hun er fornøyelig. Fikk lyst til å ta frem ei diktsamling av Einar Økland jeg har liggende her i flytteeskene et sted..
SvarSlettJeg har aldri lest noe av Økland, må se å få tittet litt nærmere på ham :)
Slett