Guden av Jørgen Jæger - en frittstående fortsettelse av serien

Endelig! Det tror jeg at jeg hadde sagt om han hadde kommet med bøker annenhver måned, for krimserien hans fra Fjellberghavn er en av mine store favoritter. Dette er den tiende boken i serien om lensmann Ole Vik, men i stedet for å bli lei, blir jeg bare mer og mer glad i denne karen.

Forlaget om boken:
Det er fullt av folk på torget i Fjellberghavn når ordfører Janne Wold går på talerstolen fulgt av politistasjonssjef Marte Mellingen. Midt i folkemengden roper en skingrende
stemme: «Allahu akbar!» etterfulgt av tre skudd. På scenen står ingen oppreist, og samtidig starter en serie med godt planlagte bankran.
Det blir noen svært dramatiske døgn for politioverbetjent Cecilie Hopen der hun jakter på gjerningsmenn med begjær som vanskelig kan kontrolleres. I de mørkeste skygger
trekker en anonym person i trådene. Han er Guden.

Forlag: Juritzen

Utgitt: september 2017

Sider: 491

Kilde: Leseeksemplar

Tro meg, setter du deg ned med Guden så får du ikke gjort noe annet på noen timer, for mer fengslende krim skal du lete lenge etter.
Igjen har Jørgen Jæger pønsket ut et originalt plott, som jeg ikke fant ut av før jeg fikk løsningene rett i fleisen. På det tidspunkt var jeg kommet helt til slutten av boken, jeg hadde høy puls og regelrett verket etter å få vite navnet på drapsmannen og denne "Guden".

Stakkars Cecilie, da forrige bok sluttet hadde hun akkurat kommet seg tilbake på jobb igjen, og så blir dette kastet hennes vei. Heldigvis tar hun utfordringen på strak arm, og med hjelp av blant andre den kule politibetjent Jostein Vågenes og stilige Petter Engh fra Kripos, greier de å finne ut av hvem som var ansvarlig for skytingen på torget.

Følgere av serien om lensmann Ole Vik i Fjellberghavn, vet at Ole Vik ikke lenger er lensmann, men han er absolutt tilstede i handlingen allikevel. I denne boken får han et etisk dilemma å hanskes med, ettersom informasjon som har tilkommet ham fortrolig, må og bør gies videre til Cecilie Hopen og hennes etterforskning. Med Ole Vik får vi også den "myke" delen av historien, siden han blir nødt å ta seg av kjærestens barn, når hun er midlertidig satt ut av spill.

Jeg skal holde meg fra å referere for mye fra handlingen, for jeg vil ikke røpe noen av de mange spenningstoppene underveis, historien er flettet nennsomt sammen av handlingstråder som er synlige fra begynnelse til slutt. Boken har en primærhandling, men flere tema dukker opp, som torpedovirksomhet, spilleavhengighet, illegal organhandel og radikalisering.

Jæger skriver helt sånn som jeg liker det. Få følelsesmessige utbroderinger, kun et hint av romanse her og der, han har godt karakterer med personlighetstrekk, men uten de lange bakgrunnshistoriene. I tillegg er det bånn pedal med action fra begynnelse til slutt. Alt henger sammen og handlingen føles troverdig, kanskje med unntak av at alt dette skjer i fredelige lille Fjellberghavn, men det får vi ta med en klype salt☺

Er du engstelig for blod og gørr så kan du slappe helt av, det er det ingenting av i denne boken. Etterforskningen blir aldri kjedelig å følge med på, for de blir hele tiden avbrutt av nye utfordringer. En kidnapping, en torpedo "in deep shitt", mennesker forsvinner og andre dukker opp igjen. Også seiler det en luxus yacht langs kysten av Norge, en type båt jeg har sett i Bergen mange ganger - jeg lover deg, neste gang jeg ser en sånn båt kommer jeg til å få hjertebank!


Måten jeg slukte boken på, uten å få noe i halsen, sier meg at dette er kvalitetskrim av aller beste sort, så jeg stusser ikke på å anbefale den videre!!